Nkom truet med deng og vant

I veldig korte trekk har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) lagt fram et vedtak til høring som startet med å oppfordre til frivillighet. Alternativet var at fibernettene ville bli åpnet for konkurranse med tvang.

At det har vært hyppig kontakt mellom regulatøren og bransjen de siste årene om åpning av fibernettene for konkurranse, er det liten tvil om. Et enkelt bevis på det er at den tekniske og markedsmessige løsningen Fiberhub ble lansert et par dager før Nkom kom med sin melding om avregulering av bredbåndsmarkedet.

En alternativ overskrift jeg vurderte for denne analysen, var «Avregulering light», for det er slik det framstår. Litt forenklet sier Nkom at de forutsetter at bransjen sørger for en rettferdig ordning, der tjenesteleverandører kan komme med sine tjenester til andres fibernett. Det ligger under at riset bak speilet er å innføre regionale reguleringer, på linje med det de to foregående forslagene fra Nkom har skissert.

Oppkjøp endrer markedet

Og forresten sier Nkom at de foregående forslagene sannsynligvis måtte blitt endret, fordi det har skjedd og forventes å skje oppkjøp og fusjoner i norsk bredbåndsbransje.

Forresten er Nkom tydelig på at de i denne lettversjonen av en avregulering er bekymret for at enkelte fibernett-eiere i lokale monopoler ikke vil åpne nettene for konkurranse. I så fall åpner Nkom for å gripe inn akkurat der. Det er åpenbart at Nkom på ingen måte åpner for å slippe tak i bransjen. Her legges det opp til å følge grundig med på utviklingen – når den kommer i gang.

Tidsrammen er å få konkurranse i fibernettene ved hjelp av Telenors grossistløsning og Fiberhubs en gang i 2026. I tillegg jobbes det med ytterligere en løsning for å knytte sammen fibernettene. Den blir etter det vi forstår presentert i april.

Hva med 5G-bredbånd

I høringsdokumentene som bransjen skal svare på innen 12. mai, ser vi at selv om ingen har forpliktet seg til å levere FTB – bredbånd via mobilnettet – som grossistprodukt, forventer Nkom likevel at det vil skje. Nkom nevner spesielt Telia og Telenor her, men det burde ikke være noen grunn til ikke å forvente det samme fra Ice/Lyse.

På tampen her er det litt moro å se hva jeg skrev i en artikkel i 2008, fra et OECD-møte i Stavanger. Der sa daværende sjef i Post- og teletilsynet, Willy Jensen, at han overhodet ikke var interessert i å gjøre noen regionale reguleringer. Det ville bare skape et byråkrati som ville koste skattebetalerne langt mer enn det ville gagne samfunnet, sa han.

Frivillig åpning av nett

Den gang sa Lyse at de ikke regnet med å tjene penger på fiberkundene før etter sju år – forutsatt at de fikk beholde sitt monopol på å selge tjenester til kundene.

Dette var i 2008, og debatten om å åpne flere fibernett enn Telenors for konkurranse fikk en ny vending da Altibox-partnerskapet lovte å åpne sine fibernett 19. april 2023. Også det i Stavanger, forresten. På konferansen Telecom World. Toril Nag var da direktør for tele i Lyse-konsernet, som med dette kom en regulering i forkjøpet.

Vi vender tilbake til Stavanger-møtet i 2008, der Willy Jensen stadig holdt fram sitt prinsipp for reguleringen: Å regulere minst mulig.