LO er skeptisk til følgene av deleøkonomien, blant annet til taxitjenesten Uber. Her fra selskapets hovedkontor i San Francisco. (Foto: Eric Risberg/TT / NTB Scanpix)

Deleøkonomi

Nå er tiden til å tenke nytt - ikke kvele det ukjente gjennom gammeldags regulering

KOMMENTAR: Student Anders Mærøe langt fra imponert over LO-lederen.

  • debatt

Anders Mærøe studerer til en mastergrad innen statlig digitalisering ved Tallinn University of Technology.
10. november gikk LO-leder Gerd Kristiansen aktivt ut og oppfordret til strengere regulering av delingsøkonomien. Ja, vi er inne i en brytningstid der flere og flere vil havne i en “digitaliseringsklemme”, men nå er tiden til å tenke nytt - ikke kvele det ukjente gjennom gammeldags regulering.

Ifølge professor Carlota Perez ved London School of Economics har verden opplevd fem teknologiske revolusjoner de siste 240 årene, også kjent som paradigmeskifter. Den første revolusjonen skjedde rundt 1770-tallet i England med inntoget av automatisering og effektivisering av tidligere menneskelig arbeidskraft gjennom maskiner, fabrikker og utbygging av kanaler. Den andre revolusjonen skjedde også i England rundt 1830-tallet med tidsalderen for damp, kull, jern og med utbyggingen av store jernbanenett.

Deretter oppstod tredje revolusjon i USA, Tyskland og England med oppdagelsen av stål og byggingen av store skyskrapere og båter. Neste revolusjon (den fjerde) skjedde i USA med utviklingen av samlebånds-teknikken til Henry Ford og masseproduksjon av varer. Symbolet på denne revolusjonen var produksjonen av den første Model-T Forden som ble produsert i 1908. Den femte og nåværende revolusjonen oppstod ved utviklingen av mikrochippen og alderen for avansert informasjonsteknologi som telefoni, datamaskiner og internett.

Hver gang verden har opplevd et av disse skiftene har det hatt store påvirkninger på samfunnet og arbeidslivet. LO er et produkt av den forrige store revolusjon gjennom masseproduksjon og utskiftning av menneskelig arbeidskraft til fordel for maskinkraft. 

Les også: Lot seg inspirere av Airbnb. Nå har de lansert et nytt norsk dele-nettsted

Færre næringer vil trenge menneskelig arbeidskraft

Ordet “digitaliseringsklemma” mener jeg er svært betegnende for hvordan den økte digitaliseringen vil skvise menneskelig arbeidskraft vekk fra en rekke næringer. Noen av disse næringene beskriver Kristiansen, som for eksempel hotellnæringen gjennom tjenesten AirBnB og taxinæringen gjennom Uber. Dette er langt fra slutten på denne typen tjenester, det er snarere en begynnelse. Næringer som vil trenger mindre menneskelig arbeidskraft i fremtiden er mange.

Transportnæringen vil merke at selvkjørende biler, busser og trailere, samt droner, vil overta oppgaver mennesker besitter i dag. Hotellnæringen vil endres i en retning av at flere private deler sine hjem gjennom tjenester som Airbnb og check-in uten et menneske i resepsjonen. Bank og finans-sektoren vil merke endringer i form av at nettbank-tjenester tar over menneskelige oppgaver og investeringer skjer gjennom “crowd sourcing” og “crowd låning”, det vil si at tusener av privatpersoner støtter forskjellige initiativer fra egen lomme, i stedet for at gründere søker en bank om lån eller går til kun en investor. Butikknæringen vil oppleve en stadig mer automatisering gjennom automatiske kassasystemer og økt netthandel med direkte levering fra et lager.

Administrasjoner vil få færre medarbeidere ettersom tjenester utføres av kunden direkte gjennom nettet med digitaliserte systemer. Forsvarssektoren vil bli mer avhengig  av teknologiske våpensystemer, droner og bæreroboter, fremfor menneskelig arbeidskraft. I tillegg vil byggebransjen endres i retning av 3D-printing av komponenter til hus. Eksemplene er mange og det vil generelt bli færre store arbeidssektorer.

Les også: Byttet ut 100 rutere. Nesten alle fikk bedre nettverk

Tre forskjellige senarioer

Hva skjer så videre? Det er tre hovedscenarioer vi kan tenke oss. Første scenario er Gerd Kristiansens frykt: færre jobber generelt, noen få store bedrifter som besitter store ressurser og et stort press på de få resterende arbeidsplassene som krever mennesker. Scenario nummer to er at det blir færre jobber totalt, men at man går mer i retning av tidligere menneskelige tilstander da det var nok ressurser til alle. Før mennesker ble bofaste i jordbrukssamfunnene jobbet man kun for å innhente føde, som det bugnet av. Med andre ord at man gir jobb til alle, men gjennom ordninger som sikrer kortere arbeidsdager.

Gjennom en god redistribusjon til alle i samfunnet vil de teknologiske vinningene tjene folket. Det tredje scenarioet er at vi tilpasser oss den nye hverdagen, slik vi har gjort gjennom de tidligere revolusjonene. Forrige revolusjon med masseproduksjon gjennom mer bruk av maskinkraft endte i at arbeidskraften gikk fra såkalt “blue collar workers” (maskinarbeidere), til “white collar workers” (at arbeidere heller jobber i service-næringene, administrasjoner og “tanke-arbeid”).

Les også: Disse 36 selskapene får kjempe om gullkantede Nav-oppdrag

Ønsk utviklingen velkommen!

Fagforeningene vil spille en veldig viktig rolle i samfunnsendringen vi nå står ovenfor. Men de må ha som fokus  å gjøre overgangen best mulig for den enkelte arbeideren, ikke arbeidsgruppen han/hun tilhører. Gamle arbeidsgrupper som nevnt over vil nemlig endre seg eller forsvinne, enten Gerd Kristiansen vil det eller ikke. Uansett hvilke reguleringer som settes inn for å bremse utviklingen, vil det være som å kjempe mot tidevannet. Jeg mener at vi vil se en fremvekst av nye næringer som et resultat av “klemma” de gamle næringene nå erfarer.

Vi vil se flere høyteknologiske bedrifter skapes og nye små bedrifter med såkalt “tacit knowledge” (tankearbeid og kunnskap som ikke kan læres gjennom en manual eller med ikke-menneskelig arbeidskraft) vil jobbe med å løse oppgaver for bedrifter som krever en form for høy spesialisering. Forsknings- og kunnskapssektoren vil bli viktigere, der flere mennesker kan jobbe med å optimalisere eksisterende løsninger, samt skape morgendagens innovasjoner. Vi kan se til et land som Estland, der barn lærer programmering på skolen allerede fra førsteklasse og har verdens største tetthet av nyoppstartede gründerbedrifter.

I fremtiden vil flere mennesker bli “digitaliseringsklemt” ettersom det er mindre behov i visse sektorer for menneskelig arbeidskraft. Det vil være færre mennesker som kan si at de tilhører en viss arbeidsgruppe og derfor ha vanskeligheter med å passe inn i det gammeldagse fagforeningsbildet. Men de som har kjempet i mot revolusjonære utviklinger har alltid tapt og derfor er det viktig for fagforeningene å ikke gå i fellen av å kjempe mot utviklingen og gjøre seg irrelevante, men heller å jobbe med utviklingen, for å sikre at arbeidere i fremtiden også er sikret gode arbeidsforhold. Nytenkning om hvordan vi innordner samfunnet vårt for fremtiden, bør være Gerd Kristiansens største utfordring, ikke jobbe mot utviklingen i en kamp hun er dømt til å tape.

Les også: Itslearning kjøper sin største konkurrent i Norge

Til toppen