Mini-bærbare er de beste skole-PC-ene

Bjørn Venn i Buskerud fylkeskommune mener Asus Eee er som skapt for elever.

Asus Eee er en bærbar PC på størrelse med en lærebok og med en vekt på rundt 1,1 kilogram. Den kommer til Norge i juni, og får en antatt listepris på 2550 kroner. Den norske lanseringen innebærer at spesialkonsulent Bjørn Venn i Buskerud fylkeskommune, kjent for sin innsats for fri programvare i skolen, har fått en vesentlig brikke på plass i sitt prosjekt Framtidens digitale læringsverktøy for norske skoler?.

Prosjektet har allerede sitt eget diskusjonsforum, og kommer i gang for alvor i løpet av våren. Den varer til 2010.

Venn sier seg frustrert over at skoleverket skal kjøpe Windows-PC-er i dyre dommer når det nå kommer massevis av små og rimelig Linux-baserte PC-er. I heftet der han presenterer prosjektet, er fokuset på Asus Eee. Men om noen måneder vil Asus få følge av alternative maskiner fra blant andre Dell, HP og Intel. Alt taler for at disse maskinene vil kunne leveres med ferdig installert Linux, i tillegg til OpenOffice.org og en rekke andre applikasjoner hentet fra åpen kildekode.

Digi.no fikk med seg Venns presentasjon av prosjektet på Friprog-konferansen Go Open tirsdag, og hans personlige synspunkter på hva slags PC som er best egnet for elever i norsk skole.

Venns første poeng er at det er enorme beløp å spare.

– I Buskerud må vi ut med 5000 kroner per PC. Asus kommer på 2500 inklusiv moms. Vi bruker 100 millioner på PC-er i Buskerud. Dette beløpet kunne vært halvert ved å satse på Asus i stedet. I praksis ville besparelsen vært langt større. 2500 kroner er gatepris. Ved storinnkjøp bør vi kunne få prisen ned til mellom 1500 og 2000 kroner.

Venns andre poeng er at tradisjonelle bærbare PC-er er tunge og ikke så veldig robuste.

– De går lett i stykker, og elevene får belastninger, spesielt i dag når moten tilsier at man skal skulderveske. Jeg spør: Ville elevene likt en liten og lett PC? Ville skoleeierne likt det? Svaret gir seg selv.

Venns tredje poeng dreier seg om IT-kunnskap og kreativ bruk.

– Skolen i dag fremmer ikke kunnskap og kreativitet innenfor IT. Vi lærer den voksende slekt at IT er lik Microsoft.

Slik situasjonen er i dag, er skolene nødt til å forby og hindre elevene fra å installere programvare selv. Venn mener det hører med til allmennutdanningen å lære seg slikt.

– Utdanningssektoren vil gjerne gi elevene denne muligheten. Fri programvare kan løse dette problemet. Ubuntu løser dette.

Venn viser til at Linux-distribusjonen Ubuntu har et bibliotek der applikasjoner i åpen kildekode ligger ferdig for nedlasting og installasjon.

– Her kan elevene lære å finne fram til applikasjoner for å løse sine behov, installere dem og prøve dem ut i praksis. Det er kreativ bruk av IT, i langt større grad enn å være begrenset til verktøyene som allerede finnes på skole-PC-en.

Venn er spesielt imponert av utvalget innen kunstnerisk programvare. Som eksempel viser han til Rosegarden, et komplett verktøy for lydredigering og musikk, med blant annet sequencer med notebasert grensesnitt.

– Jeg vil også stille spørsmålet om hvorvidt fri programvare kan bidra til å øke interessen for data og realfag i utdanningen etter videregående. Offentlige og private organisasjoner averterer ofte etter kompetanse innen friprogramvare som PostgreSQL. Hvordan skal vi få tak i slike folk i Norge?

Venn presiserer at prosjektet «Framtidens digitale læringsverktøy», som han er koordinator for, dreier seg om å prøve ut små bærbare PC-er generelt, uavhengig av operativsystem, og at mye går ut på å utvikle en teknisk løsning for å ta i bruk slike små PC-er.

– Det handler mest om infrastruktur: Den må gjøres i stand til å håndtere Linux-baserte PC-er. Vi har en del å lære av Møre og Romsdal, der de har utviklet en infrastruktur som lar enhver elev ta med seg sin egen PC i klasserommet, uansett om den har Mac OS, Linux eller Windows. I Buskerud kan vi i dag bare støtte Windows.

    Les også:

Til toppen