Menneskelignende roboter ruller ut: Tre ting spenner bein på dem

Et lett trykk på skulderen til en robot, og straks er den klar til å hjelpe en fabrikkarbeider med å montere komponenter til en ny robotarm.

Det er i hvert fall inntrykket den tyske bedriften Agile Robots ønsker å skape med lanseringen av sin humanoide robot, Agile One.

Og Agile Robots er langt fra alene. For kort tid siden var det kinesiske Ubtech som lanserte sin robot Walker S2 – i en presentasjon som minnet sterkt om en scene fra science fiction-filmen I, Robot fra 2004.

Akkurat nå investeres det milliarder i selskaper som Tesla, X1, Figure og en rekke kinesiske aktører. Prognosene for de neste ti årene peker mot markeder verdt flere hundre milliarder kroner.

For å vekke begeistring – eller frykt, avhengig av hvor mange science fiction-filmer man har sett – viser produsentene roboter i tilsynelatende naturlige situasjoner. Et eksempel er den norske oppstartsbedriften X1, som planlegger å lansere en robot for hjemmet. Den skal kunne rydde og tømme oppvaskmaskinen – hvis man tror på videoene, vel å merke.

Overtar kjedelige oppgaver

De fleste robotutviklere er imidlertid klar over at humanoide roboter i første omgang skal inn i industrien, der de kan overta kjedelige oppgaver som mennesker utfører, eller fungere som et alternativ til arbeidskraft som mange steder er vanskelig å få tak i.

Selv om det fortsatt er tidlig, har ingen kjøpere av denne typen roboter ennå vist et eneste eksempel på at humanoide roboter gir økonomisk gevinst.

Det skyldes tre grunnleggende utfordringer:

Pris: Avhengig av hvor avanserte de er, oppgis prisene å ligge mellom 100.000 og én million kroner. For eksempel koster roboten Neo fra X1 130.000 kroner, eller den kan leies for 3200 kroner i måneden. Det finnes ingen offisielle priser på Walker S2 fra Ubtech, men den anslås å koste mellom en halv og én million kroner.

Batteritid og mekanikk: De små demonstrasjonene som har vært vist, avslører at bevegelsene er langsomme og usikre. Selv om robotene kan fungere store deler av døgnet, er det begrenset hva de faktisk kan gjøre. I tillegg er driftstiden foreløpig bare tre til fem timer før de må lades. Det mangler også erfaring med servicekostnader – hva slites først i mekanikken, og hva koster det å bytte ut?

Kunstig intelligens: Koblingen til kunstig intelligens (KI) er sterk. Ingen av disse robotene vil fungere uten KI – verken i hverdagen eller når de skal trenes til å operere i den fysiske verden. Det beste eksemplet på at robotteknologi og KI fortsatt ikke har nådd så langt som mange håpet, er selvkjørende biler, som foreløpig bare brukes som taxitjenester i enkelte storbyer.

Overdrevne rykter

Spørsmålet melder seg derfor: Befinner humanoide roboter seg nå i en økonomisk og teknologisk boble? Investeres det langt mer enn markedet tåler, og er de tekniske forventningene overdrevne?

Det er lett å trekke paralleller til frykten for en KI-boble – særlig fordi et forventet oppsving i humanoide roboter er tett knyttet til nettopp KI. Slike roboter må trenes i enorme virtuelle verdener for i det hele tatt å ha en sjanse til å fungere i virkeligheten – og det krever KI.

Noe taler likevel for at boble-ryktene er overdrevne: Språkmodeller blir raskere og bedre, mekanikk og batterier mer holdbare og rimeligere, og prisen på selve robotene vil falle etter hvert som produksjonen skaleres opp.

Innen en rimelig tidsramme – kanskje to til tre år – vil det trolig finnes relevante arbeidsoppgaver robotene kan overta. For eksempel enkle oppgaver som å hente gjenstander, flytte komponenter i oversiktlige miljøer, og kanskje bidra til kvalitetssikring og overvåking.

Med de enorme investeringene ønsker robotprodusentene likevel at vi skal kjøpe visjonen om humanoide roboter som kan gjøre nesten det samme som mennesker.

Den visjonen kan fort bli kostbar. For én ting er sikkert: Nye robotbedrifter vil gå konkurs, og de første kundene vil sitte igjen med dyrekjøpte erfaringer.

For hvis vi fortsatt befinner oss i starten av «hype-kurven» – slik mange tror – vil det før eller siden komme et fall. Hvor stort det blir, er det ingen som vet.

Denne analysen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.