Advarer mot særnorske 5G-frekvenser for industrien – kan føre til utflagging

Sverre Gotaas, direktør for Herøya Industripark, er en norsk industriaktør som har fått nesen opp for 5G. Han mener alle fordelene 5G gir, som hastighet, garantert svartid og mulighet for å kommunisere med svært mange enheter, virkelig gjør det høyaktuelt å kunne benytte seg av teknologien. I tillegg tror han industrien vil ha godt av å gjøre dette på egen hånd, altså med private nett.

– All ære til teleoperatørene. Men de er flinke til tele, og lite annet. 5G-teknologien vil åpne for så mange forskjellige domener, blant annet helse, fiskeri og annen industri, og jeg tror ikke Telenor, Telia, og Ice vil klare å tilpasse seg alle disse feltene fort nok. I tillegg har det stor verdi for mange å kunne ha geografisk avgrensede private 5G-nett fordi man ikke ønsker at interne signaler og data skal forlate fabrikkområdet.

Han oppfordrer Nkom til å gjøre som i Tyskland, tilby 3,6 GHz-båndet til industrien.

– Jeg synes det er merksnodig at man har valgt 2,3 GHz og 26 GHz, når det er 3,6 GHz som ser ut til å bli standarden i resten av Europa. Også må man legge de geografisk avgrensede frekvensrettighetene til et fornuftig prisnivå. I Tyskland har man gjort det billig for å øke innovasjonskraften i industrien, sier Gotaas.

Seniorforsker Stig Petersen ved Sintef Digital mener også en sentral forutsetning for private 5G-nett er at industri og næringsliv får muligheten til å anskaffe seg eksklusive rettigheter til lokale/regionale frekvensressurser innenfor et geografisk avgrenset område, i tillegg til pris og langsiktighet.

– For å forsvare investeringskostnader i 5G-infrastruktur og sikre stabil drift i et langsiktig perspektiv, er det antatt at frekvensrettighetene bør ha en varighet på minst 15–20 år, samt ha en fornuftig anskaffelseskostnad. En annen forutsetning for at industri og næringsliv skal kunne dra nytte av fordelene med private 5G-nett er at det finnes tilgjengelig utstyr og løsninger hos leverandørindustrien, sier Petersen.

3,6 GHz er trenden i utlandet

I Europa definerte EU-kommisjonen i januar 2019 frekvensområdet fra 3,4 til 3,8 GHz (referert til som 3,6 GHz-båndet) som det primære «pionerbåndet» for 5G i EU-landene. Endelig utnyttelse og regulativ for selve bruken av 3,6 GHz-båndet er fremdeles opp til hvert enkelt medlemsland.

– Fremdrift med tildeling av frekvensressurser i 3,6 GHz-båndet er ulikt i forskjellige land, men våre naboland Sverige, Tyskland og Nederland har allerede reservert kapasitet i 3,6 GHz-båndet til private nett. Myndighetene i Tyskland åpnet for anskaffelse av lokale frekvensressurser til private 5G-nett i 3,6 GHz- båndet i november 2019. Samme dag annonserte Siemens og Bosch at de hadde kjøpt frekvenser, og at de var godt i gang med teknologiutvikling for industrielle 5G-løsninger basert på private nett i 3,6 GHz-båndet. Per i dag har over 30 tyske bedrifter anskaffet seg lokale frekvenser, inkludert BMW, BASF, Lufthansa, og Volkswagen. Med andre ord er europeisk industri godt i gang med å utvikle industrielle løsninger for private 5G-nett i 3,6 GHz-båndet, sier Petersen.

Upraktisk å skille seg ut

I Norge har KMD i juni 2020 besluttet rammebetingelser for frekvensauksjon for 5G som skal avholdes i 2021, hvor det legges opp til å tildele frekvensbåndene 2,6 GHz og 3,6 GHz i sin helhet til nasjonale / offentlige nett. Eventuell tildeling til private nett er ennå ikke avklart, men det åpnes for å reservere 2,3 GHz-båndet i sin helhet til lokale / regionale frekvenstillatelser.

I utgangspunktet fremstår dette som et fornuftig valg som ivaretar industriens interesser.

– 2,3 GHz gir bedre dekningsgrad enn 3,6 GHz, siden lavere frekvenser generelt gir bedre rekkevidde enn høye frekvenser. Men, utstyr som utvikles for 3,6 GHz kan ikke benyttes i 2,3 GHz-båndet uten at leverandøren gjør tilpasninger og modifikasjoner av elektronikk og antennedesign. Sett i sammenheng med at leverandørindustrien vil prioritere teknologiutvikling for de store 3,6 GHz markedene først, er det dermed uvisst når, eventuelt om, de vil lage industrielle løsninger som kan benyttes i Norge, forteller han.

Petersen mener at det fra et markedsmessig perspektiv hjelper lite at 2,3 GHz «teknisk sett» er bedre enn 3,6 GHz, hvis det ikke finnes utstyr som støtter denne «særnorske» frekvensen.

– Sett i lys av at norsk industri er avhengig av en internasjonal leverandørindustri for løsninger innen instrumentering og automatisering, kan beslutningen til KMD vise seg å være svært uheldig for norsk næringsliv med tanke på å ta del i utvikling og bruk av industriell 5G på lik linje med våre naboland. Dette vil kunne hemme norsk industris konkurransekraft og evne til nyskapning og innovasjon, redusere andelen nyetableringer og oppstartsbedrifter, og til og med føre til utflytting av produksjonsfasiliteter fra høykostlandet Norge til land med tilgang til frekvensressurser som kan bedre nyttiggjøre seg av fordelene med private 5G-nett.