Kulturrådet forbereder seg på e-bøker…

… og er svært opptatt av hvordan hindre piratkopiering fra framtidens e-bokbibliotek.

Norges kulturråd (NKR) har i dag publisert rapporten E-boka og innkjøpsordningene: Statusrapport og vurderinger (pdf). Rapporten er skrevet av Morten Harry Olsen. Olsen er medlem av Kulturrådets Faglig utvalg for litteratur, og har i kraft av dette vervet siden 2005 hatt et overordnet ansvar for å følge den digitale utviklingen i bokbransjen. Kulturrådet har tidligere behandlet e-boka og innkjøpsordningene i et seminar i Oslo i september i fjor.

Forfatteren understreker at innholdet «må betraktes som svært datostemplet», og at det følgelig dreier seg om en «rapport» og ikke en «utredning». Dokumentet er for øvrig på 55 sider.

En premiss for rapporten er at e-bøker kommer, og at alle aktører må forberede seg nå. Innkjøpsordningene for bøker – Norge har hele fem slike – spiller en avgjørende rolle for økonomien til forlag, forfattere, bibliotek og bokhandlere, og Kulturrådet må følgelig finne ut av hvordan de skal fungere i overgangen fra papir til digitale medier.

Øyeblikksbilde
Rapporten er interessant lesning, fordi den gir et øyeblikksbilde av statusen til alle norske e-bokrelaterte prosjekter, og skisserer hvordan innkjøpsordningene kan tenkes lagt om. Den summerer opp ulike løsninger på problemstillinger rundt fildeling og kopisperre i forhold til de to rollene som «konsumentene» – leserne – har, det vil si som lånere med gratis tilgang til innholdet fra et bibliotek, og som kjøpere med behov for et eksemplar de kan flytte mellom ulike typer apparater. E-bøker kan, som kjent, leses på lesebrett, pc, mobiltelefon, spillkonsoll og så videre. Hvilke muligheter skal en kjøper ha til å låne ut sitt private eksemplar?

Olsen gir innsikt i resonnementene som ligger til grunn for løsningene i BS Weblån, et system for digitalt utlån utviklet av Biblioteksentralen i samarbeid med den tyske biblioteksentralen og selskapet DiViBib GmbH. BS Weblån er et pilotprosjekt i kommunene Oslo, Trondheim, Stavanger og Ski, og opererer med en streng eksemplarstyring av utlånene: Hvis et bibliotek har fått åtte lisenser til en e-bok, kan det bare gis tilgang til åtte låntakere. Først når en lisens blir «ledig» – ved at en låntakers kopi slettes eller autodestrueres – kan neste leser i køen slippe til.

Absurd tenking
I dette systemet brukes altså langt sterkere kopisperring og lisenskontroll enn i noe opplegg fra kommersielle aktører innen musikk, film eller video. Man havner i den tankevekkende situasjonen at teknologiens iboende evne til ubegrenset kopiering – til å tilfredsstille lesernes behov – strupes fordi man ønsker å bevare det samme «eksemplar»-begrepet som nødvendigvis hefter ved fysiske gjenstander. Man får håpe at Olsens blottlegging av denne absurde situasjonen får Kulturrådet til å ta noen grep.

Rapporten understreker da også at bokbransjen må inn i den bredt anlagte utredningen av fildeling, kopisperrer og rettighetshåndtering av digitalt innhold som alle partier så iherdig krevde i forkant av stortingsvalget i september.

Merverdiavgift på e-bøker
Olsen klargjør at regjeringspartnerne Arbeiderpartiet og SV er årsaken til dagens meningsløse situasjon der man betaler merverdiavgift (i rapporten kalt «moms») på en e-bok, men ikke på den samme boka framstilt på papir. Som umiddelbart tiltak forlanger han «likebehandling mellom papirbok og e-bok», og ber Kulturrådet være en pådriver for å få det til.

Rapporten peker på den manglende standardiseringen av e-bøker, og slår fast hvorfor det ikke kan aksepteres at e-bøker låses til formater eller plattformer – les Amazon.coms lesebrett «Kindle» – som ikke er allment tilgjengelige.

Klimaet er et velkomment innslag i rapporten til Kulturrådet. Olsen peker på hvordan bokbransjen har gjort seg mer og mer til miljøversting de siste årene, fordi stadig flere bøker produseres langt unna der de selges. Dette sitatet er interessant:

Selskapet Cleantech Group har nylig publisert en rapport som viser at et Kindle-lesebrett blir miljønøytralt i fht. papirbøker ved 22–23 bøker, hva CO2-utslipp angår. Fra det punktet er miljøregnskapet positivt. NHO Grafisk – som riktignok er en sterk interessent i spørsmålet – har imidlertid fremlagt en studie gjort av et svensk analysefirma, som konkluderer med det motsatte. Ytterligere og mer uavhengige studier må til for å konkludere med autoritet.

Det mangler dessverre kildehenvisninger til disse studiene.

Den viktigste kjensgjerningen som Olsen berører, gis allerede i rapportens innledning: «De fleste aktører i bokbransjen, kommersielle så vel som offentlige, kan sies å famle i mørket; de er da heller ikke sene om å innrømme det.»

Musikkbransjen, og langt på vei også filmbransjen, prøvde å demme opp for nettbasert distribusjon av digitalt innhold gjennom uhemmet tiltro til kopisperrer, urealistiske lover og vanvittige erstatningskrav mot enkeltpersoner. De har hittil endt opp uten tilpasset forretningsmodell, og med et antagonistisk forhold til sine ivrigste konsumenter. Inntil videre virker de henvist til et ynkelig sidespor hvorfra de trygler andre bransjer om å ordne opp.

Olsens rapport gjenspeiler hvordan den norske og den internasjonale bokbransjen manøvrerer for å unngå å komme i samme posisjon. Det er å håpe at hovedaktøren, Leseren, som kunne fått større plass i rapporten, deltar i den videre debatten.

I sin videre behandling av fildeling og kopisperrer, uansett om det er for bibliotek eller for salg, må Kulturrådet forholde seg til at deler av den internasjonale bokbransjen står farlig nær ved å havne i samme grøft som musikkbransjen: Ifølge Forbrukerrådet bryter avtalevilkårene for lesebrettet Kindle «fundamentalt med rettigheter som er selvsagt i norsk rett».

Kulturrådet må også diskutere de prinsipielle invendingene mot kopisperrer som blant annet Elektronisk Forpost Norge (EFN) uttryker. Foreningen foreslår at bokbransjen avsverger DRM-systemer (systemer som håndhever opphavsrett til digitalt innhold) og peker på at likestilling mellom e-bøker og papirbøker ikke bare handler om merverdiavgift. Den handler også om at Leseren får samme rettslig status og rettigheter ved kjøp av e-bøker som når de kjøper papirbøker. Til det kreves en endring i Forbrukerkjøpsloven, noe Olsens rapport ikke nevner.

    Les også:

Til toppen