Skal offentlig sektor ha eller kjøpe IT-kompetanse?

IT-politikk er et felt med få forskjeller mellom partiene, men ett område skiller høyre- og venstresiden.

Der Høyre vil være en «krevende kunde» og «medspiller» som styrker næringslivet, mener Arbeiderpartiet det kan spares milliarder på å bytte konsulenter mot egne ansatte.

Etter kommunevalget skal ferske ordførere og nye kommunestyrer komme med sine føringer. Skal kommunen bruke markedet mer eller ansette flere selv? I Oslo står kampen om utviklermiljøet Oslo Origo. Høyre har i sine alternative budsjett foreslått å kutet etaten, nå har de makten i hovedstaden.

Men det er flere grunner til at feltet er vanskelig å styre politisk.

Mye å spare

Arbeiderpartiet mener vi kan spare én million per år for hver eneste IT-konsulent vi bytter mot en egen ansatt.

– Når du veksler inn konsulenter i fast ansatte, mer enn halverer du prisen. Det handlingsrommet du får da, kan du bruke til å gjøre mer, sa Cathrine Janson, sjef i Politiets IT-enhet, til Digi om at avdelingen vekslet inn konsulenter i fast ansatte.

Selve anskaffelsesprosessen, med alt den innebærer av kravspesifisering, papirarbeid, evalueringer og informasjonsflyt, er arbeidskrevende. En undersøkelse gjort av KS i 2014 viste at kommunesektoren brukte 850 millioner kroner i året bare på anskaffelsesprosessene, da var helse og bygg holdt utenom. Det tilsvarer 1,1 milliarder i 2023-kroner.

I tillegg er konsulentene dyrere enn egne ansatte fra dag til dag, naturlig nok, konsulenthuset skal også tjene penger.

Store miljøer som Nav og Skatt, med flere hundre egne utviklere, har sett fordelen av produktorientert utvikling fremfor kortsiktige prosjekter, med egne ansatte som er lojale til samfunnsoppdraget og som føler ansvar for koden over tid.

− Vi ansetter egne folk som har eierskap til problem og løsning. Det har vært helt nødvendig for å ta ansvarlige valg, sa daværende IT sjef i Nav Vegard Storstad om Navs reise fra en håndfull til flere hundre egne utviklere.

Vellykkede miljøer og mulighet for sparing har gitt mersmak. Statlige aktører har fått beskjed om å kutte konsulenter, men det har vist seg vanskeligere enn først antatt.

Øvelsen krever blant annet forutsigbar finansiering av IT-utviklingen.

Krever jevn finansiering

Når det er behov for større løft, som modernisering av store IT-systemer, digitalisering av nye oppgaver eller større omorganiseringer som krever grunnleggende endringer i IT-løsningene, er de offentlige etatene avhengige av ganske rigide budsjettprosesser.

Etaten som vil investere mer enn 300 millioner, må lage en konseptvalgutredning (KVU) som beskriver problemet, mål, samfunnsøkonomiske effekter og alternative konsepter. Den skal gjennom kvalitetssikring og politisk budsjettbehandling. Prosessen kan ta flere år.

Kommer midlene, er de øremerket og tidsbegrenset. Da er det vanskelig å ansette egne folk.

Derfor vil det å flytte midler fra drift til investeringer føre til økt bruk av markedet.

Større investeringer gir politisk fleksibilitet

Det har også vært Høyres politikk i regjering.

Solberg-regjeringens ABE-reform (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen) skulle «gi insentiver til å effektivisere» offentlig sektor. I praksis var reformen flate årlige kutt i budsjettene på mellom 0,5 og 0,8 prosent, penger som skulle øremerkes til «satsingsområder». Slike midler er enklere å styre politisk.

En undersøkelse gjennomført av Fafo viste at mange virksomheter svarte på kuttet med å kutte i støttetjenester, som IT, for å beskytte kjernevirksomheten. 28 prosent mente ABE-reformen hadde negativ effekt på innovasjon.

Det er lettere å si nei til en større investering enn å gi Skatteetaten og Nav beskjed om å si opp folk. Selv venstresiden setter nok pris på den fleksibiliteten større investeringspotter gir når statsbudsjettet skal settes opp.

For politikerne er kanskje fossefall smidigere enn smidig.

Vanskeligst for de små

Skatteetaten, PIT, Oslo kommune og Nav har alle bygget opp interne utviklingsmiljøer. Felles har de at virksomhetene er store.

Utviklere har lyst til å jobbe sammen med andre utviklere. De vil ha et faglig miljø å bryne seg på. Det gjør det desto vanskeligere for små kommuner og etater å få tak i tung IT-faglig kompetanse.

Utviklere bytter også jobb ofte, kanskje i frykt for at kompetansen råtner om de blir sittende for lenge med samme oppgaver. Det er en risiko som er vanskeligere å håndtere jo mindre virksomheten er.

Små IT-avdelinger vil se etter måter å ta ned risikoen på.

En konsulent som kommer full på jobb, trakasserer en yngre kollega eller rett og slett slurver med arbeidsoppgavene, kan byttes ut med en telefon til konsulenthuset. Egne ansatte er beskyttet på en helt annen måte.

Budsjettkutt er også lettere å møte med å justere konsulentbruken enn ved å si opp egne ansatte.

Rift om folk

IT-sjefen som faktisk har mulighet til å ansette, konkurrerer i et ganske tøft marked. At «alle» i offentlig sektor skal kutte konsulenter samtidig, gir konkurranse om hodene mellom etatene og kan føre til at de overbyr hverandre.

I 2022 meldte ni av ti statlige virksomheter om problemer med rekruttering av IKT-spesialister.

Sjelden kompetanse er ettertraktet, og konsulenten kan være eneste alternativ. Men også hos dem som lykkes i å rekruttere og holde på folk, øker konsulentbruken.

− Kostnader til konsulenter har økt med 13 prosent siden 2021, skriver politiet i årsrapporten for 2022.

Vi bruker rett og slett mer på digitalisering. Gamle systemer fra 90-tallet skal byttes ut, og kravene til digitale løsninger øker. Det krever både flere folk og en kombinasjon av domenekunnskap og IT-kunnskap.

Derfor er det heller ingen i Ap som vil kutte alle konsulenter, eller i Høyre som mener offentlig sektor ikke skal ha noe digital kompetanse selv.

Hva politisk ledelse måtte mene, er dessuten sjelden på topp tre over ting IT-sjefen bekymrer seg for.

Faglig ikke politisk

IT-sjefen måles på hvilken verdi hun eller han leverer for hvor mye penger, ikke på om avdelingen tilrettelegger for verdiskapning i næringslivet, styrker bestillerkompetansen eller endrer sourcingstrategi.

Små virksomheter eller etater som ikke når opp i konkurransen om de beste hodene, vil slite med å bytte ut konsulentene med egne ansatte.

Miljøene som har lykkes med overgangen til produktorientert utvikling, og har bygget robuste interne utviklingsmiljøer, vil neppe snu med et regjeringsskifte i 2025.

I hverdagen til IT-sjefen er vurderingene faglige, økonomiske og pragmatiske, ikke politiske. Svaret er stort sett alltid ja takk, begge deler.