Beredskap: Nødnett kan brukes til å gi oss robust telekom

Kontraktene rundt nytt Nødnett kan gi bedre robusthet både for nødnumre og alle telenett i Norge.

Om kort tid leverer Nødnett-organisasjonen fra seg en av mange hemmelige rapporter om nytt Nødnett. I hovedsak skal dette nettet skapes ved hjelp av kommersielle aktørers mobilnett. Dette er en gyllen anledning for myndighetene til å ta vare på robustheten i norske telenett.

Og da snakker vi om robusthet på flere områder, der både fiberen i bakken, basestasjonene i mobilnettet, regional ruting av samtaler og nødnumrene kan inngå. Og sikkert ting vi ikke kommer på i farta.

Det er neppe mulig å tenke på nytt Nødnett uten å ha den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden som bakteppe. Erfaringene fra Ukraina er aldri langt unna når vi snakker med folk som driver med nød- og beredskap for tiden. Forberedelser til krig og krise er vi dessverre nødt til å gjøre i fredstid.

Nødnumre i alle nett

At nødnumrene var utilgjengelige i timevis på grunn av en feil i Telenors nett, er en unødvendig hendelse. Selvsagt bør denne tjenesten – eller egentlig disse tjenestene – spres slik at folk får kontakt med nødetatene også om en eller to mobiloperatører faller ut, enten det er logiske eller fysiske feil.

Det kan gjøres på flere måter. Det sentrale er å velge metoder som gjør at nødnumre virker så lenge det finnes tilgang til hvilket som helst mobilnett. Om det betyr å speile nødnummertjenestene i alle tre mobilnett, opprettelse av en sentral tjeneste med kontakt til alle nett eller annet, skal vi ikke mene så mye om.

En sånn sentral tjeneste kan være Nødnett-organisasjonen.

Nødstrøm på basestasjoner

Aktører i bransjen vi snakker med, forventer at Nødnett-kontraktene vil kreve høyere grad av robusthet i mobilnettene når blålysetatene skal stole på de kommersielle nettverkene. Kommunikasjon ved hendelser er sentralt for at nød- og beredskapsarbeidere skal få gjort jobben med å redde liv og eiendom.

Både naturgitte katastrofer og krig har en tendens til å gå løs på både linjenett for kommunikasjon og energi samtidig. Å øke robustheten her kan også tas inn i kontraktene rundt Nødnett.

Teleoperatørene ønsker seg et mer robust energinett og peker på energileverandørene, noe det ikke er vanskelig å forstå. Det skal investeres enorme summer i energinett, og myndighetene bør definitivt bruke styringsmulighetene til å gjøre energiforsyningen mer robust. Det er dog neppe noe som kan påvirkes av Nødnett-kontraktene.

Det som derimot kan påvirkes, er krav om ekstra føringsveier for kommunikasjon til og fra basestasjonene, krav til økt reservestrømkapasitet og prioriteringer av tjenester. Nødnett-organisasjonen har sikkert tusen sider krav akkurat på dette punktet. Det vil sikkert eksempelvis handle om å kunne redusere frekvensbruk til noen få langtrekkende lave frekvenser for å holde nødvendig kommunikasjon i live lengre, og mye annet.

Regional ruting av samtaler

I artikkelen «Lyse Tele vil la mobilnettene fungere også hvis landet kuttes i to» i februar i år, tok Tore Kristoffersen og Arne Igesund i Lyse Tele til orde for at operatørene må samarbeide for å la mobilnettene virke, også om transportnettene kuttes.

5G gir mulighet til å ha distribuert styring av mobilnettet plassert i datasentre i flere regioner. Dette kjerneutstyret gir flere fordeler, blant annet at samtaler mellom to personer som befinner seg eksempelvis i Namsos, slipper å gå via Oslo. Det sparer ressurser i teleutstyr, fibernett og energi. Men i det robusthets-perspektivet vi har i denne artikkelen, gir teknologien også mulighet for at mobilnettet funker i Nord-Norge, selv om uvær eller krig skulle kappe transmisjonen nord-sør i landet ved eksempelvis Stjørdal.

For å få dette til å funke, må imidlertid de tre konkurrerende mobiloperatørene samarbeide. Det beste er selvsagt at de finner ut av dette selv. Om så ikke skjer, kan myndighetene påvirke utviklingen eksempelvis via Nødnett-kontraktene.

Én hovedleverandør?

I den samme artikkelen trekker Lyse Tele/Ice fram at de som eneste mobiloperatør i Norge har valgt Mavenir som leverandør av kjernen i sitt nett, noe som gir økt leverandør-diversitet. Utvilsomt et budskap de mener Nødnett bør merke seg når kontraktene skal deles ut.

Litt i samme gate gikk Telia Norge-sjef Stein-Erik Vellan for snart tre år siden ut og advarte om at Nødnett-valget kan sikre eller ødelegge konkurransen i telemarkedet i Norge. Det både Telia og Ice er redde for, er at hoveddelen av Nødnett-kontrakten tilfaller Telenor, noe Telenor har argumentert for. Om det går slik Telenor ønsker, frykter konkurrentene at det vil gi Telenor en enda større grunn til å fremheve sin nettkvalitet, både når det gjelder robusthet og dekning.