På tross av at salgsinntektene bare utgjør en brøkdel av pengene som Statens kartverk trenger for å vedlike holde kartdataene, så tviholder regjeringen likevel på å kreve betalt av innovatører.

Regjeringen sletter Norge fra kartet

Statsminister Jens Stoltenberg må snu. Hvis ikke må norske IT-selskaper gå til Google.

Det er med forundring og skuffelse jeg leser den nye forskriften til offentlighetslov som ble vedtatt på fredag.

Der slår regjeringen fast at Statens kartverk fortsatt kan og skal ta betalt når innovative IT-bedrifter trenger kartdata for å utvikle eller videreutvikle en ny tjeneste:

Det kan krevjast betaling for geodata (kart mv.) og eigedomsinformasjon. Betalingssatsane skal vere slik at inntektene ikkje overstig dei faktiske kostnadene ved innsamling, produksjon, reproduksjon og formidling av informasjon. Organ som har utarbeiding og utlevering av geodata eller eigedomsinformasjon som ei hovudoppgåve i si verksemd, kan likevel krevje betaling for informasjon etter fyrste punktum etter slik betalingssats at inntektene tilsvarar dei faktiske kostnadene ved innsamling, produksjon, reproduksjon og formidling av informasjon, med tillegg av ei rimeleg avkastning av investeringane.

I praksis er dette en ordre til Statens kartverk om å fortsette å leke butikk.

Regjeringen frigir ikke kartdataene, på tross av at de er finansiert over statsbudsjettet, det vil si av skatteinntektene de henter inn fra deg og meg.

I Statens kartverks årsrapport for 2007 står det svart på hvitt at inntektene fra salg bare utgjør en liten andel av finansieringen:

Kartverkets virksomhet finansieres i hovedsak over statsbudsjettet

ved Miljøverndepartementet og gjennom samfinansiering med

andre offentlige virksomheter. Det genereres også inntekter gjennom

salg av kart, kartdata og eiendomsinformasjon, dels gjennom

Primar og dels gjennom Norsk Eiendomsinformasjon as.

I årsrapporten kommer det frem at Statens kartverk hadde totale inntekter på 757,1 millioner kroner i 2007. Da blir 10 millioner fra salg av «analoge produkter» og 24,6 millioner fra salg av «digitale produkter» småpenger.

Kartverkets kommersielle inntekter utgjør en liten andel, og det har det alltid gjort.
Kartverkets kommersielle inntekter utgjør en liten andel, og det har det alltid gjort.

Statens kartverk er en offentlig etat, og det er skremmende naivt å forvente at de skal være så superdyktige forretningsmenn at de klarer å løfte denne inntekten opp på et meningsfylt nivå.

- Dette er data vi alle har betalt for via skatteseddelen og disse dataene tilhører derfor samfunnet, sier Hallstein Bjercke, direktør for myndighetskontakt i IKT-Norge.

Det er jeg 100 prosent enig i.

- Dette er indrefileten av offentlige data, sier Hege Skryset, administrerende direktør i Geodata.

Hun og andre norske innovatører trenger tilgangen til disse dataene. Regnestykkene er lagt på bordet. De viser at det ligger en potensiell årlig verdiskapning på hele 5 milliarder kroner hvis dataene blir fritt tilgjengelig.

Det er mye penger, men enda viktigere er signaleffekten.

Norske IT-gründere og andre innovatører trenger kartdataene for å lage nye innovative tjenester. Vi vet ikke hva de kan lage, men vi vet at utviklingen på dette feltet går i et rivende tempo og at Norge har et handikap i forhold til USA, EU og andre land der de har skjønt at slike kartdata må være gratis tilgjengelig.

Regjeringen og statsminister Jens Stoltenberg må lese fjellvettreglene en gang til, og se ekstra nøye på punkt 8:

"Vend i tide. Det er ingen skam å snu

Dersom de ikke gjør det, må vi som nasjon sitte stille og se på mens IT-innovatører i andre land fosser forbi oss.

Er det virkelig slik at norske IT-bedrifter må gå til Google eller andre utenlandske kommersielle selskap for å få tilgang til kartdataene de trenger?

Deres kart er langt fra like gode, men de er fritt tilgjengelige.

    Les også:

Til toppen