(Bilde: unknown)
(Bilde: unknown)
(Bilde: unknown)
(Bilde: unknown)
(Bilde: unknown)
(Bilde: unknown)
(Bilde: unknown)
(Bilde: unknown)
(Bilde: unknown)
(Bilde: unknown)
(Bilde: unknown)

Den prehospitale pasienten

Systemet kalles en revolusjon for ambulansene. Her er det allerede på plass

AALBORG (digi.no): Akuttmottak får data over mobilnettet. Ikke på krøllede papirlapper.

Danskene er noen skritt foran Norge når det kommer til digitalisering av helsevesenet. I fjor høst dro vi til Aalborg på Nordjylland for å se på IT-løsningen som kan redde liv.

Da hadde alle landets ambulanser nettopp fått installert nytt utstyr, som sender data fra ulykkesstedet og underveis i ambulansen, rett til akuttmottaket i sanntid.

Potensielt livsviktige data som puls, blodtrykk, temperatur, beskrivelse av skadeomfang – inkludert bilder – og informasjon om almenntilstand blir overført direkte til de som skal behandle pasienten.

Data med én gang

Sentralt er den såkalte prehospitale pasientjournalen (PPJ). Det er et IT-prosjekt som strekker seg tilbake til 2002 i samarbeid mellom Judex, Falck og Aalborg hospital. Alle landets fem helseregioner er i dag hektet på den nasjonale løsningen.

– Det handler om å sende informasjon fram i informasjonskjeden, slik at de kan planlegge behandlingen i forkant. Sykehuset kan få opp journalen din allerede mens du ligger i grøftekanten, sier løsningsarkitekt John Gade i programvarehuset Judex.

De har laget kjernejournalen og løsningen som er levert i samarbeid med det mye større amerikanske IT-selskapet CSC. Det lille programvarehuset har lokaler i et fornemt boligstrøk, et stykke utenfor Aalborg sentrum.

I perioden 2013-2015 fikk 550 ambulanser systemet installert. Det inkluderer et Windows-basert nettbrett døpt ampPHI, som er festet i ambulansene – og lett kan løsnes til bruk ute i felten. Løsningen benyttes også av luftambulansen.

– Det viktigste er at den sender dataene videre. Slik blir den neste aktøren i behandlingskjeden varslet. For eksempel akuttmottaket eller en kardiologiavdeling som venter på pasienten, forklarer Gade.

– Tiden man tidligere brukte på å skrive ned pasientdata på papir eller ringe inn opplysninger kan nå heller brukes til å behandle pasienten. Informasjonen blir også liggende i en søkbar database, sier løsningsarkitekt John Gade. Bilde: unknown

Ifølge ham er det ikke forsket på om løsningen redder liv. – Men det er mer effektivt, fordi man ikke er nødt til å registrere alle måledata manuelt lenger.

Alternativet virker ikke særlig forlokkende: – Forestill deg en pasientjournal som er skrevet på en papirlapp under uttrykning 120 kilometer i timen på landeveien i Norge.

Før 2006 måtte utrykningskjøretøy og ambulansepersonalet i Nordjylland også bruke penn og papir. Så tok det mange år før den heldigitale erstatningen ble eksportert til resten av Danmark.

Underleverandør Judex jobber med Microsoft .Net-teknologi. Klient-løsningen kjører på et nettbrett med Windows 7. Utstyret skal være sertifisert for å tåle opptil 10G i en krasjtest. Bilde: unknown
– Beslutningen om å få en nasjonal løsning tok veldig lang tid. Det er vel litt som i Norge, der man har kjørt mange pilotprosjekter, mener Gade.

– Hvordan har det seg at Norge har vært tregere på utviklingen?

– Det har handlet om at utviklingen skjer mer i rykk og napp. Det har vært stor utvikling på enkeltområder, men så står det stille i noen år. Norge utviklet seg kraftig på AMK-sentralen for noen år siden. Men nå har både Sverige og Danmark innført kriteriebasert dispatch, som det heter, hevder Gade.

Noe av årsaken til at Danmark ligger langt fremme, er ifølge ham elektronisk pasientjournal (tilsvarende norsk kjernejournal) og felles medisinkort.

Streames live til storskjerm

Dataene som er registrert gjennom enheten, sammen med en automatisk utregnet «traume-score» forteller hvor alvorlig pasientens tilstand er. På akuttmottaket, som vi også besøker, dukker info om innkommende pasienter opp på skjermer med ulike fargekoder.

– I utgangspunktet er det mulig å hente opp hele sykehusjournalen også, men standard er at de bare får opp kritisk informasjon for ikke å bli forutinntatte. Alle data fra pasientmonitorer og det som registreres av tiltak streames live inn på storskjerm ved akuttmottaket, forklarer Kim Mugaas, assisterende direktør i CSC Norge.

Danmark har i likhet med Norge et Tetra-basert nødnett, der båndbredden er lite å rope hurra for. Derfor bruker PPJ vanlige kommersielle mobilnett for å sende over dataene, fordi det gir høyere hastigheter. Dataene sendes kryptert over 3G- eller 4G-samband.

Skulle ambulansen befinne seg i et område med dårlig mobildekning, så blir dataene bufret og sendt senere når dekningen er bedre.

Til sammenligning kaller han Norge for pilotprosjektenes land. Noe ambulansepersonell benytter håndholdte enheter som f.eks. iPader. Mer vanlig er det ifølge ham å fylle ut papirskjema som leveres når ambulansene ankommer sykehus eller akuttmottak.

– I Norge skannes gjerne skjemaet inn eller så punches opplysningene manuelt inn på nytt igjen, sier Mugaas.

Det pågår nå et arbeid i regi av Nasjonal IKT med å utbedre de nasjonale prehospitale tjenestene. Først på listen er en ny løsning for AMK-sentralene, løsning for nasjonal prehospital journal skal være i konseptfasen.

– Norge har i dag en kjernejournal og alt ligger til rette for en nasjonal prehospital pasientjournal. Piloter som i beste fall ender som lokale løsninger burde bli historie. Erfaringene må samles og benyttes for en nasjonal løsning – for løsningen bør absolutt være nasjonal slik at pasienten kan leveres hvor som helst i landet, sier Mugaas.

Akuttmottaket: – Dette kan redde liv

Jørn Munkhof Møller er overlege og sjef ved akutt- og traumesenteret på Aalborg universitetshopital. Bilde: unknown
Jørn Munkhof er sjefen på akuttmottaket ved Aalborg universitetshopital.

– Vi har lang erfaring med dette systemet, som gir sømløs overføring av pasientdata til våre systemer, sier han.

Dette er systemer som gir gjennomsiktighet på tvers. Det kan være livreddende, medgir overlegen på spørsmål fra digi.no, mens han viser fram skjermene på akuttmottaket.

Ulike fargekoder røper at enkelte av ambulansene på vei har pasienter som vil trenge øyeblikkelig hjelp. Disse er markert i rødt, mens andre kan være definert med orange eller grønt alt ettersom. Informasjonsflyten er heldigitalisert og monitorene gir akkurat denne delen av akuttmottaket et moderne preg.

Skulle teknologien svikte, så vil penn og papir – som i gamle dager – være redningen. Den eldre tavlen henger stadig på veggen vis-a-vis en resepsjon med et dusin flatskjermer.

– Skidsmart

I Danmark har de fem helseregionene valgt å sette ut ambulansetjenesten på anbud til privat næringsliv. Kontrakten på Nordjylland gikk til Falck, som i Norge er mer kjent for bilberging og veihjelp.

Vi er på Falck-stasjonen i Aalborg, der det jobber drøyt 120 ambulansesjåfører. Spent på om vi skal få være med på en faktisk uttrykning, men heldigvis er det stille denne dagen.

– Det er omkring 60.000 uttrykninger i regionen i løpet av et år. Men i dag er det veldig rolig, sier Henrik Raal.

Fra innsiden av ambulansen. Også her kan pasientdata mates inn på brettet med noen fingerbevegelser og sveip. Bilde: unknown
Raal er ambulansefaglig leder og demonstrerer villig vekk systemet, som han kaller en revolusjon.

I fjor høst fikk de omsider mulighet for å kunne ta bilde av personskade og laste dette inn. – Skidsmart å kunne ta bilde av en brannskade og sende rett til akuttmottaket, mener han.

Nettopp denne funksjonen ble avgjørende for at en pasient med brannskader ble sendt direkte med luftambulanse til ekspertisen i København, fremfor å bli behandlet på lokalt sykehus, forteller Raal.

Løsningen er imidlertid ikke perfekt. Raal er ikke fornøyd med alt, noe vi tydeligst merker når han knoter med å logge seg inn på enheten. Dette bruker han 15 dyrebare sekunder på å gjøre med en digitalpenn.

Raal legger ikke skjul på at han helst skulle logget seg rett inn med å sveipe adgangskortet sitt. Det sørger imidlertid regionens sikkerhetskrav til passord og utlogging på tid for at han ikke kan gjøre.

– Fragmentert, men vi tenker i samme baner

Bildet av at Norge ligger bak danskene innen digitalisering av offentlig sektor, er nokså allment akseptert. At det samme gjelder for helsesektoren bør ikke overraske.

amPHI3-brettet har også innebygget strekkodeleser. Den kan fange opp identifikasjonen til pasienten. Alle dansker har fått utstedt et eget sunnhetskort med tilhørende strekkode. Bilde: unknown
Men vi ligger ikke nødvendigvis så håpløst langt bak. Flere initiativ er på vei som kan bidra til å ta igjen noe av forspranget.

– Det er en god del teknologibruk både på AMK-sentral og i ambulansene i Norge i dag. Men det er relativt fragmentert med ulike systemer. Det er ulike systemer i ambulansene, på AMK-sentralene og også i sykehusene. Derfor kjører vi nå en felles anskaffelse der alle norske sykehus får ny løsning for AMK-sentralen. Løsningene vi har i dag trenger å bli modernisert. Akkurat nå holder vi på med å ta tak i den prehospitale pasientjournalen, også det et fellesprosjekt for alle norske sykehus. Videre holder vi på med utredning av hva som er adekvat teknologi for bruk av mobilnett. Vi tenker i samme baner som danskene, sier administrerende direktør Erik M. Hansen i Helse Vest IKT, til digi.no.

Danskene har gjort mye riktig, sier lederen for Helse Vest IKT, Erik M. Hansen.
Det er hans påstand at det i Norge har vært jobbet lenge med teknologi på dette feltet. Ifølge ham er det likevel først nå at det tas felles nasjonalt grep.

– Når det gjelder AMK-sentralene pågår det en anskaffelse. Når det gjelder prehospital EPJ skal vi først kjøre et forprosjekt, fortsetter Hansen.

Det finnes nok ambulanser i Norge der helsepersonell må registrere pasientdata på papirlapper før ankomst akuttmottakene. Det er også slik at EKG-målinger blir sendt fra norske ambulanser og rett til sykehus, påpeker han.

– Mitt inntrykk fra besøk i Danmark er at de har gjort mye riktig. En av grunnene er at danskene virker å være et par hakk mer pragmatiske enn det vi er. De aksepterer gjerne litt enklere løsninger for å komme i gang. Det kan hende at danskene har hatt hjelp av at de har hatt mindre penger å rutte med enn vi har i Norge også, mener lederen for Helse Vest IKT.

– Hva tror du er årsakene til at Norge ikke har kommet like langt?

– Det er et for stort spørsmål å svare på. Og det blir for mye synsing. Så tror jeg også at det er en del forskjeller internt i Norge også. Mitt inntrykk er at på akkurat dette feltet (prehospital pasientjournal) er det relativt likt i hele Norge, sier Erik M. Hansen.

Papir og nødnett i Norge

Hvordan tilstanden er på dette området, kan det nyopprettede Direktoratet for e-helse si mer om.

Inga Nordberg, divisjonsdirektør i Direktoratet for e-helse.
– De prehospitale tjenestene deler i dag informasjon på flere måter. Det brukes papirbaserte skjemaer og kommunikasjon via nødnett for rask og sikker tale mellom akuttleddene. Både papirbasert skjema og nødnett er kanaler som benyttes fra ambulansetjenesten inn til akuttmottakene. I tillegg til at ambulansepersonell kan ringe inn til akuttmottakene, kan nødnett også brukes slik at akuttmottakene kan lytte på hendelsene ute på ulykkesstedet for å bli forberedt på det som kommer, sier Inga Nordberg, som er divisjonsdirektør i e-helsedirektoratet.

Nordberg legger til at kjernejournal er implementert ved AMK i store deler av landet, slik at helsepersonell kan få de viktigste helseopplysningene.

– Dette er særlig viktig dersom pasienten har kritiske opplysninger. Kjernejournal gir også tilgang til opplysninger om legemidler, pårørende og særlige behov, f.eks. behov for tolk.

– Hva er planene videre?

– Videre planer vil baseres på den offentlig utredning fra Akuttutvalget. Dette er et utvalg som ble nedsatt av regjeringen i 2013 og som leverte sin NOU-rapport 2015:17. Her er det utredet behov for en nasjonal elektronisk pasientjournal i alle ledd av den akuttmedisinske kjeden, herunder ambulansetjenesten. Norge har pågående prosjekter for å se nærmere på dette som er forankret i den nasjonale e-helseporteføljen. Dette gjelder prehospital EPJ og Robust mobilt helsenett som begge er i en konseptfase, sammenfatter divisjonsdirektør Inga Nordberg til digi.no.

Til toppen