Prisen på KI-drømmen kan bli høy

Nylig lanserte Teknologirådet rapporten Generativ kunstig intelligens i Norge. De drøye åtti sidene blir neppe lest av mer enn noen titalls politiske rådgivere og byråkrater, og en håndfull journalister. Det er synd, for Teknologirådets rapport tegner ikke bare et grundig og nyansert bilde av hvordan samfunnet vårt blir påvirket av generativ kunstig intelligens og hvordan teknologien fungerer, men også hva den krever.

I en offentlighet som preges av panikk, iblant for at maskinene skal drepe oss, men oftere for at vi skal stå igjen på perrongen når KI-toget har kjørt, har ekspertgruppa tatt temaet ned til det konkrete.

Konkretiseringen synliggjør det festtalene hopper over: Gratis ost finnes bare i musefella.

− Rett og slett en reform

Rådene fra rapporten spenner vidt: Fra utvikling av «flere og kraftigere superdatamaskiner» og en norskutviklet stor språkmodell som driftes som en fellesløsning på lik linje med Altinn og ID-porten, til nye inkubatorer og faggrupper i byråkratiet.

Teknologirådet har ikke satt kroner og ører ved de mange tiltakene de foreslår. Likevel ligger det mellom linjene: Det er en betydelig investering som skal til for å kunne ta ut verdier av KI og beskytte samfunnet mot nye typer farer.

− Her er det rett og slett en reform som foreslås, som fremstår for meg veldig nødvendig, kommenterte SVs Torgeir Knag Fylkesnes på nettmøtet da rapporten ble lagt frem.

At mulighetene i kunstig intelligens er store, og at den kommer med farer vi må håndtere, er politikerne tilsynelatende hjertens enige om. Det begynner å bli lenge siden Fylkesnes ba oss trekke i KI-nødbremsen.

På Digitaliseringskonferansen tirsdag, lovet Karianne Tung en satsing på KI-infrastruktur som del av den kommende digitaliseringsstrategien.

Men når regninga for en ny og større Betsy og Stat GPT ligger på bordet, kan det snu. For strategien kommer ikke med midler, de må forhandles om i ordinære budsjettprosesser.

Ser vi samlet på tiltakene Teknologirådet anbefaler, kommer vi raskt opp i noen titalls nye stillinger og et par milliarder i investeringer.

Nye byråkrat-oppgaver

Offentlig sektor må ikke bare løse kravene til tilsyn med KI-teknologien

− God og ansvarlig bruk vil ikke skje av seg selv, mener Teknologirådet.

Myndighetene må håndtere at bruken er sikker, det må finnes steder etater kan få for å få råd og hjelp til utviklingen, og miljøer som følger opp farene som kommer med den nye teknologien.

Tiltakene krever både juridisk og teknisk kompetanse for å lykkes. Skal fagmiljøene være robuste og nyttige over tid, bør de nok bestå av en håndfull dyktige mennesker hver. Det er penger.

Da har vi ikke engang begynt å se på området hvor pengene faktisk kan fly. Regnekraft og norske språkmodeller.

Hva koster en superdatamaskin?

Hva som ligger i flere og kraftigere superdatamaskiner, avhenger både av ambisjonsnivå, organisering og den teknologiske utviklingen.

Finlands maktdemonstrasjon, Lumi, kostet landet rundt 1,6 milliarder kroner.

Som del av den såkalte KI-milliarden – den ekstra bevilgningen regjeringen ga til norsk KI-forskning i fjor – har det også kommet lovnad om noe mer datakraft. I juni har Norge signert en kontrakt om en ny superdatamaskin, den kraftigste i norsk historie, ifølge regjeringen.

Maskinen, som skal koste rundt 225 millioner kroner, gjør det enklere for forskere å få tak i regnekraft til sine prosjekter, også for dem som jobber med norske språkmodeller, som kan bli fremtidens Stat GPT.

Men for offentlige etater som vil ta ut kraften i teknologien til å forbedre egen saksbehandling på en trygg og sporbar måte, er det ikke bare å stille seg i kø.

Som Teknologirådet skriver. Denne typen maskiner har til nå kun vært tilgjengelig for tunge forskningsinstitusjoner. Skal vi ta verdien ut av KI, må infrastrukturen også være tilgjengelig for private bedrifter og offentlig forvaltning.

Skal offentlig forvaltning ta i bruk generativ kunstig intelligens på en måte som faktisk har betydning for produktivitet og effektivitet, må de ha trygge, norskspråklige modeller, der sikkerhet, rettferdighet og sporbarhet har vært høyeste prioritet under utvikling.

Stat GPT

Ministeren som som er ansvarlig for KI-utviklingen, Karianne Tung, har gjort seg bemerket med et allerede kritisert mål: 80 prosent av offentlig sektor skal bruke kunstig intelligens innen 2025.

Om målet handler om mer enn å koble Copilot på byråkratenes mailboks, er det trolig nødvendig med større investeringer enn ministeren var klar over da hun sa det.

De virkelige verdiene kommer først når teknologien kan ta over arbeidsoppgaver som i dag må gjøres av mennesker. Det kan ikke gjøres ved å koble Chat GPT til statens gamle legacy-systemer.

Generativ KI er ikke bygget for å kategorisere, vurdere eller ta valg etter juridiske prinsipper. Til det trengs andre typer språkmodeller, som er gode til å kategorisere på sporbare måter, maskinlæringsmodeller som kan kjenne igjen mønstre i historiske data.

Først når denne teknologien kobles til generativ KI, som kan foreslå neste steg, skrive utkast til brev eller kommunisere med innbyggerne basert på trygg data, kan verdiene bli store.

Her er det flere kneiker å klatre over. Navs prosjekt med kunstig intelligens i behandlingen av sykepenger, stoppet ikke i teknologien: Nav kunne fint bruke modellen, men de fikk ikke lov å trene den på reelle data, mente Datatilsynet.

Alle beslutninger og valg byråkratiet tar, må dessuten være sporbare. Det betyr at Nav ikke bare må si hvilket vedtak de fattet, de må kunne si hvorfor de landet på akkurat den konklusjonen. Det betyr at generativ KI er vanskelig å bruke på kjerne-virksomheten i offentlig sektor, så sant det ikke er snakk om modeller utviklet av og for staten selv.

At hver og en kommune og offentlig etat skal forsøke å finne ut av dette på egen hånd, er neppe særlig kostnadseffektivt.

En investering i felles satsing kan derfor være rimeligere på sikt. Men en slik investering må trolig fortsette på tvers av flere regjeringer.

Da er spørsmålet om den politiske velviljen også strekker seg inn i budsjettprosessene.

Kommer det til å være vilje?

− Anbefalingene fra Teknologirådets ekspertgruppe bekrefter at arbeidet vi gjør innen KI er på rett vei, og det er jeg glad for, svarte statssekretær Tomas Norvoll da Digi spurte hva han tar med seg videre fra rapporten.

Det er vanskelig å lese svaret som at rapporten fører til at ambisjonsnivået blir hevet. Regjeringen bruker snarere anledningen til å skryte av det de allerede har gjort.

At det frister lite for regjeringen å kaste mer penger etter IT-utviklingen i staten, er forståelig. Statens egne vurderinger er nemlig at bare én av ti offentlige virksomheter virkelig er i stand til å ta ut gevinster av digitaliseringsarbeidet.

Likevel, fellestjenestene har suksess. Mye tyder på at mer sentralisert digitalisering er svaret, spesielt når det er snakk om så spesialisert kompetanse som vi trenger om vi skal utvikle egne språkmodeller.

Teknologirådets rapport ser ut til å komme med høy pris, men alternativet, hver mann på sin tue, er trolig enda dyrere.

Likevel, det er neppe lovnader om milliardinvesteringer i offentlig infrastruktur og flere byråkrater, som vinner valget i 2025.