Første måling av 5G-signaler: 5 promille av grenseverdien

– Det er i hvert fall ikke en overraskelse for noen med teknisk innsikt.

Det konstaterer professor og ledende antenne-ekspert ved Aalborg Universitets Institut for Elektroniske Systemer, Gert Frølund Pedersen, når Ingeniøren presenterer ham for resultatene av en analyse fra Rambøll.

Rapporten, som er offentliggjort av bransjeorganisasjonen Teleindustrien, viser nemlig at TDCs test av 5G-signaler i Helsingør er veldig langt fra å komme opp mot grenseverdiene for effekttetthet.

Den høyeste effekten fant Rambøll 120 meter unna bygningen med 5G-antennen på taket. Her var den totale feltbelastningen på både 5G-frekvensen og andre benyttede frekvenser 0,19 prosent av det tillatte.

Målepunktet var ett av i alt ni punkter fordelt mellom fasaden og 160 meter fra den. Det fjerneste punktet hadde også den laveste feltstyrken på bare 0,0014 prosent av grenseverdien for områder med permanent opphold.

I tillegg til 5G-masten på 3500 MHz dekker målingene alt fra FM-radio, tv-signaler og wifi til eldre generasjoners mobilsignaler. 5G-signalet er derfor langt fra det dominerende i alle målingene, og prosentsatsene i rapporten er en sum av samtlige kilder.

– Selv om det ikke er overraskende at TDCs 5G-mast lever opp til kravene for feltbelastning, er målingen likevel ikke 100 prosent rettferdig for hvordan strålingen fra fremtidens 5G-nett vil se ut, påpeker Gert Frølund Pedersen.

Ligner ikke fremtidens 5G

– Det vesentligste her, er at det er satt opp én enkelt 5G-mast inntil videre. I praksis kan en by få hundre 5G-master, noe som medfører mer stråling, påpeker han.

– Hvis man setter opp én enkelt mast, får man ikke det samlede bildet, men på den andre siden kan man heller ikke bare gange opp resultatet med antallet master, sier han.

Dette skyldes at effekten faller eksponensielt med avstanden til masten, samtidig med at mastene vanligvis plasseres med god avstand til hverandre.

– Hvis du står rett ved siden av en mast, vil bidraget fra de andre mastene være minimalt. Hvis du står midt i mellom tre forskjellige, vil du motta mindre fra alle tre, konstaterer han.

– Men hovedpoenget her er jo at det er veldig langt fra grenseverdien. Det betyr ikke noe om det for eksempel er 17 prosent mer under andre omstendigheter, sier Gert Frølund Pedersen.

Bare én enkelt telefon på nettverket

En annen forskjell mellom fremtidens 5G-nett og test-oppsettet i Helsingør er antallet enheter som kommuniserer med nettverket.

Under målingene testet Rambøll samtidig nedlastingshastighet på en telefon som var utlevert av TDC for å sikre aktivitet på nettverket i nærheten av målepunktet.

Det framgår ikke om TDC samtidig benyttet nettverket til annet, men under alle omstendigheter er scenariet langt fra de tusenvis av mobiltelefoner og IoT-enhetene som skal kommunisere på fremtidens 5G-nett i en by som Helsingør.

– Generelt deler enhetene den kapasiteten som finnes på nettverket mellom seg, men man sender naturligvis heller ikke mer enn høyst nødvendig når det bare er tilknyttet få enheter, sier Gert Frølund Pedersen.

– Derfor er det forskjell på om nettet er belastet eller ikke, men dette er ikke i noen størrelsesorden som er avgjørende, konstaterer han.

Dette kommer av at det på de stedene hvor det er behov for spesielt mange kanaler, vanligvis også vil bli satt opp flere master som kan dele oppgavene mellom seg.

I stedet er det selve mobiltelefonen som er det avgjørende for den enkelte strålingsbekymrede innbygger. Når telefonen betjenes tett ved brukeren, er belastningen nemlig langt høyere enn den vi kjenner fra omgivelsene rundt.

Gert Frølund Pedersens undersøkelser har tidligere vist at det er stor forskjell på nettopp denne egenskapen hos ulike telefonmodeller.

En annen forskjell hos fremtidens 5G-nett er at alle frekvensene ennå ikke har blitt tatt i bruk. I Helsingør brukes 3,5 GHz-båndet, mens også 700 MHz-båndet og 26 GHz-båndet forventes brukt i fremtiden.

Denne saken ble først publisert på danske Ingeniøren, og gjøres tilgjengelig på norsk gjennom vår samarbeidsavtale med Teknologiens mediehus/Ingeniøren.