Når IT blir dårligere med vilje

I sin ferske rapport om drittifsering setter Forbrukerrådet fingeren der det gjør vondt.

Det var ikke sånn vi ville ha det på nettet.

Dårligere søkemotorer, uinteressant innhold på sosiale medier og aggressive algoritmer som lurer oss til å kaste bort tid. En digital verden langt fra drømmen om å demokratisere kunnskap, åpne opp verden og utjevne ulikhet.

Plattformene lokker med en god, gratis tjeneste. Når alle er inne, er det for sent å rømme: alle vennene dine er der, du trenger tjenesten for å låse opp andre tjenester, og det er for mye jobb å flytte data ut. Da endres algoritmene til fordel for annonsørene, på bekostning av brukerne.

Deretter melkes annonsører og bedrifter, før eierne tar siste jafs, og sitter igjen med en dominerende plattform som alle hater, men ingen slipper unna.

– Teknologien må jobbe for folk. Vi må ta makten tilbake fra de største plattformene og gi den tilbake til brukerne, innovatørene og samfunnet, sier Finn Myrstad, fagdirektør i Forbrukerrådet.

Om det skal bli mulig, må vi innse to ting: Innovasjon vokser ikke på monopol, og det er store krefter som vil holde oss igjen.

Fortjener bedre

Virkemidlene vi har i dag er ikke nok for å komme oss ut av situasjonen, mener Forbrukerrådet: Myndighetene må bite hardere fra seg og tilrettelegge for alternativer.

De vil ha tilsynsmyndigheter som er mye hardere i klypa, tydelig regulering og at offentlig pengebruk i mye større grad sluses til alternativene til teknologikjempene.

Rapporten kommer midt i en stadig hetere debatt om digital suverenitet.

Men Forbrukerrådet er ikke så opptatt av om tjenesten eies av amerikanere eller europeere. De synes bare vi fortjener bedre.

Den tilnærmingen kan vise seg å være nyttig for norske byråkrater og politikere. For når exit-strategi anses som anti-amerikansk blir snakk om digital suverenitet politisk risikosport.

Anti-amerikansk

Senest onsdag forrige uke gikk Trump-administrasjonen ut til alle sine diplomater og beordret dem til å jobbe mot forsøk på å regulere amerikansk teknologi, meldte Reuters.

Trump vil ha en tydeligere internasjonal datapolitikk, og ber diplomatene «motvirke unødvendig brysomme reguleringer, som for eksempel regler for datalokasjon». Marco Rubio, USAs utenriksminister har tidligere nevnt personvernforordningen (GDPR) som eksempel på en «unødvendig brysom regulering».

Slike reguleringer kan nemlig «hindre dataflyt, gjøre tjenestene dyrere og begrense KI», i tillegg til at det «går utover innbyggernes friheter».

Når Eric Meyer, USAs ambassadør i Norge, nå møter norske politikere, er han altså forpliktet til å påvirke dem bort fra snakket om exit-strategi og digital suverenitet. Han og de andre diplomatene kommer i tillegg til massive ressurser de fem største teknologiselskapene setter av til å drive lobbyvirksomhet: 42,8 årsverk og 151 millioner euro bare i Brussel.

Men den nye tonen fra Rubio og co gjør noe annet klart: Å jobbe for kontroll på egne digitale tjenester er å jobbe mot amerikanske interesser.

Det er lett å forstå at norske politikere kan vegre seg for å snakke høyt om exit-strategi.

Hjelpeløs

Tek-lobbyistenes budskap har dessuten sneket seg under huden på mange av oss: Vi klarer oss uansett ikke uten teknologikjempene. Skal vi lykkes i de store utfordringene vi står foran er vi nødt til å ta i bruk tek-kjempenes KI og skyplattformer, mener mange.

Ifølge Global Connect ligger Norge i tet i «skyreisen». Hele 76 prosent av norske bedrifter har gjort en omfattende flytting av IT-ressurser til skya. Til sammenligning ligger Sverige og Danmark på litt over 40 prosent.

Et resultat av skybruken er at det knapt er interessante jobber å oppdrive for infrastruktur-talentene.

− Vi har sendt alle hjernene som kan noe om infrastruktur opp til IaaS-laget ut av landet, advarte IT-sjefen ved UiO i Digi nylig.

Vi har lært oss selv å bli hjelpeløse.

Paradoksalt

Norge er også blant landene som er «flinkest» til å ta i bruk kunstig intelligens. Ifølge Microsofts tall er Norge på tredjeplass i verden i andelen av befolkningen som har tatt i bruk KI.

Denne teknologien er vei inn i andre fase av drittifiseringen, advarer Forbrukerrådet. De venter dyrere tjenester, mer datafangst og mer reklame. Da kan vi ha glemt hvordan vi gjorde ting selv.

Til tross for skyhøy skybruk og tredjeplass i KI, scorer Norge kategorisk lavt på innovasjonsindekser. I fjor havnet vi på en 20. plass på Global Innovation Index, langt etter våre nordiske naboer.

Det er altså lite som tyder på at skyhøy bruk av sky og KI i seg selv fører til innovasjon.

Sunn konkurranse derimot, er en anerkjent driver for nettopp innovasjon. Det er der teknologibransjen glipper. Nettverkseffekten og prosessen som beskrives som drittifisering gjør at vanlig forbrukermakt ikke fungerer. Makten havner hos få aktører.

Tiltakene for å dedrittifisere teknologien er kjent: Det handler om å bryte ned de tekniske barrierene mellom tjenester, begrense innlåsningseffekter og løfte opp og frem reelle alternativer til etablerte teknologikjemper.

Det høres kanskje tilforlatelig ut, men når det skal skje i en spent geopolitisk situasjon, krever det masse mot og klok retorikk.