Gigakroner for gigabit og bredbånd som salderingspost

I forhandlingene om budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV i helga kom AP, SP og SV fram til at å kutte i støtten til utbygging av bredbånd var blant formålene som ville gjøre minst vondt. Nå ble det ikke noe av kuttet på 50 millioner kroner, fordi departementene i tolvte time fant at forhandlerne hadde tatt litt for hardt i da økte kostnader i forliket skulle betales.

Det er en uendelighet av gode formål som skal dekkes av et statsbudsjett. Det er ingen tvil om at det er vanskelig å velge hvilken finger man skal skjære seg i når gode tiltak settes opp mot hverandre. Likevel er det interessant å se at budsjettforhandlingene i fjor endte med reduksjon i bredbåndsstøtten. Det holdt på å skje også i år, altså for statsbudsjettet for 2024. Samtidig vet vi at det største partiet, Høyre, i sitt alternative budsjett har 200 millioner mindre tiltenkt bredbånd i 2024, mens det mindre opposisjonspartiet Venstre høyner de andre til 500 millioner kroner.

Det som er felles for alle politikere vi har hatt i tale om bredbånd, er at de understreker viktigheten av fiber og mobilinfrastruktur. Det er viktig for at vi skal få til den digitaliseringen som trengs for å effektivisere både det offentlige og næringslivet. Og i festtalene hører vi ofte at bredbånd og mobildekning nå er like viktig som annen infrastruktur som vei, vann og kloakk. Ikke minst er dette – naturligvis – et tydelig budskap fra den nye digitaliseringsministeren.

Rekker ikke 2025

Det tankevekkende er at regjeringen selv har satt et mål om å sørge for at alle husstander har tilgang til 100 megabit per sekund bredbånd innen utgangen av 2025. Det målet er nesten umulig å nå, uansett bevilgning. Det er rett og slett for kort tid, for mange prosjekter som skal planlegges.

Da er det litt snodig å se at den litt spe støtten til å nå de siste 85.000 husstandene var i spill bare dager etter at digitaliseringsminister Karianne Tung økte statens utgifter på området ved å droppe kravet om at kommunene og fylkeskommunene må finne 30 prosent av det statlige bidraget ved lokale bredbåndsprosjekter.

Den nyheten kom hun med på Inside Telecom-konferansen 22. november. Der fikk hun klar beskjed fra en samlet bransje om at om bredbåndsmålene skal nås, må beløpene i den statlige bredbåndsstøtten økes. Det er i ettertid enda lettere å forstå at ministeren ikke sa noe om mer penger til bredbånd, om hun var kjent med forliksforhandlingene. Nå er akkurat dette selvsagt litt billig retorikk fra vår side, for det er ingen minister rett før budsjettforhandlingene som kunne kunngjort noen økning.

Gigakroner for gigabit

Bransjen benyttet stunden sammen med ministeren på scenen på konferansen til også å ta til orde for å heve målet fra 100 Mbit/s til 10 ganger så mye, for å ta oss til gigabit-samfunnet, slik også EU har som mål – innen 2030. Den mener det kreves gigakroner hvert år i støtte for å nå gigabit-fart til alle.

Fjerningen av egenandelen for kommuner og fylkeskommuner har som mål å få gjennomført prosjekter som ellers ville blitt utsatt. Det blir interessant å se hvordan de kommuner og fylkeskommuner som har råd til å bidra til bredbåndsutbygging vil reagere.

Hvis også de dropper å bidra med lokal støtte til bredbåndsutbygging for å la staten ta regninga, er risikoen at den samlede støtten til bredbånd minker. Om det også vil gi utsettelser på prosjekter, gjenstår å se.