Forsvaret øver: Slik redder norske sanitetssoldater liv med 5G og hjelmkamera

Inne i Forsvarets skytefelt ved Steinsjøen nord for Hurdal går alarmen i feltsykehuset som er satt opp for å ta i mot skadde nærmest frontlinjen. En soldat er skutt, og må hentes ut. Like etter ruser en Røde Kors-merket Sisu Pasi-panservogn motoren, klar for ambulanseoppdrag.

Det er selvsagt en øvelse. Under Digital Serpent tidligere i sommer fikk Forsvarets sanitet prøvd ut hvordan 5G-løsningene for felt som Telenor, Telia og Ice samarbeider med Forsvarsmateriell om å utvikle, kan brukes i behandlingen av sårede.

Rundt 60 soldater fra Forsvarets sanitet på Sessvollmoen og Sanitetskompaniet på Rena var med, i tillegg til Sykehuset Innlandet, en rekke utstyrsleverandører, FFI og Cyberforsvaret.

Lege på video

Bak i Sisu-ambulansen som vralter seg innover skogsveiene ved Steinsjøen, er sanitetssoldatene utstyrt med hjelmkameraer og nettbrett med en militær utgave av det ambulansejournalsystemet som allerede brukes av helseforetakene i hele Norge. Det innebærer at det er lagt inn datasett med typisk militære skader, uttrykk og forkortelser.

Målet er at sanitetssoldatene skal kommunisere med feltsykehuset ved hjelp av en mobil 5G-løsning mens de kjører, og få assistanse fra legene der i behandlingen av den hardt skadde soldaten. Går det som det skal, vil legene kunne følge så godt med med på videostreamen fra hjelmkameraene, at de kan vurdere hva som må gjøres for å berge livet hennes.

For å få overført video mellom den pansrede ambulansen og feltsykehuset ved hjelp av 5G, må mobilnettet til Telia forlenges. På skadestedet er det nemlig så godt som ingen dekning. Men nede ved feltsykehuset svever en drone 80 meter over bakken med et modem som last. Den er tjoret til bakken med strøm- og antennekabel, og fungerer som en flyvende mobilmast. Den kan sveve i 400 timer før rotorene må skiftes, men lar man den fly til den stuper, vil en fallskjerm løses ut, slik at dronen går i bakken uten å ødelegges.

Trygt plantet på bakken like bortenfor står en solcelledrevet Starlink-antenne. Det er den andre av Telias backhaul-løsninger som testes her.

På to andre dekningsløse steder i øvingsområdet har Telenor og Ice etablert sine teststasjoner. Grupper av sanitetspersonell rullerer mellom de tre stasjonene for å se hvordan ulike metoder og teknologier kan hjelpe dem med å løse oppgavene deres.

Dronen får signaler fra Telias ordinære basestasjon på Totenåsen, 9,4 kilometer unna. Starlink-antennen får signaler fra lavbanesatellitter. Telia bytter på å la de to løsningene mate en mobil basestasjon som er satt opp ved teststasjonen. Der prøves det ut både en retningsstyrt og en ordinær antenne. Det er målt 5G-dekning et par kilometer i retningen den retningsstyrte antennen peker, og et par hundre meter i omkrets med vanlig antenne. Topografien og vegetasjonen betyr mye for hvor langt signalene rekker.

Panser er en utfordring

Men på skadestedet, der en soldat nå løftes inn i Sisuen, med skuddskader i mage og arm, får ikke hjelmkameraene kontakt med feltsykehuset. Soldatene forteller at det i tillegg til den planlagte dårlige dekningen også har vært trøbbel med å få fram signaler til lommeruterne medicene har på seg, gjennom den tykke pansringen på Sisuen. Som en provisorisk løsning er det plassert en multikanalruter på taket av vogna, med kabel ned gjennom takluka. Den løsningen har skurret litt. Sisuen starter returen mot feltsykehuset, i håp om at dekningen er bedre lenger bort i veien.

Radiosystemarkitekt Kennet Nomeland i Forsvarsmateriell, som sørger for at Inside Telecom ligger på hjul bak syketransporten, forteller at feiling er like viktig som prøving når nye løsninger testes i felt, men vi aner en liten irritasjon over en feil som kan hindre testingen av det som først og fremst skal testes.

– Skikkelig antenneintegrasjon er helt nødvendig med den pansringen som er her, konstaterer han.

– Målet er ha forlengelsen av mobilnettet på selve kjøretøyet. Når vi får starlink-antenne montert på Sisuen, da snakker vi, legger han til.

Sisuen buler i alle retninger av utstyr og oppakning, og vi kan ikke helt se hvor det skal bli plass til en Starlink-antenne, men Nomeland sier at løsningen er på vei.

Ny teknologi kommer hele tiden. Den er ikke alltid ment til militær bruk, men kan gjøre mye for den militære kommunikasjonen likevel, forteller vingsersjant Rober Buyle i Cyberforsvaret, som også er med i følgebilen vår.

– Under en øvelse tidligere i år var det nesten umulig å høre hva som ble sagt på telefonen fordi det bråkte sånn inne i beltevogna jeg satt i. Apple hadde imidlertid akkurat lansert stemmeisolasjon som støyreduksjon-funksjon. Da jeg slo på den, ble lyden krystallklar.

– Men nytteverdien av teknologi går begge veier, legger Nomeland til. – De militære løsningene vi tester ut her, kan fort komme til nytte for det sivile samfunnet, for eksempel det nye nødnettet.

– Jobber mer effektivt

Foran oss stopper Sisuen. Den har fått kontakt med feltsykehuset. Inne i vogna har Combat medic Tinius Fjærn kamera foran øyet, og behandler den skadde soldaten, videoassistert av lege på feltsykehuset og medic Lars Olav Joa som sitter rett overfor ham. Tredjemann ombord er Otto André Haaland, opplæringsansvarlig fra Bliksund som har levert ambulansejournalsystemet. Han sørger for at medicene ikke kaster bort tid på å lete etter de rette kommandoene til nettbrettet med journalen. Det er ikke den som skal testes i dag.

Nede på teststasjonen er Telias folk ganske fornøyde.

– Vi har fått testet litt nytt utstyr, og så har vi fått lært opp personell. Begge deler har gått bra. Det er enkelt å sette opp både mobilutstyret og antennene. Helt uerfarne folk klarte å skaffe dekning i løpet av 15 minutter da vi etablerte oss her, forteller forretningsutvikler Henning Huuse.

Solcelledrift er noe av det de tekniske Telia har fått sett nærmere på under øvelsen. Utstyret trekker 150 watt, mens de utrullbare solcellepanelene lager 400. Overskuddet brukes til å lade batterier, og målet er at det skal lages nok strøm i løpet av dagen til å drive utstyret gjennom natta.

Den skadde soldaten er ankommet feltsykehuset i live, og kan gjøre seg klar til å være skadet for neste mobiloperatør. Combatmedic Fjærn står i teltåpningen og oppsummerer:

– Det var første utprøving av kamera, mye nytt utstyr, noen provisoriske løsninger, samtidig som skulle gjennomføre ganske avanserte luftveistiltak og behandle skader vi ikke helt skjønte. Men jeg ser absolutt potensialet i dette - man sparer mye tid, og jobber mer effektivt når man ikke hele tiden må forklare og få ting forklart.

Har fått frie tøyler

Dagen etter ber vi Kenneth Nomeland oppsummere erfaringene. Han er fornøyd med at satellittkommunikasjonen var dønn stabil hele dagen. At man klarte å opprette 5G-bredbånd med kapasitet på 45 Megabit per sekund betegner han som en aha-opplevelse.

– At vi må ha gode løsninger for signalføring gjennom pansring, setter vi på læringskontoen, legger han til.

Han forteller også at man etter å ha flyttet skadestedet til et sted med hint av mobildekning, så klarte alle operatørene å opprette dekning der de skulle med forskjellige backhaul-løsninger, fra satellittkommunikasjon til 450-nettet, som var et av alternativene Ice prøvde ut.

– Men dette har ikke vært noen konkurranse om å ha de beste løsningene, som skal lede fram mot en anskaffelse, påpeker Nomeland. – Operatørene har fått frie tøyler til å være kreative og finne løsninger, og det har de levert på alle sammen.