IT-politikk: Dette mener valgvinnerne

Rødgrønn side er utnevnt til vinner av stortingsvalget.

Arbeiderpartiet, med sine 53 seter på tinget, må spille ball med fire nesten like store støttepartier, Rødt, SV, Sp og MDG, viser tallene tirsdag morgen.

Med samlet 34 mandater kan de trekke Arbeiderpartiet mot mer nasjonal kontroll, mer egenutvikling og mindre konsulentbruk. Men at det skal skje noe vesentlig med innleiereglene med det første, er lite trolig.

Digital suverenitet

Debatten om digital suverenitet skøyt fart på forsommeren, da det ble klart at USAs president, Donald Trump var villig til å bruke amerikanske teknologiselskaper som pressmiddel mot enkeltpersoner og organisasjoner.

Spesielt i Danmark gikk debatten varmt, men også her hjemme tar flere til orde for å hente kontrollen hjem.

Støre og co. har en ganske markedsliberal tilnærming, og mener vi må bruke markedet for å løse offentlig sektors IT-problemer, med offentlig styring. Den holdningen kan bli utfordret av de fire støttepartiene. Både Rødt, Sp, SV og MDG programfestet mer lokal kontroll av IT-infrastruktur.

Rødt vil ha demokratisk kontroll over all infrastruktur av betydning. Det betyr også en statlig skytjeneste, inkludert maskinvare og programvare som kreves for å drifte de digitale tjenestene i offentlig sektor, skriver de i partiprogrammet.

SV vil utvikle egne skyløsninger for offentlig sektor. Senterpartiet er opptatt av suverenitet generelt, også når det kommer til kritisk digital infrastruktur.

Også MDG vil at samfunnskritisk infrastruktur, deriblant kabler, nett og datasentre til bruk i offentlig sektor, som hovedregel skal eies av det offentlige eller samvirker. De har gått langt i å foreslå planer for å rive seg helt løs fra amerikanske skytjenester.

Nullvisjon for konsulentbruk

Et sterkt MDG kan slå et slag for sitt ønske om å tilpasse innleiereglene slik at virksomheter kan leie inn ekspertise og erfaring til klart avgrensede prosjekter.

Det er imidlertid liten grunn til å tro at partiene lenger ut til venstre vil støtte dem. Sp vil at «bruken av konsulenter i offentlig virksomhet reduseres. Forvaltningen skal i stedet bygge opp egen kompetanse».

Lengst går partiet Rødt som vil ha en «nullvisjon for konsulentbruk fra kommersielle selskaper i offentlig sektor». Det skal de løse blant annet ved å opprette en statlig virksomhet som skal yte IT-konsulenttjenester til offentlig sektor.

Ingen av partiene på venstresiden ønsker å reversere innleiereglene, som høyresiden gikk til valg på.

Det betyr at selvstendige konsulenter som opplever å bli rammet av nye innleieregler, må vente på den partssammensatte arbeidsgruppa som skal levere sine råd om mulige unntak for IT-bransjen i april neste år.

Kunstig intelligens

Det var Arbeiderpartiet og Tung som lanserte målet om at først 80 prosent av offentlig sektor skulle ta i bruk KI, så 100 prosent innen 2030. Partiet utmerker seg også som det mest teknologioptimistiske når det kommer til generativ kunstig intelligens.

Den optimismen kan bli dempet av støttepartiene.

Bortsett fra Ap selv, er det nemlig en tydelig trend at partiene på venstresiden er mer skeptiske til ukritisk bruk av KI.

De fire støttepartiene tar alle til orde for en forsiktig tilnærming, med transparens og sikring mot diskriminering. Det kan likevel være godt nytt for investeringsviljen. Et ambisiøst Ap i førersetet har allerede varslet flere investeringer i norsk KI-teknologi.

Er du opptatt av KI-politikk kan du lese mer i Digis analyse av den delen av politikken.

Vil utvikle selv

Mens Frp ønsket seg en helhetlig offentlig IT-plattform, som markedet skal bygge for staten, mener resten av borgerlig side at det er best å bruke markedet så lenge de kan levere gode nok løsninger.

Det mener ikke nødvendigvis venstresiden. Både Rødt og SV ønsker seg mer offentlig IT-utvikling. Om de får med seg MDG og Sp når regninga legges på bordet, er heller tvilsomt.