analyse
Teleselskaper beholder eneretten til mobilteknologi i 20 år til
Når nye 5G-frekvenser kun fordeles mellom mobiloperatører med landsdekkende nettverk, vil vi på kort sikt se en rask og effektiv utrulling av 5G . Kritikere frykter at det skjer på bekostning av danske virksomheters mulighet for innovasjon og nytenkning.
Det var glede og brede smil hos både myndigheter og teleselskaper i Danmark da mer enn to års arbeid med å tildele nye frekvenser til 4G og 5G ble avsluttet nylig. For den nette sum av to milliarder danske kroner har TDC NET, Telia/Telenor og 3, som alle driver hvert sitt mobilnett, sementert telekommunikasjonsindustriens enerett til å utvikle og drive mobilnett i Danmark de neste 20 årene.
Nærmere bestemt har Energistyrelsen (et direktorat under Klima- og energidepartementet) fordelt hvem som kan sende data og tale i 1500 MHz, 2100 MHz, 2300 MHz, 3,5 GHz og 26 GHz frem til 2040 til en pris som er lavere enn forrige frekvensauksjon, da de samme selskapene måtte betale 2,2 milliarder kroner for lisenser i 700, 900 og 2300 MHz.
Med 5G blir det enda mer attraktivt å bygge lokale, private 5G-nettverk, for eksempel i havner, store produksjonsanlegg eller til TV-produksjon. Alt sammen steder som trenger ekstra pålitelige, sikre og stabile trådløse nettverk. Og ettersom de lokale, private 5G-nettverkene ikke krever tilgang til et landsdekkende nettverk av mobilmaster, åpner det for at flere kan by på oppdraget, og konkurransen skjerpes.
I Storbritannia har amerikanske Verizon nettopp vunnet en større kontrakt om å levere 5G-nett til en containerhavn i Southampton. Det skjedde rett for nesen på flere britiske mobiloperatører og uten at Verizon hadde en eneste mobilmast i Storbritannia på forhånd.
I Tyskland har myndighetene tildelt 100 MHz i det sentrale 3,5 GHz-frekvensbåndet til private nettverk, som blant annet bilindustrien gjerne vil etablere selv. Faktisk tror tysk industri så mye på 5G at den store automatiseringsgiganten Siemens er i gang med komplette 5G-løsninger til private industrielle nettverk i produksjonshaller.
De danske teleselskapene trenger ikke frykte alt dette - de har enerett til de sentrale og så langt nødvendige frekvensene for 5G. Det eneste unntaket er en liten del på 60 MHz, som Telia/Telenor plikter å leie ut til selskaper som ønsker å bygge sine egne 5G-nett.
Millimeterbølger blir gitt bort
Det blir mer uttalt når vi ser på hvordan Energistyrelsen allerede har reservert store deler av 26 GHz-frekvensbåndet for mobiloperatørene. Rundt 26 GHz har TDC NET kjøpt 1250 MHz, 3 har kjøpt 1000 MHz, mens Telia/Telenor har kjøpt 600 MHz.
Det er ikke mye utstyr, verken smarttelefoner, rutere eller RAN-utstyr, som i dag kan håndtere 26 GHz, også kjent som millimeterbølger. Disse bølgene har veldig kort rekkevidde, og akkurat nå ventes de først og fremst å bli brukt til innendørs dekning, for eksempel på kontorer eller kjøpesentre. Steder som ikke nødvendigvis krever en forbindelse til et landsdekkende mobilnettverk.
Derfor er det også blitt møtt med forundring blant 5G-interesserte danske selskaper, som har vanskeligheter med å forstå hvorfor Energistyrelsen bare reserverer 400 MHz i 26 GHz-båndet for private 5G-nett, mens mobiloperatører vil ha rett til å disponere 2850 MH.
Man kan ikke klandre mobiloperatørene for å prøve å opprettholde sin dominerende posisjon i et usikkert mobilmarked, men flere kritikere har i danske Ingeniøren undret seg over at myndighetene, i dette tilfellet Energistyrelsen, så entydig har valgt side til fordel for mobiloperatørene og ser bort fra store danske selskaper som Grundfos, Mærsk, TV 2 og DRs ønsker om å etablere egne, private 5G-nettverk - med den begrunnelse at Energistyrelsen ikke forventer stor interesse fra det danske næringslivet, og det 20 år frem i tid.
Når man avskjærer muligheten for å etablere private 5G-nett, stenges døren ytterligere for danske selskapers eksperimentering og utvikling av nye, innovative 5G-tjenester, ettersom man nødvendigvis må gå gjennom mobiloperatørenes nett. Dette er kritikken slik den er blitt fremstilt i Ingeniøren de siste årene fra en rekke selskaper som ønsker å investere i 5G, men ikke har tilgang til frekvenser.
Risikerer mobilt tilbakeslag
Ved å sette seg hardt og dominerende på alle frekvenser, risikerer teleselskapene at selskaper vender dem ryggen til fordel for wifi, som med en større oppgradering, Wi-Fi 6 og utsiktene til mange nye ferske frekvenser i nedre del på 6 GHz, begynner å bli en reell konkurrent til 5G, også når vi snakker om ventetid og kapasitet - og ikke minst pris. Med wifi unngår bedrifter et ekstra ledd i form av teleselskapene.
Nå er rammen på plass for 5G. Operatører har tilgang til frekvensene, alle nye smarttelefoner er 5G-kompatible, og koronakrisen har vist at vår appetitt på mer data og mer båndbredde knapt kan mettes. Så nå er det opp til de danske mobiloperatørene å vise at de kan tilby stabile, effektive mobilnett til private og bedriftskunder, men også til maskiner, roboter og sensorer, og at telekomindustrien kan leve opp til det ansvaret den har oppnådd med retten til å disponere de viktige radioressursene for mobilteknologi.
Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.