analyse

Skulle kutte konsulentbruk – økte med 4,4 milliarder

37 milliarder kroner. Så mye brukte staten på konsulenter og fremmede tjenester i 2022. Utgiftsposten har vist seg vanskelig å få ned.

Regjeringen har vært tydelig: Staten skal kutte konsulentbruk. Her statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum på årets marskonferanse.
Regjeringen har vært tydelig: Staten skal kutte konsulentbruk. Her statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum på årets marskonferanse.

Oppdatert 4. mai klokka 12 med presisering om utgifter knyttet til Ukraina-krigen.

I 2020 brukte staten 30 milliarder på utgiftsposten konsulenter og andre fremmede tjenester. I 2021 økte tallet til 32,5 milliarder, i 2022 var tallet oppe i 37 milliarder kroner.

Hele tre og en halv milliard av økningen i 2022 er knyttet til krigen i Ukraina, og gjelder drift av statlige asylmottak, ikke konsulenter.

− UDI opprettet i 2022 et betydelig antall nye mottak for å innkvartere ukrainske flyktninger, og dette er årsaken til at beløpet er så mye større i 2022 enn tidligere år, skriver økonomidirektør i UDI, Trude Beate Sveen i en e-post til Digi.

Men også utgifter til IT-konsulenter har økt, med over 800 millioner de siste to årene.

− Skal ikke være noen melkeku

− Staten skal ikke være noen melkeku for konsulenthusene, slo Arbeiderpartipolitiker Masud Gharahkhani fast før valget i 2021.

Både i Hurdalsplattformen og i tildelingsbrevene til alle statlige virksomheter, gjorde regjeringen det klart at konsulentbruken skal reduseres.

Marsjordren har vakt reaksjoner i konsulentbransjen selv, og anklager om uklar og vinglende politikk fra opposisjonen.

Nå viser tall fra statsregnskapet at få statlige virksomheter har lyktes med å kutte nevneverdig i konsulentbruken.

IT-bransjen nyter godt av økt investering fra staten.

Vanskelig marked

I årsrapportene for 2022 har alle statlige virksomheter rapportert om sine forsøk på å kutte konsulenter.

Flere peker på stramt arbeidsmarked som viktigste grunn til at de ikke har lykkes med å kutte.

− Vi ser at det er et vanskelig arbeidsmarked for rekruttering av blant annet utviklere og arkitekter, noe som gjør det nødvendig å ta inn konsulenter for å utføre løpende oppgaver, skriver Skatteetaten i sin årsrapport.

Norsk helsenett stemmer i:

− Ved utgangen av 2022 hadde vi 15 prosent konsulenter, mens vi ved utgangen av 2021 hadde 19 prosent konsulenter. På grunn av et vanskelig arbeidsmarked har vi ikke klart å erstatte konsulenter med fast ansatte i like stor grad som planlagt, skriver Norsk Helsenett

Også Politiet økte konsulentbruken med hele 13 prosent, og melder om flere IT-oppgaver og vanskelig arbeidsmarked.

Fortsatt midlertidige behov

Trenden innen IT-utvikling, også i offentlig sektor, går fra prosjekter og mot produktorientert utvikling. Det gir jevnere arbeidsbelastning, og flere oppgaver som kan løses med faste ansatte.

I staten er det likevel fremdeles slik at større investeringer i IT etter reglene må gjennomføres som prosjekter med særskilt budsjett. Denne spagaten mellom smidig og fossefall, gjør at staten nok må belage seg på utstrakt bruk av IT-konsulenter i mange større investeringer.

IT-løsninger er også dyrere de første årene etter at de er innført.

− Den økte forvaltningskosten de første par årene etter at et system er utviklet, er best å løse med konsulenter, skriver Skatteetaten i sin årsrapport.

Milliard-kunde

Av alle statlige virksomheter, er det Statens vegvesen som handler flest konsulent-timer.

Med en økning på 90 millioner det siste året, har de i 2022 bikket milliarden i forbruk av IT-konsulenter.

Statens vegvesen lover å erstatte konsulenter med egne ansatte på enkelte områder, til tross for at de skal ned i antall årsverk. De vil likevel ikke love for mye.

− Statens vegvesen har sterkt fokus på at bruk av konsulenter skal begrenses i forhold til hva som er nødvendig for å sikre en effektiv og god gjennomføring av de oppgaver Statens vegvesen er tillagt, samt sikre at Statens vegvesen er tilpasningsdyktig i forhold til de ulike endringer vi til enhver tid opplever, skriver Statens vegvesen i årsrapporten for 2022.

Mer enn halvert konsulentbruken

Direktoratet for e-helse er blant etatene som har lykkes i å redusere konsulentbruken. Deres konsulentbruk følges nemlig spesielt opp av Riksrevisjonen selv, etter flere brudd på anskaffelsesreglene i forbindelse med Akson.

Andelen av årsverkene som utføres av konsulenter har gått fra 29 prosent i 2020 til 23 prosent i 2021.

I 2022 er tallet helt nede i 11 prosent. Det gir mer enn en halvering av utgiftene til IT-konsulenter.

Powered by Labrador CMS