Intel sliter på mange fronter

Nylig uttalte Intels visepresident for KI og markedsføring Robert Hallock i et intervju med The Verge at selskapets lansering av de nye Arrow Lake-prosessorene «... bare ikke gikk som planlagt.»

Det kan han trygt si.

Selv om Intel hele tiden var klare på at det ikke var ren «muskelkraft» som var førsteprioritet med denne serien, men derimot strømforbruket, så var det like fullt klart at kundene forventet en ytelsesforbedring de ikke fikk.

Anmeldelser av de nye prosessorene i Arrow Lake serien, også kjent som Core Ultra 200S-serien, felte raskt en temmelig hard dom over produktene. Det viste seg at selv den nyeste toppmodellen – Core Ultra 9285K – ikke kunne hamle opp med Intels egne tilsvarende fra de forrige generasjonene.

Intels 13. og 14. generasjon CPUer var rett nok kjent for å bruke mye strøm og bli tilsvarende varme, så det er forståelig at Intel denne gangen valgte å prioritere å gjøre noe med nettopp dette. Men kundene forventet likevel noe forbedring av ytelsen, og når de ikke fikk det, gikk det som det måtte med salget.

Salget stagnerte etter en uke

Blant annet solgte Mindfactory – Tysklands største forhandler – ikke en eneste Arrow Lake prosessor i løpet av den første uken etter lanseringen. Totalt stod AMD for rundt 95 prosent av forhandlerens prosessorsalg den første uken, og etter en uke stagnerte salget av Intels 200S-serie fullstendig, skriver The Verge.

Intel trenger dessuten sårt en liten CPU-seier nå, etter at det ble funnet alvorlige feil i deres to forrige CPU-generasjoner, som kunne føre til at prosessorene ble permanent ødelagt – noe de nå saksøkes for.

Omtrent samtidig floppet erkekonkurrenten AMDs nye prosessorserie, men bare til å begynne med. AMD lanserte nylig sine 9800X3D-prosessorer, som ser ut til å gjøre rent bord i tester og ble utsolgt på minutter. Flere forhandlere så seg nødt til å begrense salget til én per kunde.

Resultatet er at AMD har spist seg stadig mer innpå markedslederen Intel.

Dermed sliter Intel med at hele deres nye rekke blir grundig utkonkurrert og derfor selger dårlig, samtidig som deres to tidligere generasjoner også selger dårlig. Intels kunder må tilbake til 12. generasjon for å finne noe som fungerer optimalt, men disse lages naturlig nok ikke lenger og forsvinner raskt fra lagrene.

En ulykke kommer sjelden alene

Det blir også følgeproblemer av dette: Arrow Lake-serien bruker prosessorsokkelen LGA-1851, og hovedkort med denne sokkelen benytter også andre databrikker designet av Intel. Og selger man ikke prosessorer, selger man heller ikke hovedkortene som passer til. Dermed er det heller ikke så interessant for hovedkort-produsentene å lage mange ulike modeller for Intel-CPUer, og plutselig sitter Intel i en ond sirkel det koster mye penger å bryte ut av.

Samtidig sliter selskapet med konkurranseevnen på flere fronter.

Nvidia dominerer markedet for KI-prosessorer fullstendig, og bak kommer en rekke ulike spesialister, samt AMD med sine MI325X-brikker. Intel er nærmest akterutseilt på dette området, samtidig som de forsøker å etablere seg som en reell konkurrent til AMD og Nvidia på grafikkort­markedet. Rett nok går akkurat dette rette veien for Intel, men det er en prosess som tar tid og ressurser, og degge deler er noe Intel får stadig mindre av.

Mindre marked og økende konkurranse

Apple har for lengst sluttet å benytte Intel-prosessorer i sine maskiner – til fordel for sine egne M-serie prosessorer – og for ikke lenge siden uttalte Arm-sjefen at annenhver Windows-PC om fem år ville være Arm-basert. Han er neppe uhildet i akkurat denne vurderingen, men faktum er at Arm allerede er konkurransedyktig teknologi i noen segmenter, og det kan bli langt flere over tid.

Det er ikke sikkert estimatet hans er overdrevent optimistisk.

Allerede i september 2024 ble det meldt om at Arm-produsenten Qualcomm vurderte å kjøpe Intel.

For Intel er ikke dette gode nyheter, spesielt med tanke på at aksjene allerede har mistet 57 prosent av sin verdi så langt i 2024 (tall fra 31. oktober 2024), noe som gjør selskapet til en av de dårligst presterende teknologi-aksjene i 2024.

Verdien av selskapet har ikke vært lavere på over 10 år, ifølge NASDAQ-statistikken.

– Akkurat nå er Intel bare en serie av den ene katastrofen etter den andre, uttalte en børsanalytiker i oktober.

Heftige kutt – men gratis kaffe!

Delvis for å bøte på dette har Intel planer om å gjennomføre innsparinger på til sammen 110 milliarder norske kroner i løpet av 2025. Det er i tillegg til at selskapet i 2024 sa opp noe rundt 15.000 ansatte og deretter gjeninnførte gratis kaffe og te for de gjenværende ansatte, for å få opp humøret deres etter den brutale kuttrunden.

Men problemene for Intel står i kø.

8. november 2024 kom nyheten at selskapet sparkes ut av Dow Jones-indeksen, og byttes ut med Nvidia.

Slikt svir for et allerede hardt presset selskap.

Ifølge Forbes er rådet for de investeringsivrige «kjøp» for både Nvidia og AMD, mens de som snuser på Intel anbefales å «holde». Andre anbefaler salg.

For Arm og TSMC (selskapet som faktisk produserer de fleste av de mest avanserte brikkene i verden), er anbefalingen også «kjøp».

Chips og vitenskap

Nettopp TSMC er en torn i siden på de fleste brikkeprodusenter. TSMC er nærmest enerådende i verden med å produsere avanserte prosessorer designet av Intel, AMD, Nvidia og andre, men ligger sårbart til på Taiwan. Ikke bare hevder Kina hardnakket at Taiwan tilhører dem, men selskapets plassering gjør dem også sårbare på grunn av dårlig vær og tidvis tørke.

Både Europa og USA har for lengst fått nok av denne usikkerheten og har igangsatt grep for å gjøre noe med det, men avanserte produksjonsfasiliteter for banebrytende databrikker blir ikke bygget på en dag. Det tar årevis, og Intel har planer om å investere over 1100 milliarder kroner i nettopp dette over de neste fem årene. Allerede har de brukt eller bundet rundt 332 milliarder norske kroner til dette.

Intels problem er at de har fått lovnader gjennom «The CHIPS and Science Act» om støtte fra USA i form av lån og tilskudd på til sammen 215 milliarder kroner, men det meste av dette har blitt utsatt. For bare noen dager siden uttrykte Intel-sjef Pat Gelsinger sin frustrasjon over forsinkelsene som delvis skyldes utsatte bevilgninger, og delvis mangel på kvalifisert arbeidskraft.

Også Intels brikkefabrikker i Tyskland og Polen er forsinket med minst to år.

Ikke bare mørkt

Selv om Intel sliter i sterk motvind om dagen – muligens som en følge av varierende grad av «feilnavigering» de siste 10–20 årene, er det fremdeles de som har tro på selskapets fremtid.

Center for Strategic & International Studies (CSIS) skrev nylig at de vurderte Intel som «too good to lose», og trakk frem flere momenter de mente talte til selskapets fordel:

• Den lovede støtten gjennom The CHIPS and Science Act gir Intel fordeler i form av finansiering og politisk støtte for å styrke brikkeproduksjonen internt i USA.
• Intels rolle i produksjon av databrikker blir i økende grad sett på som avgjørende for nasjonal sikkerhet. Den politiske viljen bak dette er så sterk at det helt klart er til Intels fordel, som eneste amerikanske selskap som kan designe og produsere databrikker på dette nivået.
• Intels fortsatte investering i banebrytende teknologi er avgjørende for å opprettholde USAs lederskap innen avansert produksjon.
• Intel er godt posisjonert til å konkurrere globalt ved å utnytte innovasjoner fra USA, noe som kan hjelpe med å motvirke industripolitikken til andre land.