EU-kommisjonen ønsker som kjent at det skal etableres en indre, digitalt marked i Europa hvor kjøp og salg av varer og tjenester på tvers av landegrensene skal kunne gjøres langt enklere i enn i dag, både for kunde og leverandør.
I går kom kommisjonen, med kommissærene Andrus Ansip og Věra Jourová i spissen, med to forslag til hvordan e-handelen over landegrense kan økes. I dag er det bare 12 prosent av forhandlerne i EU som selger varer og tjenester via nettet til kunder i andre EU-land, mens tre ganger så mange tilbyr netthandel i sitt eget land.
Digitalt innhold
Det ene direktivforslaget handler om leveranser av digitalt innhold. Ansip har lenge tatt til orde for at abonnementer på strømmetjenester må kunne brukes på tvers av landegrensene.
_logo.svg.png){kind=logo}
– Folk som lovlig kjøper innhold – film, bøker, fotballkamper, tv-serier – må kunne ta dette med seg uansett hvor de reiser i Europa, sier Ansip til BBC News.
Men forslaget omfatter ikke bare en «grenseløs» rett til å se for eksempel Netflix i ethvert europeisk land man måtte besøke, men også en harmonisering av andre forpliktelser og rettigheter i forbindelse med handelen. I mange EU-land finnes det ingen spesifikk lovgivning som dekker kontrakter knyttet til digitalt innhold.
– Når du laster ned en film eller sang, må den kunne spilles av. Dersom dette ikke er tilfellet, bør du kunne avslutte kontrakten og få pengene tilbake. Dagens forslag gir mer rettigheter til forbrukerne på nettet. De gir dem mulighet til å nyte godt av produkter og tjenester, med full fortrolighet, fra andre EU-land, sier Ansip i en pressemelding.
Ingen klagefrist
Dersom den digitale varen slutter å fungere, skal kunden kunne be om at dette utbedres eller om å få (deler av) beløpet tilbake. Det skal ikke være noen tidsfrist knyttet til en slik klage, siden digitale varer ikke er utsatt for slitasje. Det skal ikke være opp til kunden å bevise at en defekt eksisterte da varen ble levert. Leverandøren må tvert imot bevise at dette ikke er tilfellet.
Kunder skal kunne si opp langtidskontrakter og kontrakter hvor det gjøres blir gjort store endringer av leverandøren. I de tilfellene hvor en kunde har mottatt digitalt innhold eller tjenester mot å utlevere personlige data, må leverandøren slutte å bruke disse dataene dersom kontrakten avsluttes.
Fysiske varer
Det andre direktivforslaget handler om salg av fysiske varer på tvers av landegrensene. I dag må nettbutikker som sender varer til andre land, forholde seg til svært mange ulike regelverk. Dette gjelder blant annet reklamasjonstiden hvor det er selgeren som har bevisbyrden, foreslås nå økt til to år i alle EU-land. Dette gjelder også ved kjøp av brukte varer.
Kundene vil kunne heve kjøp også ved mindre defekter, dersom selgeren ikke greier å erstatte eller reparere varen. Kunden vil ikke måtte informere selgeren om defekter innen en viss tidsperiode, noe som er vanlig i enkelte EU-land.
Selv om dette gir forbrukerne flere rettigheter, mener kommissærene at også virksomhetene vil tjene på en slik harmonisering av regelverkene.
– Virksomheter, spesielt de minste, kan med lavere kostnader vokse over grensene med et felles sett med EU-regler i stedet for et lappeteppe av nasjonale lover, sier Ansip i pressemeldingen. Ifølge EU koster det en bedrift i gjennomsnitt 9000 euro for å tilpasse virksomheten til kontraktsloven i hvert av EU-landene den ønsker å begynne å selge i.
Enklere for alle parter
– Dagens forslag gi forbrukere fortrolighet til å handle på tvers av grensene og tilbyr forenkling for virksomhetene, spesielt de små og mellomstore som selger til Europa via nettet, sier Jourová, som er kommissæren med ansvar for blant annet justis og forbrukere, i pressemeldingen.
– Internett har opphevet teknologibarrieren til et indre, digitalt marked. Med de digitale kontraktsforslagene ønsker vi å oppheve de juridiske barrierene. Harmonisering av kontraktsmessige rettigheter på tvers av EU vil forenkle leveransene av både digitalt innhold og varer på tvers av Europa. Forbrukere vil dra nytte av enklere og moderniserte regler, virksomheter av mer juridisk pålitelighet, samt billigere og enklere måter å utvide aktivitetene deres på. Dette vil i sin tur gir forbrukere flere valgmuligheter, til konkurransedyktige priser, sier Jourová.
