Claude Code tar over utviklernes jobb – slik kan du bruke det

Feeden min på X domineres nå av programmerere og andre som beskriver hvilket paradigmeskifte Claude Code representerer. Dette er delvis algoritmisk ettersom jeg følger KI i jobben min og er nysgjerrig på KI på fritiden.

Men oppmerksomheten rundt Claude Code skiller seg fra andre KI-verktøy, sier Vilhelm von Ehrenheim, medgründer og KI-sjef i automasjons­selskapet QA Tech.

– Ja, det stemmer. Det er én ting når modeller får oppmerksomhet fordi de gjør det bra på benchmark-tester. Anthropics modeller er ikke best på alle måleparametere, men de har fokusert på de riktige typene problemer. De har gjort dette utrolig bra. Det er en tydelig kvalitetsforskjell.

Hva er Claude Code?

Claude Code er en kodeagent som styres fra et tekstbasert terminalvindu. En chatbot kan resonnere om og foreslå kode. Claude Code kan kobles til det faktiske utviklingsmiljøet for å gjøre endringer, kjøre tester og rette feil.

Claude Code ble lansert første gang i februar 2025. Siden da har Anthropic gradvis lagt til funksjoner. I tillegg til den tekstbaserte terminalen finnes Claude Code nå også i skrivebordsversjonen av Claude.

Det var imidlertid da Anthropic lanserte modellen Opus 4.5, i slutten av november 2025, at Claude Code virkelig kom til sin rett. I pressemeldingen Anthropic publiserte i forbindelse med lanseringen, skrev selskapet at de ansattes vurdering av Opus 4.5 var at den «rett og slett forstår poenget». Altså at modellen faktisk leverer det man ber om.

Von Ehrenheim, som for tiden bruker Claude Code daglig, er enig. Han forteller at han nylig lot Claude Code ta seg av en større refaktorering – en kvalitetsforbedring av kode.

– Det var ganske komplekst, med mange trinn. Vanskelig å teste. Men det fungerte kjempebra.

Samtidig er Claude Code noe mer og større enn dette.

Nødvendig støttestruktur

Opus 4.5 kom på et tidspunkt da standarder og integrasjoner rundt språkmodeller hadde begynt å ta form – litt som drivere og programtillegg til et operativsystem. Claude Code, og andre agenter for den saks skyld, kan i stadig større grad samhandle med andre systemer og programmer. Dette har åpnet nye muligheter for automatiserte arbeidsflyter.

Om man zoomer enda lenger ut, kan man si at vi er i ferd med å bygge infrastrukturen for en intelligens som skiller seg fra vår egen. KI-modeller kan gjøre mange ting betydelig bedre og raskere enn mennesker, men på andre områder er de som kjent ikke like sterke.

Én måte å bøte på det på, er å lage bedre modeller, noe de store KI-selskapene kontinuerlig jobber med. En utfyllende metode er å gi modellene den støttestrukturen som trengs for å kompensere for svakhetene deres. I KI-miljøer snakker man i denne sammenhengen ofte om «harness» (sele) eller «scaffolding» (stillas).

Og med en tilstrekkelig god modell, som Opus 4.5, og en fungerende støttestruktur, ser det ut til at Claude Code kan gjøre reell nytte.

– Forstår mer

– Den kan ta på seg oppgaver den tidligere ikke klarte. Nå føles det som om modellen forstår mye mer av selve problemstillingen og har bedre oversikt over en større del av kodebasen, sier von Ehrenheim.

I tillegg til at Claude Code kan håndtere mer komplekse oppgaver, ser den også ut til å være god til å arbeide med flere oppgaver parallelt.

I desember 2025 publiserte Anthropic en intern undersøkelse basert på et spørreskjema med 132 av selskapets ansatte. De hadde også sett på data som svart på hvitt viser hvor ofte – og på hvilken måte – Claude Code brukes i selskapet.

Undersøkelsens konklusjoner og det von Ehrenheim forteller om hvordan selskapet hans, QA Tech, bruker Claude Code, har mange påfallende likheter.

Noen eksempler ut over det vi allerede har nevnt:

• Flere småproblemer blir tatt hånd om. Vanligvis havner de langt ned på prioriteringslisten. De er riktignok ganske irriterende, men det finnes alltid noe mer presserende å ta tak i. Det kan nå en KI-agent håndtere.
• Man kan i prinsippet utforske alle nye ideer som dukker opp, og lage interne verktøy og dokumentasjon som ellers ikke ville blitt gjort.
• Spesialistområder viskes ut: Flere personer i organisasjonen kan håndtere oppgaver som tidligere krevde domenekompetanse.

– Jeg tror vi kommer til å se ganske store endringer i hvordan man strukturerer utviklingsteam. Noen som er superspesialisert på et smalt område, vil ikke nødvendigvis være like relevante som før, sier von Ehrenheim.

Anthropic kan beskrives som kanarifuglen i kullgruven: Bruken blant selskapets ansatte kan gi en pekepinn på hva som vil skje i andre selskaper etter hvert som kodeagentene sprer seg i markedet.

Claude Code i tall

Høsten 2024 rapporterte Anthropic at Claude var involvert i 28 prosent av det daglige arbeidet. Ett år senere hadde tallet steget til 59 prosent. 27 prosent av det «Claude-assisterte» arbeidet ville ikke blitt gjort uten Claude. Ansatte anslår selv at produktiviteten deres i gjennomsnitt har økt med 50 prosent. Ifølge en artikkel i Wired skriver Boris Cherny, sjefen for Claude Code, nå all kode med verktøyet han selv har ansvar for.

Vilhelm von Ehrenheim kjenner seg igjen i disse tallene.

– Målet vårt nå er å doble produktiviteten de neste seks månedene uten å utvide teamet. Det handler mer om å optimalisere prosesser og bruke disse verktøyene enda smartere.

Claude Cowork

Siden Anthropic lanserte Claude Code, har stadig flere brukere tatt i bruk verktøyet til oppgaver som ikke har med programmering å gjøre. Med Claude Cowork har Anthropic tatt utgangspunkt i dette og pakket kodeverktøyet inn i et mer brukervennlig grensesnitt.

Claude Cowork finnes foreløpig i en testversjon for Mac for dem som betaler for Claude Pro eller Claude Max.

En av funksjonene er at brukeren kan gi Claude Cowork tilgang til én eller flere mapper på datamaskinen. Deretter kan Cowork for eksempel organisere filer, konvertere en filtype til en annen eller redusere størrelsen på en PDF. Cowork kan også bruke en nettleser til å utføre oppgaver på internett.

Dette er relativt enkle og forståelige bruksområder, men X-feeden min tyder på at det bare er fantasien som setter grenser (se noen eksempler lenger ned).

Ikke feilfritt

Finnes det risikoer ved å bruke KI-agenter? Ja, det gjør det. Tenk nøye gjennom hvilke mapper og oppgaver du overlater til Claude Code. Har du en sikkerhetskopi? Hva blir konsekvensene hvis verktøyet gjør feil? Alle KI-agenter som finnes på markedet i dag, kan gjøre feil.

En enda større risiko som alle bør være klar over, er det som kalles promptinjeksjoner. Det er skjulte meldinger som er lagt ut på nettet. Gjerningspersonen håper at KI-agenten din, som surfer på nettet, havner på en bestemt side og leser meldingen. Den kan inneholde instruksjoner som har som mål å stjele sensitiv informasjon og omgå sikkerhetsmekanismene KI-selskapene har bygget inn i verktøyene sine.

Oppfinnsom bruk

2025 ble utropt til KI-agentenes år, og Claude Code innfridde forventningene til en viss grad. Samtidig er det kanskje i løpet av 2026 at teknologien får sitt brede gjennombrudd. von Ehrenheim er uansett sikker på at ingenting blir som før.

– Det kommer garantert til å endre arbeidsoppgavene våre. Jeg skriver ikke kode på samme måte lenger. Når jeg går tom for Claude-kreditter, sitter jeg bare der og lurer på hva jeg skal gjøre. Skal jeg skrive denne koden selv? Det føles helt absurd. Så alt har allerede endret seg utrolig mye.

Noen kreative eksempler:

Artikkelen ble først publisert på Ny Teknik for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.