Derfor gikk nødvarsel-testen egentlig bra

Forrige uke var det endelig tid for å teste det nye nødvarslingssystemet til DSB. Testen gikk bra rent teknisk fortalte DSB til Digi dagen etter (krever abonnement). Alle tårn ble aktivert og alle sendte ut varsel.

Likevel fikk ikke alle varsel på telefonen og noen fikk dobbelt varsel på to språk.

DSB refererte til at alle ikke hadde oppdatert telefonene sine. Noe som kan høres litt rart ut, men gir mening når man vet litt mer om teknologien bak.

Oppdatering i januar

For å skjønne hvorfor ikke nødvendigvis alle fikk varsel, selv om testen var teknisk vellykket må vi tilbake til januar i 2023. Da sendte Google og Apple ut en sikkerhetsoppdatering som blant annet inneholdt informasjon om hvilke nød-kanaler som blir brukt i Norge. Den oppdateringen er nøkkelen for at din mobil skal kunne motta og lese en melding sendt over Cell Broadcast. Hvis telefonen ikke vet hvilke kanaler og hvordan meldingene skal se ut, vil ikke telefonen motta noe. Det er den enkle forklaringen på hvorfor alle må ha en telefon som har fått oppdatering i januar, altså Android 11 eller nyere og iOS 16.2 eller nyere.

Det er ikke nødvendigvis en oppdatering som går automatisk for alle. Derfor begynte DSB i forkant med informasjon til befolkningen for å opplyse om at man må oppdatere mobilene. Mange stusset over at man endte opp med å bruke en teknologi som krevde at alle har ny mobil. Det er en med andre ord sannhet med modifikasjoner.

Gammel teknologi

Teknologien man bruker, Cell Broadcast, har man valgt fordi det lar myndighetene sende ut en varsling til hele landet på under 30 sekunder. I motsetning til SMS-varsling som bruker lengre tid. SMS-varsling har også en annen svakhet, ved at den ankommer brukerne som en vanlig SMS. Det vil si, telefonen bråker ikke.

SMS og Cell Broadcast er nesten like gamle tjenester. SMS ble første gang sendt kommersielt i 1992, mens Cell broadcast ble testet for første gang i 1997.

Kort tid før hele landet er dekket

Ifølge tall fra elektronikkbransjen (krever abonnement) bytter vi telefon etter litt over tre år. Det betyr at det skal ikke mye til før befolkningens telefonpark alle har støtte for oppdateringene. Selv hvis man regner med at 9 prosent kjøper brukt.

Jobben med å sørge for at alle i befolkningen har oppdatert telefonens programvare er med andre ord ikke like viktig. Tallene fra New Zealand som nødvarsel-leverandør Everbridge snakket om da Digi snakket med dem, forteller at hvis systemet blir testet nok, vil befolkningen raskt komme med. Testene er essensielle for at befolkingen skal ta aktiv innsats.

Ikke eneste løsning

Skal man trekke en konklusjon er dette en løsning som bare vil bli bedre etter hvert som tiden går. Vi vet at den fungerer godt, nå er man avhengige av den naturlige oppdateringssyklusen i befolkningens mobiltelefoner for at alle telefoner skal ha riktig instrukser for å ta imot varselet. Teknisk sett fungerer Nødvarsel bra. DSB har ennå ikke kommet med noe rapport. Den eneste tekniske usikkerheten er at noen fikk to varslinger.

Fremover vil lokal testing være nøkkelen for å få nødvarsel på mobil til å bli noe befolkningen syntes er like vanlig og normalt som sivilforsvarets tyfoner. Da vil man være klare for neste steg i utviklingen av et godt nødvarselsystem, med flyalarm, mobilvarsel og kanskje digitale skilter eller annen informasjonsdeling i det offentlige rom.