Hva har Tinder og sjakk til felles? Vi dykker ned i algoritmene bak moderne dating

I en leilighet i København sitter Camilla, Julia og Anna, som er i starten av 20-årene, og sviper på datingappene Tinder og Hinge. Kvinnene er samboerne mine og blant de 1,6 millioner danskene som er single. Det utgjør 38 prosent av den voksne befolkningen, en historisk høy andel.

For å motivere hverandre til å komme seg mer ut, har de inngått en avtale: Alle skal ha minst én date i måneden, ellers skylder man en øl. De bruker ulike metoder for å finne potensielle dater, men felles for dem alle er at de er aktive på diverse datingapper. Og de er langt fra alene.

En amerikansk studie viser at nettdating nå er den mest populære måten å finne en partner på i USA. Det finnes ingen tilsvarende tall for Danmark, men ifølge Dansk Statistik benyttet mer enn hver femte danske single seg av nettdating i 2023. Blant unge under 35 år er dette enda mer utbredt – én av tre bruker slike apper.

I leiligheten går det ikke lang tid før spørsmålene dukker opp:

Hvorfor kommer de flotteste personene alltid i starten? Hvorfor får jeg ikke så mange matcher? Jeg har sett en Tiktok som sier at Tinder ikke vil at vi skal finne kjærligheten – er det sant?

For å svare på slike spørsmål må man se nærmere på algoritmene bak disse plattformene. Er målet virkelig å hjelpe brukerne med å finne den ene og slette appen? Eller er dette bare en kynisk pengemaskin som lokker med kjærlighet, men holder oss fast i jakten på den perfekte matchen?

De første datingalgoritmene

Dr. Liesel Sharabi ved Arizona State University, har publisert forskning om matchingalgoritmer. Hun forklarer at for å forstå hvordan dagens datingapper fungerer, må man se på forløperne: datingsidene.

Hun forklarer at de første kommersielle datingsidene dukket opp på midten av 1990-tallet og lignet mye på kontaktannonser i aviser, der brukerne kunne bla gjennom profiler. Etter hvert som plattformene vokste, oppsto en ny utfordring:

– Når en database inneholder hundretusenvis, kanskje millioner av personer, må man hjelpe brukerne med å snevre inn valgene, forklarer Sharabi.

Her kom behovet for algoritmer.

De første algoritmene baserte seg på spørsmål som brukerne svarte på da de opprettet en profil, for så å foreslå potensielle matcher basert på preferanser.

Men denne metoden hadde flere svakheter, forklarer Sharabi. På tross av at brukerne svarer på mange spørsmål, er de ikke nødvendigvis klar over hva de faktisk ser etter, og det var tidkrevende å svare på mange spørsmål, noe som førte til frafall.

Tinder: Enklere og raskere

På slutten av 2000-tallet og starten av 2010-tallet kom de første datingappene, blant dem Tinder.

Her kan brukerne opprette en profil med bilder og en kort tekst, og umiddelbart begynne å svipe.

– Mobilbasert dating innebar et skifte i matchingprosessen, sier Sharabi.

Med apper som Tinder er det enkelt og raskt å registrere seg. Man trenger ikke bruke en time på å svare på spørsmål først, men kan begynne å swipe med en gang.

– Tinders algoritme er basert på brukerens atferd, ikke bare på hva de sier at de ser etter, sier Liesel Sharabi.

Når brukere sviper ja eller nei til profiler, bruker algoritmen dette til å justere fremtidige forslag.

Tinder analyserer også bilder for å avdekke mønstre. Ifølge Tinders FAQ kan appen for eksempel oppdage at brukere som liker profiler med bilder fra festivaler eller stranden, foretrekker slike typer profiler.

– Netflix fungerer på en veldig lignende måte. Du oppretter en profil, ser et par filmer, og veldig raskt begynner Netflix å foreslå andre filmer basert på hva andre liker å se, sier Sharabi.

Etter noen uker med utfordringen, bestemmer Anna seg for å speile Hinge-profilen sin på TV-en. På den måten kan vi alle se den og gi innspill til hvordan profilen hennes bør se ut, hvem hun bør like, og hvem hun bør sveipe nei til. Vi ender opp med å si nei til mange, og ja til noen få. Til tross for at Anna ikke ser på seg selv som kresen, var det ikke så mange profiler hun faktisk likte.

For at brukerne skal oppleve større suksess, må algoritmen også vurdere hvorvidt de personene man liker, vil like en tilbake. Hvordan dette fungerer i praksis, er ofte en forretningshemmelighet, men noen hint finnes.

Gammel algoritme i ny kontekst

Hinge er en av få datingapper som har vært åpne om algoritmene de bruker i deler av matchingprosessen. Appen ligner mye på Tinder og har slagordet: Datingappen som er designet for å bli slettet.

I tillegg til den vanlige funksjonaliteten med sveiping, matching og meldinger, tilbyr Hinge funksjonen Most Compatible, der brukerne daglig får foreslått en profil de angivelig passer godt sammen med. Denne funksjonen bruker Gale-Shapley-algoritmen.

Hvordan denne algoritmen brukes generelt for matching på Hinge, eller om en enklere samarbeidsfiltrering brukes, er uklart. På selskapets nettside står det:

«Våre anbefalinger er basert på felles preferanser og nylig aktivitet fra begge parter.»

Likevel florerer det rykter om at Hinge muligens bruker mer kontroversielle algoritmer.

Etter noen måneder på Hinge sender Camilla meg en Tiktok der en kvinne legger fram en teori om at Hinge vurderer hvor attraktive brukerne er. Deretter plasseres toppscorerne i «Standouts,» hvor brukerne må sende dem en rose for å få kontakt.

Det er mulig å sende én gratis rose hver åttende dag, men utover det må man betale for å kunne sende flere. Ifølge teorien får de som befinner seg bak betalingsmuren, derfor langt færre matcher.

Ifølge Fortune er dette en utbredt teori på Tiktok. Mediet intervjuet Hinges grunnlegger, Justin McLeod, som uttalte:

– Vi har egentlig ikke noen vurdering av hvor attraktive brukerne er.

Sjakk eller dating

Hvis Hinge hadde vurdert hvor attraktive brukerne er, ville det ikke vært noe nytt innen datingapper. Fram til 2019 brukte Tinder Elo-algoritmen, opprinnelig utviklet for å rangere sjakkspillere.

På Tinder fikk brukerne poeng basert på hvor mange likes de mottok, og hvor populære profilene de likte, var. Poengsummen avgjorde hvilken gruppe brukeren havnet i, og de ble deretter vist profiler fra samme gruppe.

Tinder opplyser at Elo-algoritmen nå er pensjonert, men gir ingen detaljer om hvilken algoritme de benytter i stedet.

De skriver at algoritmen deres avhenger av plassering, hvor ofte brukere er aktive, felles interesser og samarbeidsfiltrering.

Hvorfor er folk fortsatt single?

Både Tinder og Hinge deler suksesshistorier på nettsidene sine om par som har funnet hverandre gjennom appene. Tinder har til og med gått så langt som å sponse bryllup for noen av disse parene.

Med avanserte algoritmer skulle man kanskje tro at brukerne raskt ville bli introdusert for sin rette match.

– Når man ser på appen fra et forretningsperspektiv, virker det som om man tjener penger på at brukere betaler for premium-pakker som gir dem flere muligheter, sier Liesel Sharabi.

Hun forklarer videre at det er vanskelig å forestille seg et scenario der det er lønnsomt for selskapene om brukerne raskt finner kjærligheten og sletter appen. Dette er imidlertid vanskelig å bekrefte, siden selskapene ikke deler denne typen informasjon.

– Jeg tror det beste scenariet for mange plattformer er at brukerne dater, har det gøy med prosessen, men ikke forplikter seg til noe fast, slik at de kommer tilbake til appen, sier hun.

Hva nå?

Samboerne mine har nå vært i gang med utfordringen i tre måneder. Alle har vært på dater og hatt det gøy underveis. Selv om jeg ikke kan gi dem noe klart svar på om appene ønsker at brukerne skal finne kjærligheten, er det ingen tvil om at man kan finne profiler som algoritmene mener man bør matche med, dersom man samarbeider med systemet.

Samtidig er det også tydelig at firmaene har en økonomisk interesse i å tjene penger, blant annet gjennom kjøp i appen som gir brukerne visse fordeler.

Både Hinge og Tinder eies av Match Group. Vi har forsøkt å få flere detaljer om algoritmene deres, men har ikke fått svar.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.