Ericssons oppsigelser signaliserer at 5G er en tapt mobilgenerasjon

Et uttrykk Ericssons konsernsjef Börje Ekholm kanskje liker og muligens har brukt, er å kalle en spade for en spade. I januar 2026, med enda en spareplan der tusenvis av ansatte varsles om oppsigelse, begynner det å bli på tide å se 5G som den tapte mobilgenerasjonen.

Kundene kjøper kanskje telekomgigantenes visjon for fremtidens tilkobling, men de kjøper ikke utstyret som trengs for å gjøre den til virkelighet.

Ericssons kommunikasjonssjef Ralf Bagner konstaterer nøkternt at «markedet for mobilnett viser ingen vekst». I september 2025 sa nettverkssjef Fredrik Jejdling i et intervju med Telco Magazine at «markedet for radioaksessnettverk gjennomgår sin største nedgang på to tiår».

En perfekt storm

Hvorfor? Det er en perfekt storm av faktorer. Operatørene begynte å investere i 5G årene før pandemien. Da covid-19 traff i 2020, hamstret kundene utstyr – og det lageret lever de fortsatt på.

Markedet har i mange år slitt med høy inflasjon, økende rentekostnader og uforutsigbare verdensledere mange steder på kloden. Det er ustabilt, usikkert og i stadig endring. Ikke akkurat et klima for å ta på seg spanderbuksene.

Men først og fremst mangler Ericsson og konkurrentene deres det aller viktigste: En «killer app». Det finnes to typer 5G – og bare én av dem kan sies å være ekte. Det er den versjonen som kalles standalone, som ikke støtter seg på 4G-infrastruktur.

Med frittstående 5G kan man gjøre imponerende ting som ikke er mulig med ikke-frittstående. Problemet er at telekomselskapenes kunder ikke synes det er imponerende nok. Ericsson har i en årrekke snakket seg hes om gull og grønne skoger som skal skjule seg bak portalen til frittstående 5G. Det ser ikke ut til å feste seg – i hvert fall ikke i den grad som trengs for å tjene penger.

Andre bølge kommer ikke

I det siste har håpet vært knyttet til en andre 5G-bølge. Telekomselskapene har begynt å snakke om «5G Advanced» – som delvis kan ses som en slags ompakking av det mindre fengende begrepet frittstående 5G – i håp om å blåse liv i markedet. Men når den andre bølgen aldri kommer? Ja, da dukker oppsigelsene opp.

Dette rammer for øvrig ikke bare Ericsson. Nokia besluttet i 2023 å redusere arbeidsstyrken med 14.000 stillinger. Året etter falt selskapets omsetning med 21 prosent.

Huawei har klart seg noe bedre, mye takket være sin dominerende posisjon i Kina – et land som faktisk satset tidlig på frittstående 5G.

KI-utviklingen

Til slutt kan man ikke se bort fra at det pågår en revolusjon på et område som ligger tett opp mot telekom: kunstig intelligens (KI). Man skulle tro dette var en gullgruve – KI-selskapene kommer til å bruke hundrevis av milliarder dollar på å bygge enorme KI-fabrikker og må derfor installere kilometervis med kabler mellom serverrack og datasentre. Men det ser ut til at teknologigigantene i økende grad gjør dette arbeidet selv, eller hyrer inn spesialister på langdistansefiber.

I tillegg skjer det nå en rask utvikling av KI-agenter. Det finnes tidlige tegn på at nye modeller som Claude Code, og infrastrukturen som bygges for å gjøre agentene mer effektive og pålitelige, begynner å gi resultater – ikke minst blant utviklere.

Og man trenger ikke spekulere på om Ericsson vil lansere KI-agenter som kan hjelpe selskapets kunder med å optimalisere og administrere nettverk – for det har de allerede gjort. I september 2025 lanserte selskapet «bransjens første» KI-agent for 5G.

Dette kan naturligvis også få konsekvenser internt i Ericsson. Tidligere har selskapet sagt opp og gjenansatt i sykluser. Nå gjør de sannsynligvis som mange andre selskaper og stiller seg spørsmålet: Må vi ansette på nytt – eller kan en KI gjøre jobben?

Analysen ble først publisert på Ny Teknik for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.