UMS har utviklet en mobilapp i samarbeid med svenske HLR-rådet som kan varsle brukere som befinner seg i nærheten av noen som plutselig har fått hjertestans. Selskapet håper at noe tilsvarende også kan tilbys i Norge. (Bilde: UMS)

Unified Messaging Systems

Mobilapp kan redde hundrevis av liv i året

Men norske UMS opplever at det er vanskelig å bli profet i eget land.

OSLO/HELSFYR (digi.no): Norske Unified Messaging Systems (UMS) har i samarbeid med blant annet HLR-rådet i Sverige utviklet en smartmobilapp som man håper skal kunne bidra til å redde flere hundre menneskeliv i Sverige hvert år. Appen skal kunne bidra til at personer som plutselig får hjertestans, får livreddende behandling på et tidligere tidspunkt enn det som ofte skjer i dag.

Blant dem som ikke er innlagt på sykehus, er det ifølge svenske tall bare ti prosent som overlever en hjertestans, til tross for at det ofte er ganske enkelt å få hjerte i gang igjen dersom man har tilgang på en hjertestarter.

Overlevelsesraten ligger på omtrent 70 prosent dersom pasienten får behandling innen fem minutter, men den synker med omtrent ti prosent for hvert minutt som går etter dette. Det er langt ifra alltid at en ambulanse rekker fram på så kort tid.

Unik løsning: USA imponert over norsk app mot oljesøl 

Sentralt register

I Sverige finnes det minst 35 000 hjertestartere på offentlige steder. HLR-rådet eier et sentralt register over hvor disse befinner seg.

Tanken bak appen er å kunne varsle frivillige dersom de er i nærheten av en person som har fått hjertestans. På appen, som er tilgjengelig for både Android og iOS, vil brukeren se hvor pasienten befinner seg og hvor man kan finne de nærmeste hjertestarterne.

Dersom det er flere app-brukere i nærheten, vil et utvalg av disse bli varslet. Noen bes da hente en hjertestarter, mens andre bes skynde seg til pasienten. Systemet regner ut hvem som er de beste kandidatene basert på hvem som har den korteste ruten.

Brukerne kan via appen melde at de tar på seg oppdraget. Dersom ingen svarer, velges nye kandidater.

Før brukerne blir varslet, vil forløpet typisk være at noen ringer til et nødnummer og oppgir hvor pasienten befinner seg. Nødsentralen vil da kunne definere en sirkel rundt posisjonen til pasienten og varsle app-brukerne som befinner seg innenfor denne sonen. 

Flaks? Nå er faktisk mobilnettene mer stabile

Grov posisjonering

Morten Seliussen, direktør for mobile tjenester i UMS, forteller til digi.no at posisjonen til appbrukerne er basert på informasjon fra operativsystemet til smartmobilen. I utgangspunktet brukes grov posisjonering, men når varslingen først skjer, vil også mer nøyaktig posisjonering aktiveres.

Personvernet rundt dette er som vanlig et spørsmål om forholdet mellom kostnad og nytteverdi.

– Når brukerne tar bruk appen, aksepterer de at de er med i en slik sentral oversikt, sier Seliussen.

Hjertestansappen til UMS - varsling vises.
Slik kan brukeren av hjertestansappen se både den nærmeste hjertestarteren og pasienten befinner seg. Bildet viser Android-utgaven av appen. Bilde: Google Play
– Man deler litt på posisjonsdataene, men disse er lagret i en kryptert database. Algoritmen som brukes, ligger i en sentral server som nødsentralene har tilgang til.

Siden lanseringen for knapt to uker siden, har trolig 5-6 tusen tatt i bruk appen.

– I Sverige er det stor interesse for å hjelpe. Folk reagerer virkelig når de får en slik alarm, sier Seliussen.

Analyse: Et angrep vil sette hele Norge ut av spill 

Oppkjøp

Opprinnelig var det selskapet CellVision, hvor Seliussen er en av gründerne, som fikk oppdraget om å lage appen. UMS fikk oppdraget med på kjøpet da selskapet kjøpte deler av CellVision i fjor.

Fra starten av var det planlagt en SMS-basert løsning, men dette ble forkastet da man innså at det var nødvendig å gi brukerne mer informasjon sammen med varslene, inkludert kartdataene.

UMS mener at teknologien som ligger til grunn for den svenske appen, som av historiske årsaker heter SMSlivräddare, kan brukes også i andre land.

Morten Seliussen, direktør for moible tjenester hos UMS.
Morten Seliussen, direktør for moible tjenester hos UMS. Bilde: Privat
 

Siste skanse: Her er redningen når alt annet kollapser 

Situasjonen i Norge

Også i Norge finnes det tusenvis av hjertestartere. Men de færreste vet nok hvor man finner en, til tross for at det også her til lands finnes en tjeneste for å lokalisere hjertestartere. Registeret drives av Apotek 1 i samarbeid med Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Men dette registeret er ikke fullstendig. Det er kun basert på bidrag fra frivillige brukere.

Seliussen antyder at det er behov for en tjeneste som er noe bedre kvalitetssikret. Ikke så rart kanskje, med tanke på at det i mange tilfeller står om liv.

– Ikke for å blåse det opp mer enn det trenger å være, for det er ikke «rocket science». Men det trenger blant annet posisjon, åpningstider på stedet, dato for siste service, og så videre, sier han. Norske Hjertestartere-tjenesten tilbyr en del av dette, men ikke alt.

Seliussen sier under møte med digi.no at han tror det vil være vanskelig å få det offentlige Norge til å sette i gang et slikt register, og at det trolig vil være lettest for kommersielle krefter å få dette til å bevege seg – gjerne i samarbeid med hjertestarter-leverandørene.

Politiske løfter

Men mandag kveld denne uken – noen timer etter at digi.no besøkte UMS – fortalte helseminister Bent Høye til TV 2 Nyhetene at regjeringen har startet arbeidet med å lage et kart over alle hjertestarterne i Norge. Han hadde dog ingen reell forklaring på hvorfor man har kommet lenger med dette i Sverige enn i Norge.

Seliussen viser derimot til at noe av det som har drevet tjenesten fram i Sverige, er et sterkt forskningsmiljø ved Karolinska Institutet.

– De har med et åpent sinn prøvd å dra inn teknologi for å se hva dette kan bety for å bidra til at flere mennesker overlever, sier han. Tidsskriftet New England Journal of Medicine publiserte tidligere denne måneden forskningsartikkel om blant annet effekten av den SMS-baserte løsningen.

Andelen av pasienter med hjertestans som fikk livreddende behandling, økte med 30 prosent i Stockholm på grunn av SMS-varslene. Nå håper man å kunne redde mellom 500 og 600 menneskeliv i Sverige per år med den nye appen.

En annen ting som må på plass i Norge, er et system for å utløse varslene. Det naturlige er nok at dette gjøres av AMK-sentralene.

– Heller ikke dette er noe hokus-pokus å få til. Men det har jo blitt gjort i Sverige, så vi kan komme med gode råd om hvordan dette kan gjøres, sier Seliussen.

Difi: For få øver på den digitale beredskapen

Litt flaut

I Sverige skal UMS også levere det nasjonale befolkningsvarslingssystemet, som driften sammen med 112-nummeret. Noe tilsvarende finnes ikke i Norge.

– Det er utrolig dårlig at man ikke har tatt i bruk slike systemer her, som ikke engang koster mye penger, når selv land som Hellas og Kambodsja velger å gjøre dette. Det er rett og slett litt flaut, og det er for sent den dagen det går virkelig ille, sier Espen Gylvik, administrerende direktør i UMS, til digi.no.

Krisevarsling i Norge og utlandet

Et kjent scenario er fjellpartiet Åkneset, som én dag vil rase ut i Geirangerfjorden. Den kommende filmen «Bølgen» er basert på dette scenariet.

Hvordan skal man få varslet alle som er i nærheten, også turister, i det raset skjer?

UMS har en fungerende løsning for dette, som digi.no har fått demonstrert av produktsjef Håkon Straume. I et enkelt webgrensesnitt kan man tegne et polygon i kart. Da får man en oversikt over hvor mange aktive mobiltelefoner det finnes i dette området. Man kan også se hvor mange av brukerne som har SIM-kort fra ulike land.

I systemet kan man da velge å sende et varsel per tekstmelding til alle mobilabonnementene, eller for eksempel en melding på norsk til de norske mobilabonnentene, på tysk til de tyske, fransk til de franske, og så videre, eventuelt på engelsk til alle de utenlandske.

Under demonstrasjonen kunne vi se at det var fire ganger så mange tyske mobilabonnenter enn norske mobilabonnenter i området rundt Geirangerfjorden.

Administrerende direktør Espen Gylvik og produktsjef Håkon Straume viser fram løsningen for utenlandsvarsling, LBAS.
Administrerende direktør Espen Gylvik (t.v) og produktsjef Håkon Straume foran UMS-løsningen for utenlandsvarsling, LBAS. Bilde: H.Brombach
 

Straume viste også fram en løsning hvor man kan se antallet norske mobilabonnenter i utlandet. Løsningen gjør det mulig å sende en melding til samtlige norske mobilabonnenter i et gitt land. Avsenderen vil få kvittering for meldingene som er mottatt.

I forbindelse med jordskjelvet i april i Nepal kunne UMS registrere at det var langt flere norske SIM-kort i bruk i landet, enn det opplysningene fra norske myndigheter om nordmenn i Nepal skulle tilsi.

I begge løsningene kan dette gjøres ved hjelp av noen få klikk i et webskjema. Ifølge Straume har UMS patenterte løsninger for å hindre at mobilnettene bryter sammen ved store utsendinger.

Nepal: Telekom-tiltak i kø etter jordskjelvet

Reiseforsikring

UMS-direktør Gylvik kaller utenlandsløsningen for en utvidet reiseforsikring, som kan brukes både før, under og etter kriser og katastrofer.

– For eksempel kan den brukes til å varsle norske turister på besøk i London om økt terrorfare i visse områder, sier Gylvik til digi.no. En annen mulighet er å spre informasjon til turister om hvor de bør henvende seg etter en katastrofe som jordskjelvet og tsunamien i Indiahavet i 2004.

Det er langt fra alle som tenker på å registrere seg som overlevende hos Utenriksdepartementet etter en katastrofe.

UMS samarbeider i dag med blant annet Indian National Centre for Ocean Information Services i Hyderabad, som etablerte National Tsunami Early Warning System i 2007.

LBAS, UMS-løsningen for varsling av mobilabonnenter i utlandet.
Flere av varslingsløsningene til UMS viser data om antallet mobilabonnenter innenfor geografiske områder. På bildet ser man antallet norske abonnenter i ulike europeiske land, men det er kun tall fra Telenor som er gjengitt. Bilde: H.Brombach
 

Gylvik sier videre at det å kunne varsle tidlig er like viktig som å få tilført forsyninger etterpå, og at mobiltallene gir et godt datagrunnlag ved en krise. Han mener det er dumt ikke å basere varslingsløsninger som dette på smartmobiler, som trolig er det mest distribuerte verktøyet som finnes.

Ifølge Gylvik og Straume er det også mulig å bruke systemet til å sende ut varsler på personnivå, men det avhenger av at brukerne har gitt en forhåndsgodkjennelse. Systemet kan også brukes til å lete etter folk, men kun i nødsituasjoner med godkjennelse fra politiet.

Utvalg: Kartlegger Norges digital sårbarhet 

Norske myndigheter

Gylvik sier at norske myndigheter har god kjennskap til også disse varslingssystemene.

– De har vært her og lånt systemene ved behov, for eksempel i forbindelse den arabiske våren og terrorangrepene 22/7 2011. Men vi kan ikke bare låne bort systemene våre gratis hver gang, sier han og etterlyser dermed en mer permanent ordning.

I april år fikk selskapet på kort varsel i oppdrag å sende meldinger til alle mobiltelefoner som befant seg i katastrofeområdet i forbindelse med beredskapsøvelsen Harbourex 15 i Oslo. Da gikk ikke alt helt som det skulle. Det gjorde det til gjengjeld under en øvelse i Ålesund uken etter.

Les mer: Kun halvparten ble varslet om katastrofeøvelse

Ukjent for mange

Gylvik, som kom til UMS i fjor, innrømmer at UMS nok er litt underkommunisert som et norsk teknologieventyr. Selskapet er nok ikke like kjent i Norge som Opera, Fast, Trolltech og Varnish, for å nevne noen nåværende og tidligere norske IT-selskaper med internasjonal appell.

Selskapet ble etablert allerede i 1997 for å tilby faksbaserte tjenester til blant annet shippingbransjen. Det var togulykken på Lillestrøm i 2000 med etterfølgende brann i tankvogner med propangass, som dannet grunnlaget for dagens virksomhet.

Etter ulykken ble UMS spurt av en forløper til dagens DSB om å utvikling en varslingsløsning.

«Viktig tweet»: Twitter vil gi deg nødvarsel 

Andre bruksområder

Men massevarsling fra lokale og nasjonale myndigheter i forbindelse med kriser, er langt fra det eneste potensielle bruksområdet for løsningene til UMS. Blant annet tilbys det et adressebasert system som er tatt i bruk av feiere, som da slipper å dele ut lapper i postkassene til folk.

Ifølge Gylvik er det også stor interesse for en campus-varslingstjeneste blant universiteter og høyskoler, som kan brukes både til varsling og generell informasjon.

Selskapet har også en rekke kommersielle kunder. Blant annet brukes tjenesten av Coop i forbindelse med tilbaketrekking av varer.

En potensiell tjeneste som systemet ifølge Gylvik også åpner for, er å knytte fysiske kredittkort til posisjonen smartmobilen til korteieren. Dersom kortet blir forsøkt brukt mer enn et gitt antall meter unna smartmobilen, blokkeres kortet. Så får en håpe at man ikke har glemt igjen mobilen hjemme den dagen man skal bruke kortet.

KraftCERT: Skal verne strømnettet mot dataangrep 

Kraftig vekst

Ifølge Gylvik er UMS i dag verdens ledende aktør innen kritisk varsling. Selskapet har 120 ansatte globalt, hvorav omtrent 50 ved utviklingsavdelinger i India. Hovedkontoret er i Oslo, men selskapet har også kontorer eller enkeltansatte i Bergen, Sandnes, Lom og Tromsø, samt i flere EU-land og i Nord-Amerika.

Ifølge Gylvik vil selskapet omsette for omtrent 125 millioner kroner i år, en vekst på 40 til 45 prosent sammenlignet med fjoråret. I 2013 omsatte selskapet, som ikke er børsnotert, for 77 millioner kroner.

Gylvik mener at veksten har noe med en modning innen teknologien å gjøre, og at man nærmer seg tuten av ketchupflasken. Mye har skjedd bare de seks siste månedene.

Han tror dette bare vil fortsette.

– Klimaendringer, pandemier og politisk ustabilitet blir ikke borte med det første, og idioter som står bak skyteepisoder og terror blir det jo bare flere og flere av, avslutter Gylvik.

Bare til tale: Nødnettet vurderer ordinært mobilnett til datatrafikk 

Til toppen