Aleksander Farsdad og eZ Systems tjener gode penger etter flere år med store gigantunderskudd.

Nå er friprog-selskapet eZ en pengemaskin

Etter å ha brent av 50 millioner kroner, er eZ-sjef Aleksander Farstad klar for å trykke penger.

Det er ikke lett å tjene gode penger på fri programvare, men det er mulig. Det har Skien-baserste eZ Systems nettopp klart, men det har tatt tid.

eZ Systems er et programvareselskap som lager publiseringssystemer. De deler ut både programvaren og kildekoden gratis til alle som vil ha den, og så tar de betalt for tilleggstjenester og salg av vedlikeholdsavtaler.

Selskapet ble stiftet i 2000, og i 2001 til 2003 kunne de skilte med små overskudd. Deretter har det vært noen år med dundrende underskudd.

I 2004 tapte de 3,8 millioner kroner, det ble redusert til 2,8 millioner i 2005 og i 2006 smalt det med et underskudd på hele 10,1 millioner kroner. Tallene for 2007 er ikke offentliggjort ennå, men det skal være snakk om cirka 20 millioner kroner i minus.

- Vi har holdt på i mange år, så det har tatt lang tid å finne ut av forretningsmodellen, sier Aleksander Farstad, administrerende direktør og gründer i eZ Systems.

digi.no har fått et intervju med ham i forbindelse med Open Nordic-konferansen eZ Systems arrangerte sammen med IKT-Norge og Friprog-senteret i Skien i forrige uke. Han ser både lettet og glad ut, og det er ikke uten grunn.

- Første kvartal er unnagjort med overskudd, og resten av året tjener vi penger. Vi kommer til å ha fem millioner på bunnlinjen i år, sier Farstad.

Det kunne vært mer, men eZ satser ikke på å maksimere overskuddet. Målet er å vokse alt det remmer og tøyler tåler.

- Vi styrer mot litt i pluss, resten investerer vi, sier Farstad.

Hvor lenge de vil kjøre ett slikt aggressivt løp har de ikke bestemt seg for, men det blir i hvertfall de nærmeste årene.

- Med fri programvare løper markedet forran oss - Vi kan ta et steg av gangen. Med fri programvare løper markedet forran oss, sier Farstad.

Det har ikke alltid gått av seg selv, og selv om markedet nå er veldig nysgjerrige på fri programvare, har eZ brukt store summer på å komme i en slik posisjon.

- Vi har investert cirka 50 millioner de siste årene i ny teknologiplattform og internasjonal ekspansjon og nå tjener vi endelig penger på det, sier Farstad til digi.no.

Nå nyter de godt av at de er godt kjent i markedet, og at stadig flere snuser på friprog-løsninger.

- Vi vokser omsetningen med 50 prosent, men den underliggende veksten er egentlig på flere hundre prosent, sier Farstad.

Han forklarer det med at de kutter ned på tjenestesalget, og overlater mer og mer av det til partnerapparatet.

- Det vi skal selge skal være verdiøkende, sier Farstad.

Farsdad trekker frem to verdier de tilbyr kundene:

- Kunnskapen vi har og ansvaret vi tar, sier Farstad.

Kundene kan velge om de vil betale eller ikke, og det er ingen funksjonalitetsmessig forskjell for de som betaler og de som ikke gjør det. Det setter eZ i en posisjon der de er nødt til å prestere.

- De får med garantier og support, og for at dette skal skalere må vi levere nok verdi til at de betaler for det. Gjør vi ikke det, så tar de gratisversjonen. Vi gjør oss litt sårbare, og det gjør at vi må levere, sier Farstad til digi.no.

Det har imidlertid blitt lettere for eZ å levere sine friprog-løsninger nå.

- Vi trenger ikke å selge inn fri programvare. De skjønner det - Vi trenger ikke å selge inn fri programvare. De skjønner det, sier Farstad.

Det er ikke helt tilfelle i alle markeder ennå, men hos de store kundene er det nok av kompetente mennesker som har fått med seg konseptet.

- I SMB-markedet er det en annen ting, men der er de heller ikke opptatt av det, sier Farstad.

    Les også:

Til toppen