.jpg){kind=small}
På Legelisten.no kan du finne og legge ut anonyme vurderinger av leger og tannleger. Målet er å gjøre det enklere for folk å finne en god fastlege eller annen behandler.
Legeforeningen har reagert på nettsiden, og mener Legelisten.no ikke har rettslig grunnlag til å behandle personopplysninger eller registrere og publisere subjektive vurderinger av helsepersonell på nett.
Tirsdag denne uka falt dommen i høyesterett. Det var ingen støtte å finne for legeforeningen. Hensynet til forbrukerne veier tyngre enn hensynet til legenes personvern.
Avgjørelsen setter presedens for tolkningen av GDPR.
Ønsket reservasjonsrett
Legelisten.no er en norsk tjeneste som ble lansert allerede i 2012. Mange fryktet at nettstedet skulle renne over av negative kommentarer om norske fastleger, men en uavhengig analyse i 2014 viste at legene tvert imot fikk mye ros.
En del leger og tannleger opplevde likevel å få svært negativ omtale på nettstedet.
I 2015 valgte en tannlege, å be Datatilsynet vedta at alle opplysninger om henne skulle slettes. Datatilsynet avslo, og tannlegen tok saken videre til personvernnemnda. Personvernnemnda opprettholdt avslaget.
Flere klager fulgte og i 2019 valgte Legeforeningen å gå til sak mot Personvernnemda. De ville at legene skulle ha reservasjonsrett, og slippe å få pasientenes vurderinger av service og kommunikasjonsferdigheter publisert på nett.
Legeforeningen mente at Legelisten.no ikke hadde behandlingsgrunnlag i henhold til artikkel 6 i GDPR for å behandle opplysningene.
Etter å ha tapt i både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett, tok Legeforeningen saken helt til Høyesterett.
_logo.svg.png){kind=logo}
Det var heller ingen støtte å finne for Legeforeningen der. Høyesterett slo fast at personvernnemndas vedtak var gyldig.
Det betyr likevel ikke at saken var enkel.
Varslet i 2020: Nå må Politiets IT-tjeneste rydde opp
Allmenn interesse veier tyngre enn personvern
Første ledd i artikkel 6 i GDPR slår fast at behandlingen av personopplysninger bare er lovlig dersom den oppfyller minst ett av seks opplistede krav.
I saken om legelisten.no var derfor spørsmål om hvorvidt «behandlingen er nødvendig for formål knyttet til de berettigede interessene som forfølges av den behandlingsansvarlige eller en tredjepart, med mindre den registrertes interesser eller grunnleggende rettigheter og friheter går foran og krever vern av personopplysninger.»
Enkelt sagt måtte retten ta stilling til om hensynet til forbrukerne av helsetjenester veier tyngre enn behovet for å beskytte helsepersonellets personvern.
Interessene retten oppfattet som «berettiget» var både pasientenes ytringsfrihet, forbrukerinteresser, konkurransehensyn og muligheten for bedre helsetilbud.
Samtidig trekker dommen frem at negative kommentarer kan være svært belastende.
Kommentarer som «Elendig lege. Arrogant og iskald. Totalt blottet for menneskelighet.», kan følge legene på nett, og være belastende for legen som privatperson og for deres nærmeste familie.
Retten anerkjente også at anonyme negative kommentarer kan ha sitt utspring i at pasientene ikke fikk det som de ville, når legen fant sykemelding eller sterkere smertestillende unødvendig. Legeforeningen har gitt utrykk for frykt for at leger kan dele ut goder pasientene ikke har rett på, i frykt for negative omtaler.
Det er likevel ikke nok til å veie opp mot den viktige funksjonen Legelisten.no fyller, mener Høyesterett.
«Høyesterett foretok en avveining av de berettigede interessene som Legelisten.no ivaretar, opp mot helsepersonellets personverninteresser og kom til at Legelisten.no hadde behandlingsgrunnlag. Det ble særlig lagt vekt på at Legelisten.no er en viktig kilde for allmennheten til informasjon om tilbydere av helsetjenester.», heter det i dommen.
10.000 er behandlet med kunstig intelligens. Nå spres løsningen til flere sykehus
