Iran-konflikten viser Big Techs makt

Irans angrep mot AWS-datasentre i Midtøsten viser med all tydelighet hvor mye forsvar og Big Tech har vokst sammen. Og det stiller oss overfor en rekke ubehagelige dilemmaer.

USAs likvidering av den iranske ayatollaen Khamenei har snudd Midtøsten på hodet.

President Trump har ellers markedsført seg som mannen som ville avslutte USAs såkalte «forever wars» – forstått som Afghanistan og Irak – men bortføringen av Venezuelas president Maduro og nå angrepet på Iran har understreket at det var en glipp.

Irans motsvar har vært forholdsvis svakt, men særlig én detalj er verdt å merke seg.

Iran har blant annet angrepet to Amazon (AWS)-datasentre i henholdsvis Bahrain og De forente arabiske emirater med droner. Og hva så – kunne man innvende?

Min påstand er at vi nå ser et svært tydelig resultat av hvordan den amerikanske staten har vokst sammen med landets teknologisektor. På et symbolsk plan kan vi nå med rette hevde at et amerikansk datasenter kan sammenlignes med en amerikansk militærbase.

På et praktisk plan er AWS et av selskapene som både leverer tjenester, sjøkabler og all slags infrastruktur til internett, og ved å angripe et av datasentrene deres kan du både forsøke å svekke amerikansk kapasitet i området og ramme USAs regionale allierte i kjerneinfrastrukturen.

Suverenitet som tjeneste

AWS har bekreftet at to av tre av selskapets datasentre i Emiratene ble truffet direkte av de iranske dronene, mens angrepet i Bahrain har skapt «fysisk påvirkning på infrastrukturen vår», ifølge selskapet.

Da Ukraina i 2022 ble angrepet av Russland, var datasentre i Kyiv og Kharkiv også blant de første målene. Men her lyktes det, med hjelp fra Microsoft, å migrere store offentlige databaser og IT-infrastruktur til selskapets datasentre i omkringliggende land, noe som gjorde at ukrainerne kunne opprettholde kritiske funksjoner og forsvarsevne.

I kjølvannet av migreringen av den ukrainske IT-infrastrukturen til et privat selskap har forskere lansert uttrykket suverenitet-som-tjeneste. Det understreker den enorme makten særlig teknologigigantene har, når de – som noe nytt, og ikke staten – eier og kan levere kritiske IT-, tele- og forsvarsfunksjoner. Infrastruktur som ellers tradisjonelt har vært forbeholdt nasjonalstater.

Et annet eksempel er Elon Musks Starlink-satellitter, som har vært kritiske for Ukrainas forsvar mot Russland, men som samtidig har vært tilgjengelige for fienden fram til midten av februar, da Musk angivelig ble presset til å slå av signalene til russerne.

Mer på vei

President Donald Trump har antydet at de amerikanske angrepene på Iran kan vare i fire til fem uker, men han har samtidig uttalt at de kan vare «langt lenger».

Iran har på sin side sendt bølger av missiler og droner mot amerikanske baser og allierte i hele regionen, blant annet – som beskrevet – De forente arabiske emirater og Bahrain, samt Qatar, Kuwait og Saudi-Arabia.

Private datasentre vil i stadig større grad bli et omdreiningspunkt for både militær og sivil koordinering og kommunikasjon, samt betalingssystemer og kritisk informasjon.

Det stiller i bunn og grunn beslutningstakerne våre overfor en rekke interessante spørsmål: Skal amerikansk Big Tech omfattes av særskilt militær beskyttelse når vi for eksempel tenker beredskaps- og krigsplaner?

Og kan vi leve med at avhengigheten vår av Big Tech vokser i en tid der Europa snakker om mer strategisk og digital uavhengighet?

Artikkelen ble først publisert på Radar for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.