Ingen penger til nytt nødnett i svensk budsjett

Svenskene krangler om hvordan bygge nytt nødnett, og har ikke satt av penger til bygging i 2024.

Selv ikke navnet på det nye nødnettet i Sverige er aktørene helt enige om. Mens mange kaller det Rakel G2, altså Rakel generasjon 2, kaller «Myndigheten för samhällsskydd och beredskap» (MSB) det nye blålysnettet for både Rakel G2 og helst «5G Mission Critical».

Onsdag kunne det svenske nettstedet Telekomnyheterna fortelle at de ikke finner noen spor av penger til bygging av neste generasjons nødnett i budsjettet for 2024. Der er det kun satt av penger til forberedelser, en pott som har økt med 20 millioner kroner til 35,8 millioner kroner.

I praksis betyr dette en utsettelse, i og med at oppdragsgiveren, MSB, i sin siste tidsplan har 2024 som året der utbyggingen starter, 2027 som året det skal være klart og 2028-2029 årene da brukerne flyttes over – en prosess som nødvendigvis tar tid i seg selv. I 2030 skal det ikke være noen brukere i det «gamle» Rakel.

Eget statlig 700 MHz-nett

Det er MSB og det svenske Trafikverket som har utredet et nytt nødnett for svenske myndigheter. Informasjon om dette arbeidet finner du her. I februar 2023 leverte de fra seg et forslag for «etablering av et statlig kontrollert radionett for virksomheter innen allmen ordning, sikkerhet, helse og forsvar».

I korte trekk handler det om å bygge en hybridløsning. MSB skal ha operatøransvaret for utbygging og drift av sentrale systemer i Rakel G2, mens Trafikverket skal bygge og drifte det statlig eide radionettet, inklusive siter og transmisjon.

Valget er et statlig kjernenett som tilknyttes et eget radionett i 700 MHz-båndet, sammen med ett eller flere kommersielle mobilnett. Det er også et krav at blålysetatene skal ha prioritet i de kommersielle mobilnettene.

Ulike løsninger i Norge og Sverige?

Dette er en løsning som også har vært vurdert i Norge, men her hjemme har Direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap falt ned på en løsning for å realisere det neste nødnettet i kommersielle radionett. Også i Norge blir det en statlig eid teknisk plattform. Og mens vi snakker om hjemlige forhold. MSB understreker flere steder viktigheten av at det nye blålysnettet sikrer kommunikasjon med de andre nordiske landenes valg av nye nødnettløsninger.

Prisen på det neste svenske nødnettet er ifølge forslaget estimert til 11,2 milliarder svenske kroner.

Blant det som driver kostnadene er bygging av noen hundre nye basestasjoner over en tiårsperiode. Disse vil befinne seg i spredt befolkede områder, ofte på steder der det mangler grunnleggende infrastruktur og er dyrt å bygge, som i fjellområder og på havstrekninger.

Rett før sommeren i år leverte Teracom – som drifter Rakel, dagens blålysnett i Sverige – et forslag om å bygge det nye nødnettet sammen med Telia. Lokkemiddelet i forslaget, er å bygge både nær 11 milliarder kroner billigere og raskere enn MSBs plan.

Nasjonal sikkerhet trumfer prisen

I et intervju med Telekomnyheterna sa stabssjef Kristina Ekengren i Teracom at de har investert mye i dagens nødnett, og at det ikke er nødvendig å bygge et nytt skattefinansiert nett for mange milliarder kroner. De andre operatørene i Sverige, Tele2, Telenor og Tre, er naturlig nok ikke kjempefornøyde med ideen om å tildele oppdraget til Teracom og Telia, uten konkurranse. Ekengren sier de uansett vil miste sin relasjon med de statlige kundene om staten bygger sitt eget nett.

I et oppfølgende intervju hos Telekomnyheterna sier virksomhetssjef Ronny Harpe hos MSB at kostnadsnivået ikke kan prioriteres høyere enn behovet for nasjonal sikkerhet, statlig styring, robusthet og tilgjengelighet.

Det er god grunn til å spekulere på om Teracom-forslaget – som blant annet ble sendt til finansministeren i tillegg til fagmyndighetene – har bidratt til at prosjektet ikke har fått bevilgninger i budsjettet for 2024.