Mobilnettet – hvordan kan det bli mer robust, og hvem tar regninga

Etter raset i Jølster i 2019, en katastrofe som daværende sjef i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Elisabeth Aarsæther kalte et tidsskille, snakket flere av teleoperatørene og myndighetspersoner om å gjøre mobilnettene mer robuste. Daværende Telenor Norge-sjef Petter-Børre Furberg konstaterte at en robustifisering uansett er nødvendig for å levere den kvaliteten som er forventet av 5G, og ikke minst fordi neste generasjon nødnett skal realiseres i kommersielle nettverk. Det var ikke tomme løfter, mobilnettene har blitt mer robuste siden den tid, og ikke bare Telenors nett, men også Telia og Ice bygger for mer robuste nett.

I dag er Aarsæther sjef i direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og har ansvar både for nødnettet og at samfunnet fungerer under kriser. Selvsagt ikke alene, men DSB har en ganske omfattende rolle for samfunnets sikkerhet på mange områder. Furberg er i dag sjef i Telenor Norden.

Mer ekstremt vær ventes

Nå pisker regnet over de sørlige deler av landet, og klimaendringene gjør at det er all grunn til å vente mer ekstremvær i framtida. Det rammer infrastruktur som fiber- og mobilnett på verst tenkelige tidspunkt, for det er akkurat når den verden vi kjenner oss trygge på svikter, at vi virkelig har bruk for mobilnettet. Første reaksjon etter at vi rammes av katastrofen og har reddet livet, ser ut til å være å ta opp mobilen og enten be om hjelp eller å forsøke å finne ut hvordan det har gått med familie og venner og fortelle dem at vi er i live.

Sett fra myndighetenes og beredskapstjenestenes side er selvsagt mobilnettet helt nødvendig for å kunne gi hjelp effektivt der den trengs mest.

Ikke nok med doble føringsveier

I dag bygger Telenor, etter eget utsagn, basestasjoner med doble føringsveier for både kontakt med kjernenettet og energiforsyning. Det kan ordnes med fiber og strøm i to retninger fra basestasjonen, eller i kombinasjon med radiolinje og batteribackup, eventuelt sol, vind eller brenselceller.

Dette er ikke noe som skjer på alle basestasjoner, det trengs da heller ikke, for det er mange som overlapper med dekningsområder, særlig der det bor mange folk.

Men verken Telenor eller andre operatører har noe direkte krav på seg fra myndighetene til å robustifisere nettet, annet enn kravene om reservestrøm på endel basestasjoner. Derimot forventer mobiloperatørene at de kommende kontrakter for nødnett vil stille slike krav. Et mest mulig robust nett er da også det beste salgsargumentet for å få mest mulig av nødnett-kontrakten(e). Når vi samtidig vet at Forsvaret og kanskje Bane Nor også ønsker å løse deler av sitt behov i kommersielle nett, er det argumenter for å investere i enda bedre mobilnett enn vi har i dag.

I tillegg til kravene om batteribackup kommer utpekte basestasjoner som gir tre dagers oppetid, under programmet forsterket ekom, finansiert av myndighetene.

Basestasjoner i fly?

I en reportasje i sommer beskrev vi hvordan Forsvaret, sammen med mobiloperatørene, tester ulike løsninger for mobilkommunikasjon. Erfaringene herfra kan selvsagt utnyttes også av mobiloperatørene til å gjøre det kommersielle nettet mer robust under hendelser som den vi opplever nå.

I artikkelen «Forsvaret øver: Slik redder norske sanitetssoldater liv med 5G og hjelmkamera» i sommer, beskrev vi flere tester som Forsvaret gjennomfører i samarbeid med mobiloperatørene. Blant dem er helikopter-droner som gir midlertidig mobildekning i et begrenset område. Andre typer flyvende basestasjoner har vært testet i årevis, enten det er en sverm droner som samarbeider om dekning eller fly som leverer dekning fra høyder der de ikke risikerer å forstyrre redningsarbeidet.

Det siste beskrev vi i vår i artikkelen «Vil bygge basestasjoner over skyene», som er et litt større prosjekt der en flåte jumbojet-størrelse autonome fartøyer flyr kontinuerlig i stratosfæren, 18.000 meter over jorda. Hvert fly kan levere mobildekning i et område på 15.000 kvadratkilometer. Kontakten med kjernenettet skjer via satellitter.

Midlertidig mobildekning

I kampen for å få tilbake mobildekningen ved en katastrofe som den vi ser i Sør-Norge nå, er ett alternativ å fly inn mobile basestasjoner med helikopter når været tillater det. Dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor sier til Inside Telecom at de vurderer å fly inn mobile basestasjoner. Han kan også fortelle at i området som er rammet har selskapet doble føringsveier til basestasjonene. Det hjelper dog ikke når vannmassene har gitt brudd i begge føringsveiene, og sannsynligvis tatt med seg energiforsyningen også.

I dag er det sånn at når myndighetene pålegger teleoperatørene tiltak som de ikke kan regne med å få betalt for av kundene, betaler fellesskapet. Det er en rimelig ordning, selv om mobiloperatørenes profittmarginer på opptil 50 prosent gjør at det nok er med en litt besk smak «vi» tar regningen.

Rådgivende ingeniørers forening anslo i 2021 at etterslepet på vedlikehold av infrastruktur er 3200 milliarder kroner. Det handlet mest om kommunale og fylkeskommunale veier, bygg og jernbane. Og da snakker vi altså om etterslep på vedlikehold, ikke om investeringer for å møte klimaendringenes mer ekstreme værtyper.

Når myndighetene får ristet av seg vann og gjørme etter den katastrofen vi er inne i nå og ser på skadeomfanget og behovet for investeringer for å møte den neste, er det grunn til å anta at investeringer i mer robust teleinfrastruktur vil være forsvinnende liten i sammenhengen.