Rune Foshaug, Avdelingsdirektør Avd. Forskning, innovasjon og digitalisering i NHO. (Bilde: Martin Uteng)

– Offentlige penger skal brukes effektivt. Ferdig snakka!

NHO mener Innovasjon Norges «Drømmeløftet» er et godt dokument.

Denne kronikken er skrevet av Rune Foshaug, som er avdelingsdirektør i NHO, avdeling for forskning, innovasjon og digitalisering. 

Det har i lang tid vært en populær idrett å kritisere Innovasjon Norge, og kritikken i kjølvannet av Drømmeløftet er intet unntak. Det er bra det er debatt om offentlig pengebruk. Offentlige penger skal brukes effektivt, dvs. med minst mulig sløsing og størst mulig effekt. Ferdig snakka! Det gjelder offentlig penger generelt og det gjelder penger som skal stimulere til innovasjon.

NHO mener Drømmeløftet er et godt dokument, og vil gi IN ros for å trekke frem seks overordnende mulighetsområder med utgangspunkt i utfordringene verden står overfor relatert til klimautslipp, befolkningsvekst, urbanisering og knapphet på naturressurser og så videre. NHO deler INs syn om at innovasjonspolitikken må gis en nasjonal retning innenfor områder der Norge har naturlig fortrinn, og at det ligger store markedsmuligheter der norsk kompetanse, teknologi og naturressurser møter verdens utfordringer og behov.

Så kan det selvfølgelig alltids diskuteres om de seks områdene som IN har plukket ut er de rette områdene. Det er uansett ikke tvil om at Norge har gode forsknings- og kompetansemiljøer og lange tradisjoner innenfor både havrommet, inkludert bioøkonomi og innenfor energi. I tillegg har vi lange tradisjoner og internasjonalt fotfeste i en rekke industrigrener, og det finnes helt klart også andre områder der Norge har gode forutsetninger for å skape innovasjon og arbeidsplasser.

Vi bør satse på muliggjørende teknologier

I tillegg til å peke på noen hovedområder der Norge har spesielt store markedsmuligheter, mener NHO det er sentralt også å satse på såkalte muliggjørende teknologier, det vil si teknologier som er kunnskaps- og kapitalintensive og som gjennomsyrer prosess-, produkt- og tjenesteinnovasjon i hele vår økonomi, for eksempel mikro- og nanoelektronikk, bio- og nanoteknologi, IKT/programvare og avanserte materialer. Disse teknologiene gir grunnlag for mange andre teknologier, kan anvendes på tvers av sektorer, og bidrar gjennom avanserte produksjonsmetoder til å redusere kostnader og til å skape nye forretningsmodeller.

Kombinasjonen av å satse på områder der Norge har sterke nærings- og kompetansemiljøer, med en satsing på muliggjørende teknologier, vil bidra til at Norge som et høykostland også i fremtiden kan skape markeder for norske produkter og tjenester.

Et annet viktig aspekt som Drømmeløftet legger vekt på er at Norge trenger en eksportstrategi. NHO er enig i dette, og vi tror derfor mer av de offentlige virkemidlene innenfor forskning og innovasjon må rettes inn mot å øke eksporten. For å få til dette kan virkemidler med større omfang og økonomisk volum kanskje være en vei å gå. Å innrette virkemidlene slik at norske miljøer i enda større grad samarbeider med ledende miljøer internasjonal, kan være et annet grep. Å ha risikoavlastningsordninger som gir tilstrekkelig løfteevne kan også være et grep. NHO mener debatten fremover i større grad må diskutere konkrete forslag for å realisere gode intensjoner og målsettinger.

Innovasjonspolitikken må gjennomsyre alt

NHO deler også synet som fremkommer i Drømmeløftet om at innovasjonspolitikken må favne bredt og på tvers av ulike politikkområder. Innovasjon er ikke en sektor eller ett politikkområdet, men må gjennomsyre alle politikkområder; dvs. alt fra utforming av skatter, lover, reguleringer, offentlig tjenesteyting og kompetanse. Her er min påstand at Norge har en lang vei å gå. Det offentlige mangler en kultur for å tenke næringsliv og jobbskaping når det utformer politikk. I den grad IN og Drømmeløftet skal kritiseres for noe, så er det ikke å ha gitt klare nok råd til regjeringen på hvordan den brede innovasjonspolitikken skal innrettes for å stimulere til innovasjon i hele bredden av næringslivet.

NHO gir Drømmeløftet gode skussmål, og ser frem til Drømmeløftet 2.0 der betydningen av konkurranse på like vilkår, deregulering, innovative offentlige anskaffelser og vekstfremmende skatter og lover analyseres og settes inn i en innovasjonspolitisk sammenheng.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)
Til toppen