Innleiekaoset: Varig løsning kan ta tid

Mange var nok både lettet og optimistiske da Arbeids- og inkluderingsdepartementet rett før jul la frem unntaket som skulle gjøre det mulig for AS-meg-selv å selge tjenestene sine som før.

Men regelverket er komplekst, og regelverksendringer kan være litt som programvareoppdatering på gammel spagettikode: En kodefiks kan fort ødelegge funksjonalitet du ikke visste du var i nærheten av.

Når godkjenningsordningen, som har fått mye av skylda for selvstendige IT-konsulenters hodepine det siste året, faller bort, blir det tydelig at ordningen strengt tatt aldri var problemet. Selvstendige konsulenter kan fortsatt bare selge tjenestene sine som oppdrag, ikke timer.

«Tjenestekjøp fra enkeltpersonforetak og aksjeselskap som består av kun én person, vil fortsatt måtte organiseres som oppdrag eller direkte ansettelse», heter det i forslaget som er på høring.

Problemstillingen om innleie av IT-konsulenter pirker nemlig borti noe av det mest grunnleggende i arbeidsmiljøloven: De rettighetene du har som arbeidstaker og selve definisjonen på et arbeidsforhold.

Oppdrag, ikke timer

Etter at nye regler for innleie ble innført januar 2024, er det bare lov å leie inn folk fra godkjente bemanningsforetak.

Innleie forutsetter et trepartsforhold – en arbeidstaker, en arbeidsgiver og en kunde. Når en selvstendig konsulent jobber direkte for en kunde, er det et topartsforhold. Derfor faller det utenfor regelverket for innleie, og selvstendige IT-konsulenter får ikke lov til å søke godkjenning som bemanningsforetak.

Siden kundene likevel begynte å kreve slik godkjenning, opplevde selvstendige IT-konsulenter å miste oppdrag, ofte med alvorlige personlige konsekvenser.

Det var aldri hensikten, svarte arbeidsminister Tonje Brenna (Ap). I juni lovet regjeringen en løsning så fort som mulig.

Før jul kom unntaket som skulle løse floka: «Et unntak fra godkjenningsordningen, som innebærer at det inntil videre vil være tillatt å leie inn arbeidstakere som skal utføre rådgivnings- og konsulenttjenester innen IKT fra bemanningsforetak uten godkjenning.»

Men departementet er likevel helt tydelig:

«Forslaget om et midlertidig unntak fra godkjenningsordningen innebærer ingen endring i hva som regnes som innleie etter loven, eller den arbeidsrettslige vurderingen av kontraktsforholdet mellom den selvstendige konsulenten og oppdragsgiveren.»

Endringen er altså kun til for å «unngå at selve godkjenningsordningen påvirker konkurransen» i bransjen, ikke for at AS-meg-selv skal få lov å selge tjenestene sine på timebasis.

«Departementet er innforstått med at et slikt unntak fra godkjenningsordningen ikke nødvendigvis vil avhjelpe situasjonen fullt ut,» skriver departementet i høringsnotatet.

Regnes som ansatt etter loven

Unntaket de selvstendige konsulentene egentlig ønsket seg til jul, en særregel som åpner for innleie av AS-meg-selv, kan bli vanskelig å gi dem.

Problemstillingen er prinsipiell: Dersom du «løpende stiller din personlige arbeidskraft til disposisjon» og jobber «underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll», regnes du som ansatt etter loven. For at arbeid skal regnes som innleie, må det være et trepartsforhold.

Det er med andre ord lite som hindrer en selvstendig konsulent i å kreve fast ansettelse i bedriften hen har vært i oppdrag i over tid.

Det skjer sjelden. Departementet peker selv på en rapport fra Menon Economics, som anslår at kun seks av hundre konsulenter heller ville vært fast ansatt hos kunden enn konsulent. En kunde som risikerer å bli avkrevd fast ansettelse og måtte punge ut med arbeidsgiveravgift for flere år tilbake i tid, kan likevel se på 6 prosent som en ganske høy risiko.

Kan ta tid

I norsk lov er et topartsforhold i arbeidslivet én av to ting: Et ansettelsesforhold eller et oppdragsforhold.

Å åpne for en mellomkategori mellom ansatt og oppdragstaker, ville komme med stor risiko for omgåelser av arbeidsgiveres plikter, som arbeidsgiveravgift, feriepenger og sykeforsikringer, frykter regjeringen.

Til høsten kan vi få ny regjering. Både Venstre og Høyre har vært tydelige: De vil reversere endringene i innleiereglene. Spørsmålet er om det løser problemet for AS-meg-selv.

Unntaket som er på høring, gjør det klart at selve godkjenningsordningen strengt tatt ikke er problemet. Utfordringen ligger snarere i definisjonen av begrepet arbeidstaker.

Definisjonen har blitt endret av den sittende regjeringen. Før mars 2023 het det at en arbeidstaker er «enhver som utfører arbeid i annens tjeneste». I dag er formuleringen lengre og tar utgangspunkt i om du «løpende stiller din personlige arbeidskraft til disposisjon». Men at diskusjonen ville sett vesentlig annerledes ut med den gamle formuleringen, er det vanskelig å se for seg.

Om endringene i reglene var hovedproblemet, eller bare gjorde et dårlig regulert område i norsk arbeidsliv veldig vanskelig å ignorere, blir nok en del av diskusjonen fremover.

Trollet er uansett ute av esken, å stappe det tilbake kan bli både vanskelig og tidkrevende.