Mange vil ha åpne bredbåndsnett i hele landet

Det er kommet inn 33 høringssvar til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet etter at de publiserte sin analyse av markedet 15. juni i år. Den analysen munnet ut i en inndeling av landet i 22 regioner, der ni aktører ble definert til å ha sterk markedsstilling (SMP). Det fører til at de må åpne sine nett for konkurranse på tjenester, noe kun én av dem er vant til fra før: Telenor, som har vært regulert nasjonalt i en årrekke, men som i det nye forslaget kun er regulert i tre kystområder og Bergen-området.

Et halvt døgn etter at høringsuttalelsene er lagt ut, er det selvsagt umulig å gi et fullstendig sammendrag, men vi har sammenfattet reaksjonene fra noen av aktørene lenger ned i artikkelen, i all hovedsak basert på høringsutspillene fra de bredbåndsaktørene som må åpne nettene sine, om Nkom får det som de vil.

– Grundig og feil analyse

Det som er nokså enkelt, er å oppsummere en overordnet holdning til markedsanalysen og konklusjonen fra Nkom. Aktørene skryter av grundigheten i analysene …og skyter ned en rekke av både faktaopplysningene og konklusjonene, samt – i noen tilfeller – det rettslige grunnlaget for reguleringen.

En annen enighet finner vi i at svært mange aktører sier både analysen og reguleringen den munner ut i, er den viktigste hendelsen for telebransjen på svært lang tid, og avgjørelser som vil få betydning i tiår fram i tid.

I likhet med tonen fra diskusjonene mellom aktørene og myndighetene under Arendalsuka, er det i hovedsak en slags enighet om at det er en god idé å åpne nettene for konkurranse på tjenester. Mange av aktørene ønsker seg – litt overraskende kanskje – at alle nett over hele landet åpnes for konkurranse på innhold, i stedet for kun i de 12 utpekte regionene.

Et felles synspunkt som går igjen, er at Nkom har undervurdert betydningen fast trådløst bredbånd – FTB – fra mobilnettene har for konkurransen. Flere mener dette allerede har presset prisene til sluttkundene ned og endret markedet i en grad analysen ikke har fanget opp.

Lyse-konsernet

Siden vi fikk tilgang til Lyse-konsernets høringsuttalelse litt tidligere enn de andre, rakk vi å lage en artikkel om deres innspill i går, 4. oktober 2023, under overskriften «Lyse frykter lavere investeringer i bredbånd».

De eier og deleier en stor del av de 30-talls partnerne i Altibox-partnerskapet og utgjør eller representerer dermed den største bredbåndstilbyderen i landet, med 844.729 fiberkunder talt opp i juli i år.

Altifiber

Altifiber er en av de ni aktørene som er pålagt å åpne nettet sitt for konkurranse på tjenester i Indre Agder og Dalane.

Først og fremst peker Altifiber på feil i Nkoms tallmateriale som fører til at Altifiber ser ut til å ha 20 prosent bedre dekning enn det som er korrekt. Dessuten er aktøren med nest størst markedsandel i området (Telenor) i løpet av 2023 allerede i ferd med å bli aktøren med størst markedsandel. Konklusjonen til Altifiber er at de er jevnstore med Telenor, og at det er feil å regulere Altifiber.

Altifiber peker også på at de møter sterkere konkurranse, både fra andre aktørers fibernett og fast trådløst bredbånd (FTB), noe som har gitt nedgang i arpu – gjennomsnittlig inntekt per kunde per måned. De skriver også at konkurransen fra fast trådløst bredbånd i hyttemarkedet har ført til at det ikke blir utbygd fibernett, selv i tettbygde hyttefelt. De har også eksempler på at fiberprosjekter til fast bosatte blir lagt bort på grunn av at potensielle fiberkunder er fornøyd med FTB basert på 4G og 5G.

Altifiber hevder også at i deres område bygger både de og Telenor parallelle fibernett, slik at antallet husstander med tilbud om fiber fra to aktører øker raskt, noe som skiller området fra resten av Norge. Altifiber er heller ikke enig i den geografiske inndelingen i deler av sitt dekningsområde.

Bruse

Bruse leverer og drifter fibernett i de seks kommunene i Hallingdal, og er indirekte kommunalt eid. Også Bruse merker konkurranse fra FTB, noe de sier gir fallende priser til sluttbruker.

– Det er konkludert med at markedet er preget av regionale markeder med selskaper med sterk markedsmakt. Samtidig inkluderes FTB i samme produktmarked som kablet/fiber. FTB leveres ikke gjennom regionale aktører, men fra nasjonale leverandører. Kundene opplever valgfrihet i dag, og denne konkurransen påvirker prisene på bredbånd. Det kan derfor hevdes at grunnlaget for og konklusjonen om regionale markeder er feil, all den tid de lokale aktørene møter en kraftig konkurranse fra de samme nasjonale aktørene med betydelig større markedsmuskler.

– Forslaget til utpeking av SMP viser at det er små selskaper i regionene som rammes hardest. Dette er selskaper med eiere med lokal forankring som har tatt et samfunnsansvar der store nasjonale aktører i 20 år har prioritet de mest folkerike og lønnsomme områdene av landet. Resultatet er en bredbåndsdekning i verdensklasse, men det gjenstår ca. 10 prosent. Forslaget til regulering vil sette investeringene i de siste 10 prosent i spill, skriver daglig leder Svein Løstegård Solhjell i Bruse.

Han peker også på at behovet for robuste, driftssikre og trygge bredbåndsnett vil øke i årene som kommer.

– Vår erfaring etter flommen Hans i august 2023 tilsier at lokale aktører med god lokalkunnskap, personell i regionen, diversitet i nettet og et sterkt samfunnsansvar er bedre rustet til å håndtere utfordrende feilsituasjoner enn store nasjonale aktører. Vi er bekymret for at den foreslåtte reguleringen endrer rammebetingelsene i de mindre aktørenes disfavør også på dette området, skriver han.

Eidsiva Bredbånd

Eidsiva Bredbånd er en av de ni som er regulert, på Innlandet. En ny situasjon for bredbåndsleverandøren. De mener først og fremst at Nkom ikke har noe rettslig grunnlag for å utpeke Eidsiva Bredbånd som en aktør med sterk markedsstilling i det geografiske området Innlandet, og direktør for telepolitikk, Tom Caspersen og administrerende direktør Ola Børke, bruker mye av plassen i høringsuttalelsen på å argumentere for dette synet.

Når det gjelder målet om å få til konkurranse om tjenester og fjerne byttebarrierer, er de stort sett enige med Nkom.

Også Eidsiva drar fram konkurransen fra FTB og sier den trekker i retning et nasjonalt marked, altså at nettene bør åpnes i hele landet.

– Nkom sin konklusjon synes å være truffet alene for å ha noen å regulere, og ikke som en konklusjon som er utledet av en analyse som følger konkurranserettslig metode, skriver de.

Konsekvensen av den varslede reguleringen er, ifølge Eidsiva Bredbånd, at man regulerer de lokale aktørene og spiller rett i hendene på den, på nasjonalt nivå, største aktøren Telenor, som for en stor del unngår regulering.

Dersom Nkoms syn blir stående, peker Eidsiva Bredbånd på at de er opptatt av å bidra til en samfunnsnyttig og bærekraftig utbygging av bredbånd til alle. Derfor går de sterkt mot bygging av parallelle fibernett til eneboliger.

Eidsiva er også opptatt av at tilgangspriser tar hensyn til de faktiske kostnader ved bygging av nett, inkludert sikkerhet og redundans. Disse kostnadene må dekkes inn uansett om tilgangskjøperen selv mener dette er nødvendig for hans virksomhet.

Enivest

Enivest melder om økende konkurranse som gir synkende arpu og et økende antall oppsigelser fra kundene. Også de melder om økende konkurranse fra bredbånd via mobilnettene – altså FTB.

Selskapet har en ekstremt detaljert argumentasjon, som vi ikke rekker å komme inn på nå, men oppsummeringen er enkel. I likhet med Eidsiva Bredbånd, mener Enivest at selskapet ikke er en tilbyder med sterk markedsstilling, slik Nkom mener.

– Den norske modellen for fiberutbygging har sørga for god dekning til folk og næringsliv over heile landet. Bakgrunnen for dette er høg investeringsvijle hos bransjen, hensiktsmessige og robuste forretningsmodeller, og sterk motivasjon for å få gjennomført utbygginga. Den norske modellen har vore ein suksess, og har medført svært god fiberdekning i distrikta, skriver Enivest, som Nkom mener har sterk marknadsstilling (SMP) i Sunnfjord og Nordfjord.

– Ut frå dynamikken blant aktørane og konkurransen i marknaden, er det vår oppfatning at aktørane sjølv vil finne løysningar med opning av nett, som er i tråd med det myndigheitene har som mål, skriver Enivest.

Haugaland Kraft Fiber

Haugaland Kraft Fiber føyer seg inn i rekken av de nyregulerte som forteller om økt konkurranse i en markedssitusjon i markant endring. Etter å ha berømmet Nkom for markedsanalysen og dialog-arbeidet, konstaterer de at de ikke er overbevist om at Nkom baserer analysen på en «overveiende og stor grad av sikkerhet».

Haugaland peker på at det trengs oppgraderinger, reinvesteringer, robustgjøring av infrastrukturen og økt sikkerhet, i tillegg til at det fortsatt er noen som ikke har fått tilbud om fiber. Dette blir vanskeligere om insentiver til investeringer blir dårligere.

Heller ikke Haugaland Kraft Fiber mener de har noen dominerende stilling, ei heller at markedet har behov for regulatoriske inngrep. Også de mener markedet er nasjonalt, ikke regionalt.

Merkelig nok har Haugaland/Nkom sladdet konklusjonen sin i det offentlige høringsdokumentet, men den går jo for så vidt fram av det resterende.

NTE Telekom

Administrerende direktør Odd-Eirik Grøttheim i NTE Telekom er også blant de ni som foreslås regulert som dominerende aktør i sitt område. Hans svar er glassklart:

– Vi anser derfor primært at det er best for kunder, skattebetalere og ekom-tilbydere at Nkom ikke utpeker SMP-operatører i det norske bredbåndsmarkedet.

NTE mener analysen fra Nkom ikke tar høyde for den pågående dupliseringen av fibernett og utbyggingen av fast trådløst bredbånd (FTB) via mobilnettet, som de mener vil øke i tempo.

– Vi mener at det å fullføre en utbygging av bredbånd til alle bør prioriteres før en eventuell regulering av markedene, skriver Grøttheim, også han forteller om redusert arpu og økt frafall av kunder (churn).

Grøttheim peker på det høye investeringsnivået i norsk bredbåndsbransje, der operatørene har funnet fram til kreative investeringsmodeller, eksempelvis NTEs bygdefibermodell, som nå bli kopiert over hele verden. Det nye reguleringsregimet fra Nkom risikerer å rokke ved den vellykkede modellen, advarer han. Usikkerheten som introduseres vil føre til at utbyggingsprosjekter ikke blir gjennomført, frykter han, noe som er i strid med norsk bredbåndspolitikk.

Telenor

Telenor anser at Nkom har gjort et grundig arbeid, og støtter i hovedsak konklusjonene i analysen. Selskapet er i dag regulert i hele Norge, men i den nye analysen er Telenor utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling i fire geografiske markeder.

Telenor bekymrer seg for framdriften i prosessen, blant annet når det skal utformes teknisk plattform for å tilby åpne nett hos de ulike aktørene. Telenor anbefaler etter det vi kan forstå at deres eget tilgangsprodukt, Vula Fiber benyttes som en standard måte å levere tjenester inn i andres nett på.

Telenor avlegger også Lyse og Altibox en visitt og sier det er hensiktsmessig at det settes krav til utvikling av ett standardisert tilgangsprodukt fra selskapene i Lyse-konsernet (Altibox-selskapene).

I likhet med andre av de regulerte, bestrider Telenor deler av grunnlaget Nkom har for reguleringen på enkelte områder.

Global Connect

Global Connect har vært svært aktive i diskusjonen om ny regulering, slik at deres synspunkter i hovedsak er kjent.

Også de skryter av Nkom-analysen, før de markerer uenighet om «flere sentrale forutsetninger og premisser som enten er uriktige, upresise eller mangelfulle», og som påvirker konklusjonene i ny regulering.

– Rent faktisk er det ikke noe skille mellom geografiske markeder med regionale og lokale tilbydere og markeder uten slike tilbydere. Det som påvirker konkurranseforholdene er markedsandelen til største aktør, antall nett og den eventuelle tilstedeværelsen til en nasjonal aktør som Telenor. Det stemmer heller ikke at regionale og lokale aktører er potensielle konkurrenter i tilstøtende geografiske områder. Markedsdata dokumenterer at det i praksis kun er nasjonale aktører (og noen utvalgte regionale aktører) som overbygger andre tilbydere med fast fiberinfrastruktur, skriver Global Connect.

Bergen Fiber

Administrerende direktør Tore Nyhammer i Bergen Fiber slår i oppsummeringen fast at de i utgangspunktet er skeptiske til regulering av markedet før det er ferdig utbygd.

– Når Nkom likevel går videre med SMP-utpeking, er analysen av Bergensregionen helt rett og Telenor sin dominerende stilling godt underbygget, skriver Nyhammer, og nevner spesielt at Telenor er dominerende på lukrative markeder som bedrifter og boligblokker.

I likhet med flere andre peker også Bergen Fiber på at Nkom i analysen ikke tar hensyn til fremtidige målsettinger om gigabit til alle, som EU allerede har vedtatt. Det mener han vil gi stort behov for oppgradering av dagens fibernett og videre utbygging.

Allente

Allente er en av aktørene som i Norge tilbyr TV-innhold over andres bredbåndsnett, i tillegg til at de leverer satellittbasert TV-innhold.

Allente støtter Nkoms forslag i all hovedsak og mener økt regulering vil lede til bedre konkurranse og innovasjon på det norske markedet for bredbåndstjenester. De mener også at kundenes forventninger til tjenesteleverandørene i sin tur vil stille høyere krav til kvalitet og tilgjengelighet i de fibernettene som tjenesteleverandørene samarbeider med.

Det de ikke er like fornøyde med er mangelen på regulering i de delene av landet der det ikke er noen regulering. Dette mener de vil kunne føre til at deler av landet vil kunne henge etter i utviklingen. Aktiv overvåkning av markedsutviklingen blir viktig, understreker Allente.

Distriktsenergi

Distriktsenergi sier de representerer mer enn halvparten av landets energiverk, og konstaterer at det er et flertall på Stortinget for å åpne bredbåndsmarkedet for fri konkurranse. At det ikke er et spørsmål om, men når en full åpning av bredbåndsmarkedet skal skje, og ønsker helst en full åpning av fibernettene i hele Norge.

Organisasjonen mener det ville vært fornuftig å ta med mobilnettene i vurderingen, fordi de har en hastighet som mange kunder opplever er godt nok til å konkurrere med bredbånd. Distriktsenergi er også opptatt av å stoppe/hindre utbyggingen av parallell fiber, og foreslår et krav om at aktørene må undersøke om det er ledig kapasitet i eksisterende fiber før de setter i gang utbygging av parallell fiber.