Ice-Telia-samarbeidet: Styrkes eller svekkes robustheten?

Det første «offeret» i Ice-Telia-samarbeidet er – kanskje litt overraskende – at tildeling av millimeterbåndet kan bli utsatt. Det går fram av en e-post fra frekvensdirektør Espen Slette i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) til Digi Telekom mandag kveld.

Vårt spørsmål fra litt tidligere på dagen, før samarbeidet var kjent, var når tildelingen av 26 GHz-båndet vil skje. Dette frekvensbåndet omtales gjerne som millimeterbåndet.

– Tidspunktet er dessverre blitt mer usikkert etter dagens nyhet om nettverkssamarbeidet mellom Lyse Tele/Ice og Telia. Dette samarbeidet vil potensielt påvirke fremdriften, og vi har per nå ikke en nøyaktig dato for når tildelingen vil finne sted, skriver Slette.

Bakgrunnen for denne utsettelsen antas å være at Telia og Ice til sammen vil ha svært mye større frekvensressurser enn konkurrenten Telenor. Hvordan de vil disponere frekvensressursene og hvordan dette påvirker markedet, ønsker nok Nkom å se nærmere på.

Mer muskler!

Både Telia og Lyses mobilselskap Ice legger i pressemeldingen vekt på det de ser som positive virkninger av sammenslåingen. Bærekraftig konkurranse, bedre dekning og styrket beredskap, lokker telesjefen i Lyse, Kristin Dahle Larsen med.

Dersom de to selskapene legger sammen pengene de planla å investere i basestasjoner, ville det selvsagt gi bedre dekning, men sånn blir det jo ikke. Det er kostbart å bygge basestasjoner. En felles operasjon gir lavere investeringskostnader. Det er nok det som ligger bak ordet «bærekraftig» som opptrer i pressemeldingen.

De to får enkelt og greit lavere kostnader og dermed betydelig mer muskler å konkurrere med Telenor med.

Robusthet?

I meldingen fra Ice og Telia siteres Telia-sjef Bjørn Ivar Moen på at nettverksdeling vil være veldig positivt for det nye nødnettet. Han mener det vil gi tilgang til et bedre og mer robust mobilnett gjennom flere nye basestasjoner. Det i sin tur vil bety økt dekning i hele landet og mer kapasitet i tettbebygde strøk.

Opp mot dette har eksperter på sikkerhet og beredskap flere ganger de siste årene holdt fram eksistensen av tre separate mobilnett som en av fordelene ved modellen myndighetene har valgt for det nye nødnettet.

Denne modellen går i korthet ut på at det nye nødnettet skal realiseres i de kommersielle mobilnettene. Det nye nødnettet har vært utredet i en årrekke og skal stå klart til bruk en gang rundt 2030-2032 ut fra de siste planene vi har sett.

Tre eller to nett?

I pressemeldingen understreker Dahle Larsen at begge parter vil ha egne uavhengige mobilkjernenett, og at det blir tre mer likeverdige konkurrenter i markedet for nød- og beredskapskommunikasjon.

Nøyaktig hvordan logikken bak dette utsagnet fra Lyse Tele-sjefen henger sammen, blir interessant å få forklart. For det ser unektelig ut som det går mot to, ikke tre mobilnett etter samarbeidet. Kanskje ligger det planer om å bygge mer fiber og backupstøm til basestasjonene i potten her?

Det er sannsynlig at mobiloperatørene som skal få slått til seg nødnettkontraktene må kunne skilte med betydelig bedre robusthet enn dagens mobilnett har.