Derfor møtes de i retten

Tirsdag morgen møter Datatilsynet og representanter for Facebook hverandre i Oslo tingrett.

Saken er neppe ferdig etter at retten har sagt sitt. Til det står altfor mye på spill, både for Facebook og Datatilsynet.

For selv om kjernen i saken er tolkning av paragrafer i personvernlovgivningen, står kampen om milliarder i annonseinntekter, å beskytte europeiske demokratier mot ytre påvirkning, og din rett til å beskytte deg selv på nett.

Om Facebook er teknisk i stand til å endre praksis, er en annen sak.

Bygger detaljert bilde av deg

Åtte av ti nordmenn er på Facebook.

Både inne på plattformen, og på nettsider du besøker mens du er logget inn på Facebook, legger du igjen likerklikk, kommentarer, og data om hvor lenge du ser på ulike innlegg.

Disse sporene kan gi et ganske detaljert bilde av hvem du er, hva du liker, hvilke helseproblemer du har, hvordan du stiller deg til ulike politiske spørsmål, og hva du tror på.

Dette bildet, eller profileringen av deg som det gjerne kalles, selges 340 ganger hver eneste dag. Det er i alle fall snittet for nordmenn på nett skal vi tro en rapport fra ICCL. Den rapporten har imidlertid ikke tatt med tallene fra Facebook-eier Meta.

Slik kan de store plattformene servere deg reklamer som passer til dine interesser.

Det gjør scrollingen mer interessant, og det blir lettere for små bedrifter å nå nisjen sin, argumenterer tilhengerne av modellen.

Men det gjør det også enklere å påvirke, manipulere og svindle deg, mener andre.

Tiden din er til salgs, dataene dine er gratis

Det er oppmerksomheten din som selges, ikke dataene.

Alle som er med på budrunden, får dataene om deg. Det kan være snakk om hundrevis av aktører, deriblant fremmede makter, analyseselskaper som jobber for politiske kampanjer, eller svindlere.

Den som byr høyest i den automatiserte budrunden, vinner retten til å vise deg en annonse. Tiden din er verdt fra noen få øre, til flere kroner om du er blant de mest attraktive kundene.

Trussel mot demokratiet?

Det norske Forbrukerrådet vil forby all slik markedsføring, som de mener utsetter oss for manipulasjon, svindel og diskriminering.

Regjeringen har, hakket mer forsiktig, foreslått et forbud mot adferdsbasert reklame rettet mot barn og unge.

Faren i sporings-kapitalismen er nemlig ikke at du kjøper deg en leppestift eller dings du ikke egentlig trengte, men mulighetene for manipulasjon og desinformasjon, som i verste fall kan påvirke demokratiet.

I mangel på et spisset regelverk mot praksisen, blir personvernlovgivningen desto viktigere.

Den stiller nemlig krav til at data samlet til ett formål, som å tilby deg et sosialt medium, ikke uten videre kan brukes til andre formål, som å dele data om deg med annonsører.

Nå har det norske Datatilsynet forbudt Facebook å bruke dine og mine data på denne måten, uten å be om eksplisitt samtykke, og deler ut dagbøter på én million for hver dag Facebook bryter forbudet.

Truer Metas levebrød

Det er fra målrettede annonser inntektene til Meta kommer fra. Hele 113 milliarder dollar bare i 2022, skal vi tro tall fra statista. Det tilsvarer 1.200 milliarder norske kroner.

Europa er det største markedet for Meta utenfor USA.

I den sammenheng er Datatilsynets bøter på én million hver dag Meta bryter forbudet, for småpenger å regne.

Om brukerne kan velge bort personaliserte annonser, ryker mye av denne økonomien, og Meta må se seg om etter andre inntektskilder.

Dermed er vedtaket ikke bare prinsipielt viktig for personvernet, men avgjørende for hvordan sosiale medier skal finansiere egen virksomhet i fremtiden, og for hvordan annonsører skal nå sine nisje-kunder.

Et annet spørsmål er om Facebook femten år inn i sin egen utvikling i det hele tatt er teknisk i stand til å jobbe i tråd med europeiske regler.

Kan være teknisk umulig

Om Meta må gi seg, kan de stå ovenfor store og svært kostbare tekniske utfordringer.

Lekkede interne dokumenter har tidligere vist at Facebook er en så kompleks plattform, med så omfattende dataflyt, at de ikke engang selv har kontroll over eller evne til å forklare hvordan systemet bruker data.

Dermed vil det trolig bli vanskelig rent teknisk for Meta å kunne gi noen lovnader om at data om X ikke brukes til formål Y.

Løftet om at plattformen skal gå over til å be om samtykke, kan også by på utfordringer.

Meta har heller ikke gått ut med noen tidsplan for innføringen, men skriver i en egen blogg at det vil ta tid å sikre at den foreslåtte løsningen er i tråd med eksisterende og kommende reguleringer.

Derfor er det ikke overraskende at Meta er villig til å prøve saken i retten. Det som kan være overraskende er at saken har havnet i lille Norge.

Hvorfor Norge?

Siden Meta som eier Facebook har sitt europeiske hovedkontor i Irland, er det irske datatilsynet som har ansvar for å håndheve de europeiske personvern-reglene overfor selskapet.

Det har de gjort under de andre datatilsynene i Europa sitt falkeblikk.

I denne saken var det uenighet både om størrelsen på bota og hvorvidt samtykke som en del av brukervilkårene var godt nok. Saken ble til slutt løftet til EUs eget personvernråd (EDPB), som overkjørte det irske datatilsynet.

At saken nå har havnet i en norsk rettssak, er et symptom på et europeisk samarbeid som sliter.

Det norske Datatilsynet synes dette er så viktig, at de ikke vil vente på irene, og kjører sitt eget løp.

Utidig innblanding mener Meta, som faktisk har bedt det norske datatilsynet om å la irene jobbe i fred.