4g
4G og 5G skal femdoble rekkevidden til forsvarets nye dronesvermer
Mobilteknologi skal øke sendeeffekten på radioene som brukes til å styre dronesvermene.
Under forsvarets årlige teknologidemonstrasjon, LandX, på Rena fikk soldater i år for første gang fly dronesvermene forsvarets forskere jobber med å utvikle. I fjor fløy forskerne svermen, med dronene bare noen hundre meter unna.
Nå er arbeidet med prototypen kommet så langt at dronene på det meste var 4,3 kilometer unna droneførerne i terrenget ved Ice worx Rena, et av Forsvarets Forskningsinstitutts (FFI) innovasjonssentre for forsvarssektoren.
Etter at soldatene hadde gjennomført testflygingen, meldte de blant annet tilbake at de ønsker lengre rekkevidde på dronesvermene. Det kan de få, forteller Aleksander Simonsen, en av FFIs forskere i droneprosjektet, i en artikkel som er sendt ut av FFIs kommunikasjonstjeneste.
Skal integrere 4G og 5G
Han forklarer at rekkevidden blant annet begrenses av sendeeffekten på radioene som brukes. Forskerne jobber nå med å integrere 4G og 5G i styringssystemene. Når det er på plass vil svermen ha rekkevidde på inntil 20 kilometer før den må tilbake og bytte batteri.
Teknologien skal imidlertid utvikles videre, slik at dronene ikke er avhengig av å ha direkte kontakt med operatørene for å gjennomføre oppdragene sine.
– På sikt ønsker vi en sverm som klarer seg selv om GPS faller ut, og som kan fortsette å løse oppdraget og returnere selv om operatørene mister kontakten med dem, sier Simonsen.
I de kommende månedene skal dronesverm-prosjektet være med ulike avdelinger i Forsvaret på øvelse for å teste ut hvilken nytte systemet gir der, og hvilke typer oppdrag det kan brukes til.
Vil finne industripartner
Rikke Seehuus som er forskningsleder ved FFI, forteller i FFI-artikkelen at svermteknologien nå begynner å bli så moden at en industriaktør kan utvikle den videre til et kommersielt produkt. Arbeidet med å forberede dette skal allerede være i gang.
– En slik prosess innebærer masse jobb som det ikke er naturlig eller interessant for et institutt som FFI å utføre, sier Seehuus.
– Du må strømlinjeforme, designe brukergrensesnitt, sørge for at alt er robust. Men vi er stolte over å ha utviklet en prototypesverm som er kommet så langt at folk fra Forsvaret kan sette seg ned og bruke den og dra nytte av den. Det er imidlertid fortsatt sånn at forskerne må inn i systemets kildekode og endre ting hvis noe ikke fungerer med svermen, forteller hun.