Mandag gikk startskuddet for et knippe workshop-møter der IKT-bransjen skal gi innspill til regjeringens arbeid med ny digital agenda. Ekom og robust infrastruktur var temaet. (Bilde: Marius Jørgenrud)
Per Morten Torvildsen er teknologidirektør i Broadnet. (Bilde: Marius Jørgenrud)
NY STATSSEKRETÆR: Reynir Jóhannesson (bildet) ble utpekt til ny statssekretær fra Frp i samferdselsdepartementet etter Bård Hoksrud bare tre dager før møtet. Jóhannesson har imidlertid jobbet tett med ekom-feltet helt siden regjeringen Solberg tiltrådde, først som politisk rådgiver for samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. (Bilde: Marius Jørgenrud)
Politikerne skjønner ikke bæret av teknologi, sa Kjersti Almåsvold, konsulent og lokalpolitiker (uten parti) fra Eidsvoll. (Bilde: Marius Jørgenrud)
Jørn Hodne er teknologidirektør i NextGentel og opptatt av kampen mot «121 monopoler». (Bilde: Marius Jørgenrud)
IKT-Norges direktør for internett og nye medier, Torgeir Waterhouse var ordstyrer. Han åpnet med å fortelle at ekom er fundamentet. Men senere viste det seg at det måtte være feil. For hvordan kan vi starte der, når beslutningstakerne ikke «skjønner bæret»? (Bilde: Marius Jørgenrud)
3 dager eller 6 måneder? Det er forskjellen i behandlingtid Stian Berg og Viken Fiber opplever når de sender helt like søknader om å få legge fiberkabler i bakken i ulike kommuner. (Bilde: Marius Jørgenrud)
Trodde du datasenter gir få arbeidsplasser? Feil, ifølge Knut Molaug i Green Mountain som tror de to sentralene de har bygget vil medføre jobb til 1500 personer. (Bilde: Marius Jørgenrud)
Markedet øker kun hos de ikke-regulerte aktørene, altså monopolistene, mente Jørn Hodne i NextGenTel. (Bilde: Marius Jørgenrud)
- Telenor har for stor markedsmakt, sa direktør samfunnskontakt Øyvind Husby fra Get. (Bilde: Marius Jørgenrud)

Digital agenda og ny ekomplan

- Politikerne skjønner ikke bæret av teknologi

Slik gikk det da IT-bransjen ga regjeringen råd om bredbånd og robust infrastruktur.

YOUNGSTORGET (digi.no): IKT-Norge har fått med seg flere departementer på en serie debattmøter, med innspill til regjeringens arbeid med ny digital agenda for Norge.

Startskuddet gikk mandag da et 50-talls bransjetopper fylte andre etasje i Kulturhuset sentralt i Oslo.

Hvordan sikre en god og robust infrastruktur var tema.

Les også: 20 selskaper norske IT-studenter drømmer om å jobbe for

Strømutfall

Dekningsdirektør Bjørn Amundsen brukte anledningen til å ta opp Telenors mobilbrudd i Lofoten i helgen. «Vi fikk opp senderen igjen mandag morgen. Men forventningen kundene har er noe helt annet. Det er umulig å ha et mobilnett som alltid er oppe».

I sitt innlegg trakk Amundsen frem at strømutfall er en hovedutfordring til problemer i mobilnettet. Foruten støtte fra en NRK-representant, som etterlyste strengere krav til stabil strømforsyning, så var ikke oppetid det som opptok deltakerne.

Derimot var det forutsigbare rammevilkår, el-avgift, monopoler, fair konkurranse og politikere som ikke skjønner hva næringen snakker om - som preget arrangementet.

Les gjerne: Ny digiplan skal gi billion-vekst

Grav en grøft, fyll en veibane

At det skal være så fordømt dyrt og vanskelig å grave ned kabler i bakken var en gjenganger.

LANG TID: Stian Berg er direktør plan og utbygging i Viken Fiber. Han fortviler over at tregt byråkrati bremser utbygging av bredbånd.
3 dager eller 6 måneder? Det er forskjellen i behandlingtid Stian Berg og Viken Fiber opplever når de sender helt like søknader om å få legge fiberkabler i bakken i ulike kommuner. Bilde: Marius Jørgenrud
Stian Berg fra Viken Fiber er en av de som river seg i håret av strenge krav til gravedybde og reasfaltering. Den samme gravingen av fiber utløser vidt forskjellige gebyr i ulike kommuner.

- I Drammen vil graving 50 centimeter unna veien utløse krav om at du må reasfaltere halve veiens bredde. Det er klart det er fordyrende. Vi har ikke rørt veien engang. I Bergen er det enda dyrere, fortalte Berg og viste til det som skulle være et ferskt versting-eksempel.

Inntrykket som ble skapt er at sleipe kommuner utnytter utbyggingen av fiber, de beriker seg og krever ufordelmessige gevinster for å tillate utrullingen.

Han trakk fram 8 år gamle brev og skisser, og mente at rammevilkårene fortsatt er akkurat like lite gunstige som den gangen.

Les også: Et smartere Norge kan spare milliarder

Oppklaring

Ønsket om lavere el-avgift var ikke særlig overraskende kjernen i innlegget fra leder i Green Mountain Data Center, som de siste par årene har etablert to kjempesentraler, først i det tidligere Nato-anlegget, 150 meter meter inn i fjellet på Rennesøy utenfor Stavanger, deretter på Rjukan.

Begge trekker formidable 25 megawatt hver seg. Knut Molaug sammenlignet strømforbruket med «en halvstor by». Reduserte satser er derfor avgjørende for konkurransekraft mot Finland, Danmark, Sverige og Island, mente han.

Molaug ønsket samtidig å tilbakevise en utbredt misforståelse. Ifølge ham er det ikke riktig at datasentre skaper få arbeidsplasser.

- Et datasenter skaper mange arbeidsplasser. Dessverre er det mange som ikke tror det. De fleste tror det dreier seg om en arbeidsplass per megawatt, men arbeidet er enormt.

Administrerende direktør Knut Molaug i Green Mountain Data Centre.
Trodde du datasenter gir få arbeidsplasser? Feil, ifølge Knut Molaug i Green Mountain som tror de to sentralene de har bygget vil medføre jobb til 1500 personer. Bilde: Marius Jørgenrud
Green Mountain-sjefen fortalte at de alene investerer halvannen milliard kroner i sine to sentre. Med alt utstyret som jevnlig skal skiftes ut (han brukte anslaget hvert 3. til 5. år) mener han at operasjonen samlet vil generere opptil 1.500 arbeidsplasser.

Og det inkluderte ifølge lysbildet hans ikke kommunikasjonstjenestene, som kommer i tillegg.

Fikk du med deg denne?: Nye ideer til IT-ministeren

Monopol-frykt

Jørn Hodne, teknologidirektør i NextGenTel brukte sine tilmålte minutter til å fortelle om «kampen mot 121 monopoler».

- Telekombransjen kritiserer graveforskriften med forskjeller i alle landets kommuner. Kommunene har monopol på graving. Men kabeleierne lager også sine egne monopoler. Det er et paradoks.

Jørn Hodne, teknologidirektør (CTO) i NextGenTel snakker om kampen mot 121 monopoler.
Jørn Hodne er teknologidirektør i NextGentel og opptatt av kampen mot «121 monopoler». Bilde: Marius Jørgenrud
Noen monopoler kan han like, som statens ordning for salg av alkoholholdige drikkevarer. «Men det hadde jo vært jækla tragisk hvis dette var eneste varen de tilbyr», mente Hodne og viste et bilde av «polets rødvin».

- Tjenestene på toppen må representere et mangfold. Men hvis vi ser på siste statistikk fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), så er alle ekom-aktørene som vokser i markedet de som regulerer sitt eget monopol.

- Det er greit nok å ha én kabel i husveggen, men dagens regulering skaper monopol. For 1,8 millioner husstander gjør dette at de ikke har valgfrihet. Vi må ikke bundle kablene med tjenestene. På tjenestelaget må kundene få lov til å velge, fastslo Hodne.

Monopol var også sentralt da Øyvind Huseby fra TDC Get tok ordet. Han ønsket seg regulering fra myndighetene, tydelig og forutsigbart, men det måtte være en minimumsregulering.

- Telenor har for stor markedsmakt. De er ikke tydelige nok, noe som har ført til mange rettssaker. Fremover ønsker vi tydeligere regulering, sa Huseby.

Les også: Visma foreslår forbud mot papirfaktura

- Nok fiber i Norge

Broadnet ved teknologidirektør Per Morten Torvildsen kom med flere konkrete forslag, som hvis de blir gjennomført kan gi samfunnet store innsparinger.

Per Morten Torvildsen er teknologidirektør i Broadnet.
Per Morten Torvildsen er teknologidirektør i Broadnet. Bilde: Marius Jørgenrud
- Det er ikke for lite fiber i Norge. Det bygges ikke for lite fiber, men det bygges ustrukturert. Det er ikke satt i system. Offentlig sektor burde i større grad være en pådriver. Alle fylkeskommuner og kommuner lager hver sin kravspesifikasjon. «Vår kommune er så spesiell at vi må ha noe spesialtilpasset for oss». Som skattebetaler burde vi tenke at det ligger stor innkjøpskraft i de 25 milliarder kroner som brukes på dette. Det kunne vært bedre utnyttet, mente han.

Noen vil sikkert stusse på påstanden at det er nok fiber, men Torvildsen mente at det svært mange steder ligger kabel på kabel, rullet ut med dårlig planlegging. Og med en sårbarhet som ifølge ham er like dårlig som for 10 år siden.

Se til England

- England har prøvd å sette dette i system. De har lykkes veldig godt i alle fall nå i starten. De har laget et offentlig samordningskontor. «Public Sector Network» (PSN) skal sørge for å bygge infrastruktur så rasjonelt som mulig, og de har sagt at det skal mye til før offentlige etater for lov å ha egne spesialnett. Målet er å dekke 80 prosent av brukerne i offentlig sektor på få år.

Det er cirka en milliard kroner i årlige besparelser allerede fra oppstartsåret 2014, fortalte teknologidirektøren i Broadnet, som har bygget ut landets nest største landsdekkende mobilnett etter Telenor.

- Politikerne skjønner ikke bæret

IKT-Norges ordstyrer Torgeir Waterhouse åpnet møtet med å fortelle at «ekom er fundamentet. Uten ekom vil ikke det andre fungere», med sikte på digialiseringsløftet regjeringen nå jobber mot.

Han tok «feil». Det er nemlig noe enda mer grunnleggende som tydeligvis må på plass:

En tankevekker dukket opp da lokalpolitiker Kjersti Almåsvold fra Eidsvoll, helte isvann i årene på det ellers svært mannsdominerte og næringstunge møtet.

Hun fortalte at det manglet noe enda mer grunnleggende enn infrastruktur. Politikerne har ikke teknologisk kompetanse.

Kjersti Almåsvold er konsulent og lokalpolitiker (uten parti) fra Eidsvoll.
Politikerne skjønner ikke bæret av teknologi, sa Kjersti Almåsvold, konsulent og lokalpolitiker (uten parti) fra Eidsvoll. Bilde: Marius Jørgenrud
En mer grunnleggende mangel kan man knapt tenke seg i denne sammenheng.

- Hva er internett? Er det en del av infrastrukturen eller ikke? Du får ikke digitalisert landet med mindre lokalpolitikerne skjønner hva det dreier seg om. De trenger kompetanse. Politikerne har ikke teknologisk kompetanse. De skjønner ikke bæret av hva dette handler om. Hva er effekten? Vi må ha lik oppfatning av effekt og mål, sa Almåsvold, som ikke lenger representerer noe parti.

Litt av hvert å gripe tak i her, altså.

Noe å tygge på

Møtet ble ilddåpen til den da tre dager ferske statssekretæren Reynir Jóhannesson (29) fra Frp. Han fikk opprykk da Bård Hoksrud (Frp) nylig takket for seg i samferdselsdepartmentet for å returnere til livet som stortingspolitiker.

Jóhannesson er imidlertid godt kjent med ekom-politikken i departmentet, som han i realiteten har vært svært tett på som politisk rådgiver helt siden Solberg-regjeringen tiltrådte.

- Hyggelig å blir invitert til mitt første oppdrag som statssekretær. Vi trenger større forutsigbarhet og skal ha runder på reguleringene. For spiss regulering kan slå feil ut og være innovasjonshemmende. Vi er grunnleggende opptatt av at det skal være konkurranse på flest mulige områder, fortalte han.

FERSK STATSSEKRETÆR: Reynir Jóhannesson (Frp) ble utpekt til ny statssekretær i samferdselsdepartementet etter Bård Hoksrud bare tre dager før møtet. Jóhannesson har imidlertid jobbet tett med ekom-feltet helt siden regjeringen Solberg tiltrådde, først som politisk rådgiver for samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.
NY STATSSEKRETÆR: Reynir Jóhannesson (bildet) ble utpekt til ny statssekretær fra Frp i samferdselsdepartementet etter Bård Hoksrud bare tre dager før møtet. Jóhannesson har imidlertid jobbet tett med ekom-feltet helt siden regjeringen Solberg tiltrådde, først som politisk rådgiver for samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Bilde: Marius Jørgenrud

Samferdselsministerens utsendte fortalte at de internt i regjeringen lenge har diskutert at de ønsker å legge til rette for en datasenterindustri i Norge, at de ser et digitalt klasseskille og at enhetlige graveregler kan ha noe for seg.

Stort sett etterfulgt av kommentaren «men igjen, dette er noe vi må diskutere nærmere».

Det er fortsatt mye som gjenstår før politikken skal legges frem for Stortinget på nyåret 2016.

Han etterlyste også en tydelig policy fra kommunene, som etter hans syn raskest mulig må diskutere «hvordan ekom-infrastruktur kan komme raskest mulig opp», men kanskje uten å rope så høyt om statsstøtte.

- Det provoserer meg at veldig mange kommuner sier «nå må subsidiene på plass», sa Jóhannesson.

Og statsstøtte finnes: 110 millioner kroner til bredbånd - 4 Mbit/s er terskelen

Lutter øre

Arbeidet med ny digital agenda går på tvers av flere departementer. Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) som har koordineringsansvaret.

På mandag sendte KMDs statssekretær Paul Chaffey (H), som ikke deltok på dette første møtet, ut følgende uttalelse:

- Jeg ser veldig fram til å lytte til råd og innspill fra IKT-næringen om hvordan vi skal gå frem for bedre offentlige tjenester og mer tjenesteinnovasjon i næringslivet. Det er flere ting offentlig sektor kan gjøre for å bli bedre enn vi er i dag, men for å få det til trenger vi å ta del i den erfaringen og kunnskapen som både store og små IKT-bedrifter har, sier Paul Chaffey.

Så du denne?: Øl-app fikk pris av staten

Til toppen