Nytt svensk nødnett. Prislapp: 11,2 milliarder kroner

I likhet med her hjemme går dagens svenske blålysnett mot slutten. Det benytter den samme teknologien som det norske nødnettet, Tetra, og brukerne savner mobildata i like stor grad som sine norske kolleger i politi, helse, brann og frivillige hjelpeorganisasjoner.

I Sverige har Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB) og Trafikverket levert en rapport som skal gi regjeringen et grunnlag for å fatte de beslutninger som trengs for å få på plass et nytt blålysnett i perioden 2024-2040. Prisen for det nye nettet i denne perioden er estimert til 11,2 milliarder kroner.

I likhet med her hjemme i Norge er det planlagt et samarbeid mellom kommersielle mobilnett og det statlige blålysnettet Rakel G2. Men det er noen store forskjeller i måten svenskene og nordmennene tilnærmer seg utbyggingen på. Den første forskjellen er for så vidt at svenskene har offentliggjort en rapport, mens rapporten som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i Norge har levert til regjeringen, fortsatt holdes unna offentligheten, der den ligger ett eller annet sted i regjeringskontorene og formodentlig jobbes med.

Inviterer de kommersielle inn i mastene

I Norge er det bestemt at nødnettet skal realiseres i de kommersielle nettverkene. Men selv om dette høres ut som en enkel løsning der nødnettet er en slags bedriftskunde med en «skive», en «slice», i ett eller flere av de tre mobilnettverkene i Norge, er det svært mange valg som skal tas. Vi kjenner ikke detaljene i DSBs forslag, men at det drøftes om nødnettet skal ha eget kjerneutstyr og om det skal være et eget nett i byene, er sannsynlig. Og det er uendelig mange mulige måter å organisere nettverket på.

I Sverige har myndighetene satt av ressurser i 700 MHz-båndet til Rakel G2. I rapporten, forslaget til regjeringen, går MSB og Trafikverket inn for å bygge et nettverk med en multi-operatør-kjerne. På stammespråk: et Multi Operator Core Network, der flere mobiloperatører kan dele på radioutstyret i mastene – og også frekvensene.

Kommersielle og statlige nett

– Løsningen skaper en fleksibilitet der kommersiell og statlig infrastruktur for radioaksess kompletterer hverandre når det gjelder dekning og kapasitet, der det statlige radionettet sørger for robust og tilgjengelig kommunikasjon. Det gjør det mulig å dra nytte av de kommersielle aktørenes styrker, gjennom tilgang til frekvenser samt tilgjengelig og kommende infrastruktur. Samvirke med kommersielle operatører skaper også muligheter til å utnytte allerede etablert infrastruktur og dekning innomhus som tillegg til Rakel G2, skriver de i rapporten.

Ifølge svenske Telekomnyheterna planlegges det å bygge rundt 300 nye basestasjoner i tillegg til de som fins fra før i blålysnettet i Sverige. I dag benyttes frekvenser i 400 MHz-båndet til nødnettene både i Norge og Sverige. Når 700 MHz-båndet skal tas i bruk, vil rekkevidden gå ned til nær halvparten. Dermed trengs det flere basestasjoner, faktisk omtrent tre til fire ganger så mange.

I tillegg til radionettet forventer MSB og Trafikverket at staten må trå til og sikre robusthet i nettverket. Trafikverket har et nasjonalt stamnettverk, bygd som en rekke regionale ringer som er koblet sammen. Transmisjon til basestasjonene i Rakel G2 vil skje med fiber i bynett, radiolinje og ulike andre tekniske løsninger. Det må også bygges noe ny fiber.

Kommunikasjon i Norden

Rapporten skisserer også hvordan det nye blålysnettet, Rakel G2, skal ta over gradvis for det gamle Tetra-nettet, Rakel. I den sammenheng skriver MSB og Trafikverket at grenseoverskridende kommunikasjon mellom de nordiske landene er en del av neste generasjons kommunikasjonssystem. Det som er mest spennende her, er kanskje ikke teknologivalg, men når de ulike løsningene tas i bruk i de ulike land – og når de gamle nødnettene slukkes.

I Sverige er planen ifølge rapporten å gå over til det nye systemet suksessivt i årene 2028-2029. Nye tjenester skal settes i drift når de er testet og validert sammen med brukerne.

– I det fortsatte arbeidet mellom de nordiske landene trenger alle land å ta hensyn til krav og behov for tekniske løsninger for at et grenseoverskridende samarbeid skal være mulig under etableringen og i overgangsperioden. Som et ledd i dette arbeidet har MSB, DSB i Norge og Erillisverkot i Finland gått inn i det europeiske prosjektet Broadnet. Det har som mål å sikre grenseoverskridende kommunikasjon.