Telenor og norske myndigheter hånd i hånd til Myanmar

Det norske teleselskapet var allerede etablert som en stor teleaktør i Asia da Myanmars militærdiktatur kledde seg i sivile klær. Først ut var etableringen av Grameenphone i Bangladesh i 1997. Rundt år 2000 kjøpte Telenor seg inn i mobilselskaper i Thailand og Malaysia, før de i 2004 etablerte seg i Pakistan. I 2009 åpnet salget av mobiltelefoni i verdens mest folkerike land, India. Det gikk ikke så bra. Da sårene var slikket i 2017, hadde Telenor tapt 30 milliarder kroner.

Før det skjedde, i 2014, åpnet Telenor salget i Myanmar, med prominent besøk av den norske næringsministeren samme år. Ministeren den gang het Monica Mæland (H). Før den tid hadde norske telemyndigheter holdt seminarer for myndighetene i Myanmar for å bidra til et regulatorisk regime som kunne åpne landet for utenlandske investeringer fra blant andre Telenor.

Norges bidrag

Telenor Myanmar var en del av selskapets Asia-satsing, som tidligere konsernsjef Sigve Brekke verdsatte til 100 milliarder kroner da han for to år siden gjorde opp status og overlot roret til Benedicte Fasmer Schilbred.

Siktelsen av Telenor i Myanmar har sin forhistorie i en sletting av gjeld fra Norge til Myanmar på 3,2 milliarder kroner.

Telenor siktes for mulige brudd på sanksjonslovgivningen og mulig medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten. Bak den ulykkelige avslutningen på Telenors rolle som mobiloperatør i Myanmar, ligger et flere tiår langt engasjement fra norske myndigheter for å bidra til demokrati og respekt for menneskerettigheter i landet som en gang het Burma. I 1989 fikk det navnet Myanmar av militærjuntaen som har styrt landet siden 1962.

For to år siden, da tidligere konsernsjef Sigve Brekke gikk av, spurte vi hva som var det verste han hadde vært med på i sin periode i Telenor. Etter å ha understreket at han ikke er en type som ser tilbake og angrer særlig mye, svarte Brekke:

– Det var leit at vi måtte ut av Myanmar. En ting er at vi tjente masse penger der, men først og fremst var det leit fordi jeg så at vår tilstedeværelse var med på å bygge samfunnet. Det at militæret satte fullstendig strek over det, det var leit.

Slettet gjeld

Norske myndigheter slettet i januar 2013 hele 3,2 milliarder kroner av gjelden Myanmar hadde. Gjelden stammet fra den norske skipseksportkampanjen på slutten av 1970-tallet. Dette skjedde i samarbeid med andre kreditorland. Til sammen ble 33 milliarder kroner i gjeld slettet i en periode der juntaen lettet litt på diktaturet ved å sette inn en «sivil» regjering – ledet av en tidligere general.

De slapp også opposisjonsleder og fredsprisvinner Aung San Suu Kyi ut av husarrest som et tegn på tøværet.

Kritiske røster mente imidlertid at juntaen kun hadde byttet uniformene med sivile klær.

I denne perioden bidro norske myndigheter blant mye annet med kompetanse til å regulere televirksomheten i Myanmar. Telenor skrev like godt selv søknaden Post- og teletilsynet sendte til Utenriksdepartementet for å få finansiert arbeidet sitt for Myanmar.

Verden bisto Myanmar

Utenriksdepartementet oppfordret også norske bedrifter til å handle med Myanmar. Telenor fulgte etter – eller kanskje heller foran – både bistandsminister og statsminister til det folk på den tiden håpet skulle bli en demokratisering. Det bør nok legges til at også EU og FN-organet Den internasjonale teleunionen (ITU) bidro til utviklingen av landet.

Telenor tok regjeringen på ordet og åpnet sitt mobilnett for kunder 27. september 2014. I løpet av kort tid fikk de 18–22 millioner av de 60 millioner innbyggerne som mobilabonnenter, og de skrøt etter hvert av en driftsmargin på 40 prosent (ebitda). Allerede etter et drøyt halvår i drift hadde Telenor positive bidrag fra driften. Det er ekstremt raskt i telesammenheng.

Noe av årsaken til suksessen var et enormt informasjonsbehov i befolkningen. På ti måneder gikk antallet mennesker med mobiltelefon i Myanmar fra 20 til over 50 prosent.

Bare for å sette Telenors inntjening i perspektiv: Verdien av hele Asia-satsingen – etter utgangen fra Myanmar – var på 100 milliarder kroner.

I det nevnte intervjuet sier Brekke at Telenor i de litt over 20 årene de har hatt virksomhet i Asia, har investert rundt 65 milliarder kroner, inkludert oppkjøp i Thailand og Malaysia og investeringer i bygging av nettverk.

I løpet av de samme årene har Telenor fått tilbake 75 milliarder kroner i utbytte fra Asia, inkludert tapet på 30 milliarder kroner i India, fortsatt ifølge Brekke.

Solgte for 900 mill.

Telenor fortalte 8. juli 2021 at salgsprisen for Telenor Myanmar til den omstridte kjøperen M1 var på 920 millioner kroner. Seinere er salgssummen redusert til mellom 700 og 800 millioner kroner.

Sigve Brekke sa 18. mars 2022 at kampen om kundedataene i Myanmar var tapt da militæret overtok makten i landet.

Den 23. februar 2022 fortalte kilder i demokratibevegelsen i Myanmar at Telenor-ansatte i interne møter hadde bedt ledelsen om å prioritere kundenes sikkerhet foran deres jobbsikkerhet og personlige sikkerhet.

I Telenors årsrapporter avløses en nesten euforisk tone i omtalen av Myanmar de første årene med en stigende bekymring for menneskerettsbrudd i landet. I 2019-rapporten merker vi oss en advarsel som forutser utfordringen som skulle komme:

«…å sikre at selskapet ikke bidrar til menneskerettighetsbrudd og unngår negativ påvirkning.»