Astronautene klarer ekstra måneder i rommet – men vil Boeings romsatsing overleve?

I vår ble to astronauter sendt til den internasjonale romstasjonen ISS om bord i Boeings romkapsel Starliner. Nå skal de reise hjem med SpaceXs tilsvarende kapsel, Crew Dragon. Dette har Nasa bestemt etter flere ukers datainnsamling.

At astronautene klarer åtte ekstra måneder i rommet, er det egentlig ingen tvil om. Astronauter blir fra tid til annen strandet på ISS, og det er mulig å tilpasse oppskytningsplanen for kommende oppdrag.

Spørsmålet er heller hvordan Boeing og Nasa skal håndtere tilbakeslaget. Hvorfor avgjørelsen drøyde, og hvorfor Boeing var villige til å ta større risiko enn Nasa.

Starliner fløy første gang i 2019

Boeing fikk, akkurat som SpaceX, i oppdrag å utvikle et romfartøy for bemannede ferder til ISS etter at Nasa pensjonerte romfergen. Men mens SpaceX har hatt Crew Dragon i drift siden 2020, har det gått saktere for Boeing.

Den første ubemannede flyvningen i 2019 nådde ikke frem til ISS som planlagt. Den andre flyvningen lyktes med å dokke i 2022, og den første bemannede flyvningen for Starliner i år skulle føre til at Boeing ble godkjent for å frakte mennesker til og fra romstasjonen.

Nasas skifte til det private skyldes delvis kostnads- og tidshensyn. Og tanken bak å ikke bare ha en leverandører (SpaceX), er blant annet å kunne løse situasjoner som den som har oppstått nå. Når noe går galt for ett selskap, finnes det redundans og andre som kan hjelpe til.

Nå som ting ikke har gått etter planen for Boeing, viser dette styrken i Nasas strategi.

Men siden Boeing ikke har klart å vise at Starliner faktisk fungerer, er fremtiden usikker. Det hadde vært annerledes om det gjaldt et allerede godkjent fartøy. For selv om fartøyet lykkes med å returnere tomt til jorden, er det ikke sikkert at Nasa vil godkjenne det for menneskelig transport.

Boeing kan dermed bli nødt til å gjennomføre enda en testflyvning etter å ha gjort ytterligere oppdateringer på fartøyet, noe som vil skape enda flere forsinkelser og kostnader for et prosjekt som allerede er 1,5 milliarder dollar over budsjett. Og det vil trolig bli mer, da Nasa ikke vil finansiere videreutviklingen.

Under en pressekonferanse på lørdag fortalte Nasa-sjef Bill Nelson at Boeing uttrykte en vilje til å fortsette å arbeide med Starliner for å løse problemene. Han er «100 prosent sikker på at de vil forsøke med en bemannet flyvning igjen». Om dette faktisk blir tilfelle, er derimot usikkert, selv om Nelson selvsagt ønsker å fremme det budskapet. Boeing er en privat aktør og kan trekke seg ut.

Derfor drøyde Nasas beslutning

Problemene med Starliner oppstod allerede under oppskytningen av romkapselen i juni. Men Nasa har drøyd med å ta en beslutning om astronautenes hjemreise. Tester og datainnsamling har tatt tid, men en motvilje mot igjen å måtte stole på SpaceX kan også ha spilt inn.

Hvis noe skjer med SpaceX, kan Nasa bli lidende og stå uten noen romfartøy i det hele tatt.

Dette var nær ved å skje i sommer da SpaceXs rakett Falcon 9 fikk flyforbud etter en mislykket satellittoppskytning. Flyforbudet for raketten som SpaceX også bruker for sine bemannede oppskytninger, er nå opphevet, og problemene ser ut til å være løst.

Men hendelsen viser en svakhet i systemet når Nasa enn så lenge må stole på kun én aktør.

På grunn av dette, samt risikoen for at Boeing kan trekke seg helt fra Starliner, har det trolig ikke vært en enkel beslutning å overlate ansvaret for de to Boeing-astronautene til SpaceX. Men til slutt ble risikoen for astronautenes sikkerhet vurdert som for høy.

Nasa husker Challenger og Columbia

Når det gjelder risikoene, har ikke Boeing og Nasa vært helt enige om sjansene for at astronautene kunne klare en hjemreise i Starliner. Ifølge Steve Stich, leder for kommersielle bemannede flyvninger hos Nasa, var det «en liten uenighet angående risikonivåene» mellom romorganisasjonen og selskapet.

Ingeniørene hos Boeing og Nasa hadde ifølge ham kommet frem til ulike konklusjoner. Men avgjørelsen ligger hos Nasa, som altså har bestemt at det ikke blir noen astronauter om bord i fartøyet.

Dette til tross for at Boeing selv i sommer har vært tydelige på at de stoler på sitt fartøy. At Boeing er mer risikovillige, er kanskje ikke så rart. De har møtt mye motgang de siste årene, og det prestisjefylte oppdraget som skulle øke tilliten til selskapet har hatt motsatt effekt.

Nasas beslutning bygger delvis også på lærdommer fra tidligere katastrofer. I Challenger- og Columbia-ulykkene i 1986 og 2003 døde 14 astronauter. Risikofaktorer skal ha blitt tatt opp før begge disse ulykkene, uten at de ble tatt hensyn til, noe Nasa ikke vil gjenta.

Oppsummert ser det ikke lyst ut for Boeing. Både med og uten et godkjenningsstempel for Starliner, vil det antagelig bli dyrt å komme i gang igjen og å gjøre de nødvendige oppdateringene. Og hvis Starliner skrotes, ser det heller ikke lyst ut for Nasa, som må fortsette å lene seg på kun én privat aktør også fremover.