Viktig med den andre skjermen: RiksTV-sjef Christian Birkeland mener nettbrettet og mobilen vil betyr stadig mer i folks TV-opplevelse. De har utviklet en app som gjør at folk kan strømme innholdet fra alle kanalene til nettbrettet. Vil man heller fortsette å se på TV-skjermen kan man «kaste» strømmen over og fortsette der man slapp på Nettbrettet. (Foto: ORV)

RiksTV

Strømming blir stadig viktigere for RiksTV

Bruker i økende grad internett, men tror ikke at lineær TV vil bli helt borte.

Det digitale bakkenettet for TV forsyner svært mange nordmenn i hytter og hus med TV. Mange ser bare på de gratis NRK-kanalene, men de fleste frekvensene fra 470 til 798 MHz brukes av RiksTV til betal-TV. Selskapet har 270 000 kunder og konkurrerer med de andre distributørene, enten de er på satellitt, kabel eller fiber.

I mange år var det kapasiteten på bakkenettet, og hvor mange kanaler det var plass til i det, som bestemte hva RiksTV kunne tilby kundene. Slik er det ikke lenger. Hverken for RiksTV, eller de andre distributørene. Stadig mer av innholdet flyttes over på nettet og strømmes derfra. Netflix, HBO, Viaplay, TV 2 Zumo, NRK og andre strømmetjenester er kommet til og gjort at distributørene må strekke seg mye lenger for å holde stadig mer kresne kunder fornøyde. I motsetning til bakkenettet har internett ingen kapasitetsbegrensninger, og det er her det er mulig å utvikle tjenestene folk etterspør.

Hyttefokus

— Vi flytter stadig mer av innholdet vårt over på nettet. Noen av kanalene vi distribuerer finnes bare der. Så bruker vi frekvensene vi disponerer i bakkenettet til de aller mest populære kanalene. Det gjør at vi kan tilfredsstille hyttemarkedet til de som ikke har fast nett på hytta. Det at vi lar folk ha fire dekodere på samme abonnement, er også viktig hyttefolket, sier RiksTV-sjefen Cristian Birkeland.

Timeshifter mellom nettverkene

RiksTV har en egen utviklingsavdeling på Økern i Oslo som jobber intenst for å skape nye tjenester til brukerne. For ikke lenge siden slapp de en egenutviklet teknologi som gjør at brukerne kan spole tilbake i et program selv om man skrur på TV-en midt i programmet. Dette får de til ved å utnytte en kombinasjon av lineær-TV og strømme-TV. Dekoderen gjør som alle slike. Den tar opp programmet fra man skifter til kanalen. Men når brukeren spoler tilbake før opptaket startet, er det RiksTVs medieservere som strømmer resten over nettet.

— Vi har gjort dette så sømløst som det er mulig slik at det fremstår helt naturlig for brukerne å spole tilbake til begynnelsen av Dagsrevyen, selv om de slår på litt for sent. Konkurransen mellom de ulike plattformene skjer i stadig større grad på tjenestesiden og på hvor god funksjonalitet det er mulig å tilby kundene. Utviklingsteamet vårt utvikler ny funksjonalitet i rask takt, sier han og trekker fram et nettbrett for å vise et av resultatene. — Med RiksTV-appen på brettet kan du se et program her og et annet på TV-en.

Strømming

Birkeland tror strømming er den nye TV-opplevelsen. Folk vil ha tilgang til mest mulig på enklest mulig måte.

— Vi utnytter strømming selv, og vi inkluderer andres løsninger. Det er ingen grunn til å finne opp kruttet på nytt. Derfor har vi lagt NRKs egen TV-app direkte på PVR-dekoder. Så langt er vi alene om det. Vår jobb er å få mest mulig ut av både strømming og lineær-TV og sørge for at grensen mellom dem blir så usynlig som mulig, sier han.

Birkeland tror lineær-TVs andel av seingen i det lange løp falle. Den utviklingen er i gang, men den vil aldri bli borte. Noen ting, som nyheter og sport, vil holde liv i lineær-TV veldig lenge.

Ikke bekymret

Selv om internett blir viktigere, betyr det ikke at bakkenettet ikke også er viktig for RiksTV. Et bakkenett som temmelig sikkert krymper med 100 MHz i 2021, om ikke før, når den såkalte 700 MHz-frekvensen går over til mobilt bredbånd.

— Det har skjedd veldig mye teknologiutvikling siden vi som første bakkenett i verden etablerte det med Mpeg 4-kompresjon i 2007. Nå er snart neste generasjon kompresjon klar, og HEVC vil gi mye bedre utnyttelsen av frekvensene vi disponerer. Dette er en utvikling som ikke minst drives av strømmetjenestene som trenger å overføre mest mulig innhold på minst mulig bitrate. Men kompresjon er ikke alt. Vi vil også få glede av neste generasjon modulasjon, DVB-T2, som vil gi rundt 50 prosent mer bitrate på samme frekvensområde som vi har i dag. Til sammen vil ny kompresjon og ny modulasjon gi oss mer kapasitet enn det vi har i dag, om vi tar teknologien i bruk for fullt, selv uten 700 MHz-frekvensen, sier Birkeland.

Villig til å dele

Når bakkenettkonsesjonen går ut sommeren 2021, vil mobiloperatørene overta 700-frekvensen, men Birkeland er åpen på at det kan skje før. Men det er to forutsetninger. Dekoderne med HEVC-kompresjon må være tilgjengelige, og det må etableres et spleiselag for å overføre brukerne til de nye dekoderne.

— Samferdselsministeren har uttalt at 700-frekvensen skal gå til mobilt bredbånd, men utgangspunktet er nok i 2021. Vi venter nå på et oppdrag fra departementet for å utrede konsesjoner og vilkår for dette, sier frekvensdirektør i Nkom, John-Eivind Velure.

Han peker på at det er sannsynlig at det vil bli en frekvensauksjon lenge før 2021, slik at overgangen til mobilt internett vil gå svært raskt. Hvis den blir avholdt to, tre år før konsesjonen går ut, er det opp til partene å bli enige om en tidligere overgang. Da kan mobiloperatørene forhandle med NTV, som leier ut frekvenser til RiksTV, om hvordan de skal kompensere en tidligere overgang.

Til toppen