FØR: Microsoft og Windows har i rundt 20 år vært helt enerådende i pc-markedet. Slik er det ikke lenger. Stadig flere velger alternativer. Arkivbildet er fra Flesberg skole der 9. klassinger har dataundervisning tilbake i 2008. (Bilde: Lise Åserud, NTB scanpix)

Windows er ikke lenger det opplagte valget

Stadig flere norske kommuner og skoler foretrekker noe annet.

Konkurransen om datautstyr til elevene har tatt en stor vending. Microsofts årelange dominerende posisjon er blitt kraftig utfordret.

For bare tre år siden skapte Chromebook begeistring hos et knippe entusiaster i Akershus fylkeskommune. Digi.no var med da de første forsendelsene fra Amerika ble pakket opp.

Offisielt kom derimot ikke maskinene med Googles enkle, nettbaserte operativsystem til Norge før sommeren 2014.

Det har ført til et prispress i det nedre del av markedet, i dag får man kjøpt like billige bærbare pc-er med Windows 10. Også nettbrett gir økt konkurranse.

Dramatisk endring

I USA er Windows-andelen i skolene halvert på få år. Det samme gjelder Mac. Begge er fortrengt av Chromebook, som brukes i hele 53 prosent av amerikanske klasserom. Det viste et oppslag i CNBC før jul.

Også i norske skoler er trenden at Windows-maskiner fortrenges av enklere løsninger, viser en ringerunde digi.no har gjort til en rekke kommuner.

I Stavanger kommune har de et politisk vedtak fra 2013 om å handle inn iPad til elevene. Innkjøpsavtalen kom på plass i 2015. Så langt har de anskaffet vel 2.000 nettbrett til sine rundt 14.000 elever. Men på grunn av skrall kommuneøkonomi vurderer de nå Chromebook som en ytterligere besparelse.

Vekk med gammeldags datalaber

Apple-brett er blitt det foretrukne alternativet også i Larvik for 5.000 elever og 500 lærere. Trass utfordrende økonomi også der.

– Tradisjonelt har vi hatt oppsett med en datalab og cirka 15-20 pc-er per skole. Det har fungert bra, men representerer ikke akkurat framtiden. Som alle andre kommuner jobber vi med mål om å få løsning for 1 til 1 (én maskin per elev, red.anm). Vi har kjørt et prosjekt med iPad som anses som vellykket, forteller kommunens edtech-rådgiver Jørn Andersen til digi.no.

Datalab er gammeldags. Når kommunen etter hvert nå bygger to nye skoler er det ifølge ham uaktuelt å sette av areal til den slags. – Ingen tenker sånn lenger.

Larvik har også valgt Google Apps for Education som læreplattform. Dermed har de en ganske uvanlig kombinasjon av Googles nettjenester og Apples nettbrett, som en av få i Kommune-Norge, mener Andersen.

– Chromebook er et helt strålende verktøy, men min erfaring er at holdbarheten ikke er så fantastisk, sier han.

– Hva tenker du om at Windows får konkurranse?

– Det er kjempebra. Jeg har ikke noe imot Windows, men vi tenker at løsningene skal fungere på flest mulige plattformer. Webtjenester som er kjørbare med HTML5 er det vi liker. Vi kjøper derfor ingen tjenester som er helt nedlåst, med forbehold om iPad da. Men ingen læremidler blir kjøpt inn som er avhengig av Flash for eksempel.

Chrome-inntog i Trondheim

Trondheim kommune har valgt å standardisere på Chromebook. Windows blir faset ut, forteller spesialkonsulent Leif Cato Larsen.
Trondheim kommune har valgt å standardisere på Chromebook. Windows blir faset ut, forteller spesialkonsulent Leif Cato Larsen. Foto: Privat

Trondheim har valgt å standardisere på Chromebook i grunnskolen. Det vil si for opptil 20.000 elever i første til 10. trinn.

Byttet endrer på den monopol-lignende situasjonen der klassiske Windows-baserte pc-er har vært enerådende i årevis.

– Før tildelte rådmannen en Windows-pc med et image. Når blir det ut ifra antall elever tildelt en Chromebook. Det har vi startet med fra i år, forteller Leif Cato Larsen til digi.no.

Spesialkonsulenten ved oppvekstkontoret i Trondheim kommune kan opplyse at de så langt har rukket å kjøpe inn 3.600 slike bærbare datamaskiner.

Windows-andelen er fortsatt større, ettersom det er mange pc-er tildelt fram til i fjor. Når garantien utløper vil de gamle pc-ene imidlertid bli erstattet. Da vil forholdet mellom Windows og Chrome OS endre seg tilsvarende.

– En gang i 2018-2019 vil det primært bare være Chromebook igjen, sier Larsen.

Det er elevene i Trondheim-skolen han da sikter til. Lærerne vil fremdeles beholde sine såkalte admin-maskiner og disse kjører Windows.

Selv om byttet fortsatt er ferskt, har spesialkonsulenten allerede rukket å gjøre seg flere erfaringer med det nye Google-baserte regimet.

– Er det noen opplagte fordeler eller ulemper?

– Når vi møter skolene får vi mye positive tilbakemeldinger. Blant annet på oppstartstid. Maskinene starter på i underkant av 10 sekunder.

Larsen peker også på at systemet oppleves som stabilt. Alt av oppgraderinger skjer bare i bakgrunnen, sier han.

– Alle skolene har en IKT-veileder som følger opp. I utgangspunktet er det meningen av de skal følge opp det pedagogiske arbeidet, men før har mye tid gått med til det tekniske. Med Chromebook blir det mindre behov for å følge opp det tekniske. Slik at man kan bruke mer tid på å heve elevens digitalkompetanse. Forhåpentligvis vil pc-ene også vare lengre. Dette gjelder spesielt i de tilfeller hvor elevene har tildelt en egen fast Chromebook.

Mer i skyen

Valg av pc-type og plattform er ledd i et større prosjekt kalt IKT i trondheimsskolen. Der har de også bestemt seg for en kontorpakke i nettskyen.

Etter en lengre pilotfase falt valget på Google Apps for Education. Kommunen har også gått vekk fra de tradisjonelle læringsplattformene Fronter og Itslearning.

IST Læring gikk seirende ut i en anbudsrunde. Dette er integrert mot Google Classroom og nevnte kontorpakke, slik at læringsplattformen deres i praksis består av et par-tre ulike komponenter.

Larsen bekrefter at dette skjedde etter en lengre runde med risiko- og sårbarhetsanalyse, internkontroll og kontakt med Datatilsynet. Han er også opptatt av at Google for Education-kontoer har et klart skille fra ordinære private Google-kontoer, med tanke på brukersporing og reklame.

– Det er den store forskjellen, som gjør at noen blir litt skeptiske til valget av Google. De to systemene (en vanlig Google-konto for eksempel brukt til Gmail, og tilbudet til skoler i form av Eduction-løsningen) er langt ifra det samme. Hadde ikke dette vært innenfor det norske lovverket så hadde vi ikke gått for løsningen. Dette med personvern er viktig, forsikrer spesialkonsulenten.

Android-universet åpnes for Chromebook

Fra kommende høst skjer ventelig det som blir den største endringen i Chrome OS så langt. Da skal det bli mulig å benytte seg av Android-apper også på Chrombook-maskinene.

Når utviklere bare får tilpasset appene sine (tenk større skjermflate, mus, styreflate), kommer verdens største økosystem av apper til å tilføre Chromebook et vell av nye muligheter. Det gjelder trolig også utdanningssektoren.

– Det vil åpne for mye pedagogisk programvare som har vært laget til nettbrett- og mobilverden. Tilbudet av pedagogisk innhold blir mangedoblet. Det er veldig spennende. Vi har hørt rykter om at Chrome OS og Android smelter sammen lenge. Dette er riktignok ganske nytt, så vi har ikke helt rukket å ta inn over oss hva det vil bety, sier spesialkonsulenten i Trondheim kommune.

En ting det kan bety er at ungenes favorittspill som også blir brukt i enkelte klasserom, Minecraft (Minecraft Pocket Edition), omsider kan bli tilgjengelig også for Chromebook.  

– Nå har vi valgt en device (enhet) som er bortimot 100 prosent nettbasert. Det vil si at det fortsatt er noe programvare for lokal installering som vi ikke har mulighet til å bruke. Men de fleste leverandører jobber med å tilby programvaren sin i nettbaserte versjoner. Dermed vil savnet av slik programvare forsvinne etter hvert, mener Larsen.

Tiden da Windows var det eneste valget er forbi. Det kan virke skummelt å prøve noe annet, men det er sunt med alternativer, mener han og fortsetter:

– Også nettbrettet iPad har tatt sin plass i deler av norsk skole, og vi ser at den har sin funksjon. Men å velge en annen løsning enn Windows kan nok for noen kommuner fremstå som ikke så enkelt. Det er litt skummelt, ikke sant. Men det er ikke skummelt. Vi ser at det er store fordeler, og regner med at flere kommer til å gjøre som oss fremover. Det er mange kommuner som har tatt kontakt for å høre våre erfaringer. Det er sunt med alternativer, mener vi.

Microsoft-vennlige Moss prøver iPad

Moss er en av referansekundene til Microsoft. IT-giganten har fremstilt dem som en «hærfører» som pionerer på bruk av skytjenesten Office 365 helt siden i 2011.

Moss kommune har kjøpt inn iPad i et pilotprogram, sier IT-sjef Bjarne Blom.
Moss kommune har kjøpt inn iPad i et pilotprogram, sier IT-sjef Bjarne Blom. Foto: Marius Jørgenrud

Med omtrent 2.600 Windows-pc-er til kommunens 3.500 elever i grunnskolen, de sørger for å dele på utstyret i form av traller med klassesett som blir kjørt rundt, så står Microsoft fremdeles sterkt i Moss.

Kommunen har imidlertid også kjøpt inn 500 iPad til hele Ramberg skole på Jeløy.

– Det er et pilotprosjekt for å sjekke om det er egnet for programvare for lese- og skriveopplæring fra første til 7. trinn, forteller IT-sjef i Moss kommune, Bjarne Blom.

Windows og nettbrett i Oslo

I landets desidert største kommune og en av Norges største virksomheter, nemlig hovedstaden, har også nettbrett gjort sitt inntog. Men i bunn og grunn er det Windows-maskiner det går i.

– Chromebook har ikke blitt vurdert som aktuelt hos oss. Vi har en plattform som hovedsakelig er basert på Windows. Vi har nettbrett som er basert på både Windows, Android og iOS, men iPad er desidert mest utbredt.

Det forteller IKT-direktør Bjørn Marthinsen ved utdanningsetaten i Oslo kommune. De har ansvar både for grunnskoler og videregående.

Ifølge ham omfatter det rundt 55.000 pc-er og 7.000 nettbrett.

– Vi tilbyr både Windows pc-er, Mac og nettbrett, men Mac er mest utbredt på videregående skoler, opplyser Marthinsen.

Google-vennlige Narvik

Narvik har fått mye omtale, ikke minst her i digi.no, etter at kommunen ble den første til å ta i bruk Googles skybaserte kontorpakke.

Dermed kommer det neppe som noen overraskelse at de også er blitt ivrige brukere av Chrome-maskiner i skolen.

Google for alle pengene: Narvik kommune har satset på Google Apps lenge. Det siste året også Chromebook, og det skal det bli mer av, ifølge IT-sjef Per Jacobsen.
Google for alle pengene: Narvik kommune har satset på Google Apps lenge. Det siste året også Chromebook, og det skal det bli mer av, ifølge IT-sjef Per Jacobsen. Foto: Marius Jørgenrud

– Vi har satset ganske mye på Chromebook. Tilbakemeldingene fra skolene er at det er flere som ønsker å gå for dette.

IT-sjef Per Jacobsen forteller at de har kjøpt inn rundt 300 slike enheter. Narvik har et par tusen elever. I forrige måned kjørte de for første gang også eksamen for 10. klassetrinn på Chromebook-maskiner.

– Vi slapp å organisere så mye nettverk og kabling i gymsalen, der eksamen ble avholdt. Alt ble kjørt over trådløst nett. De som jobber med skole har også forsket mye på programvare tilgjengelig på Chrome. De ser at det blir stadig mer pedagogisk programvare tilgjengelig. Den store fordelen med Chrome OS er at det er enkelt å distribuere programvaren til mange. Vi er veldig fornøyd og kommer til å gjøre mer ut av Chromebook, det vil si kjøpe inn flere maskiner etter hvert nå. Det er basert på erfaringene etter å ha testet dette ut et års tid, sier han.

Jacobsen trekker også fram andre opplevde fordeler, som at enhetene booter raskt, slik at det går raskere å komme i gang med undervisningen, samt at maskinen er «helt fresh» når man starter opp og logger seg på.

Microsoft: – Konkurransen er hard

Sentralt erkjente Microsoft for to år siden at det tidligere, tilnærmet markedsmonopolet IT-giganten hadde i mange år (les 90 prosent), var snudd på hodet. I stedet beskrev de seg i en slags utfordrerrolle med 14 prosent av markedet, nettbrett og mobiler medregnet.

Hvordan opplever og hvordan møter Microsoft i dag den økte konkurransen om å tilby pc-er og nettbrett i norsk skole?

Windows 10 og skyløsninger som Office 365 har blitt svært positivt mottatt i skolesektoren. I tillegg til våre egne Surface Pcer, har vi tett samarbeid med blant annet Lenovo, HP, Dell, Asus og Acer – som leverer et bredt utvalg devicer til norske skoler med Windows 10 operativsystem, sier Vibeke Hansen.
Windows 10 og skyløsninger som Office 365 har blitt svært positivt mottatt i skolesektoren. I tillegg til våre egne Surface Pcer, har vi tett samarbeid med blant annet Lenovo, HP, Dell, Asus og Acer – som leverer et bredt utvalg devicer til norske skoler med Windows 10 operativsystem, sier Vibeke Hansen. Foto: Harald Brombach

– Vi er tilhengere av konkurranse, og setter pris på alle initiativ som kan bidra til å modernisere og utvikle fremtidens skole, sier kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen i Microsoft Norge.

– Konkurransen er hard som i de fleste andre sektorer, men vi opplever at Windows 10 og skyløsninger som Office 365 har blitt svært positivt mottatt i skolesektoren, fortsetter hun.

Ifølge Hansen jobber selskapet tett med skolesektoren. Her har de tydelige ambisjoner, men hun tror det handler om mer enn utstyrsvalg.

– Det viktigste verktøyet for læring er læreren, og vi har en helhetlig tilnærming til teknologi og utdanning. Vi tror det handler om mer enn akkurat hvilken enhet du har i klasserommet, så i mer enn 10 år har vi samarbeidet med forskning og skoleledere i Europa og Norge for å utvikle en metodikk som gir bedre læring for lærere og studenter/elever, sier Hansen.

Konkurransen fra billige Chromebook har Microsoft dessuten kontret med prisgunstige maskiner. Windows 10-baserte såkalte «cloudbooks» er en type enhet som har lagt seg i lavprissegmentet. Disse er konkurransedyktige både på batterilevetid og pris, bemerker Vibeke Hansen.

Et sveip innom prissammenligningstjenester som Prisguiden.no eller Prisjakt.no viser at både Chromebook og Windows 10-maskiner finnes til godt under to tusen kroner.

– Fantastisk vekst i Norge

Christopher Conradi er ansvarlig for Enterprise-delen i Google Norge. Han er meget fornøyd med utviklingen.

– Det har vært en fantastisk vekst med Chromebook i Norge. Kanskje særlig i skolen. For enkelte passer det også i bedriftmiljø, særlig de med enklere oppgaver som resepsjonist eller de som jobber mest mobilt (på farten), hevder han.

Hva er det typiske bruksområdet blant norske kunder?

– Det er vel som alle andre pc-er. Det er en pc. Fordel er at den booter på få sekunder, aldri trenger å tankes opp eller renses hos IT-avdelingen. En bruker vil ikke merke store forskjellen, men når IT har levert ut en sånn pc ser de den ikke før om fem år – når batteriet dør ut, hevder Conradi.

Kommentarer (121)

Kommentarer (121)
Til toppen