Troen på digitalisering er større enn effektene

Norges befolkning blir eldre. Færre skal jobbe for å brødfø flere. Vi skal bort fra olje og gass. Flere må jobbe i andre næringer. Og kanskje verst: Mangelen på arbeidskraft, spesielt i helsesektoren, er i ferd med å bli prekær.

Det er bildet som tegnes, både gjennom den ferske Perspektivmeldingen, og måten digitaliseringsministeren snakker om den kommende digitaliseringsstrategien. Som Karianne Tung sa på en av debattene i Arendal:

− Lærere og sykepleiere kan ikke løpe raskere.

Vi er nødt til å gjøre mer, med færre mennesker.

Svaret er mer digitalisering, mer kunstig intelligens og mer styring. Til grunn for den slutningen ligger troen på at digitalisering gir innsparing i tid og penger.

Få sparer tid og penger

Det er flust av anekdotiske bevis på at digitalisering sparer oss for tid og penger. Og det er selvfølgelig vanskelig å se for seg hvordan Skatteetaten skulle gå rundt uten digitale løsninger.

Men ser vi på hva snittet av ledere i offentlig sektor selv rapporterer, er det lite som tyder på at det å spare penger og tid på digitalisering er så enkelt som festtalene skal ha det til.

Når SSB spør lederne hva de selv forventer, er optimismen om kvalitetsgevinster som bedre tjenester og bedre samarbeid skyhøy. Men at vi klare å ta ut gevinster i form av redusert bemanning, er det få av lederne som har trua på.

Andelen statlige ledere som har tro på redusert bemanning som følge av digitalisering er ikke bare lav, den er raskt synkende, og mer enn halvert siden 2017.

Når SSB spør lederne hva de faktisk har oppnådd, er det lett å forstå at optimismen er synkende.

Kun tre prosent av kommunene, og fire prosent av de statlige virksomhetene, svarte i 2024 at de i stor eller ganske stor grad hadde lyktes med å redusere antall ansatte som følge av digitalisering de siste par årene.

Ni av ti mislykkes

Digitaliseringsdirektoratet har også ropt varsko om gevinstrealiseringen.

− Ni av ti offentlige virksomheter mislykkes med å ta ut gevinstene av digitaliseringsprosjekter, skrev digitaliseringsdirektør Frode Danielsen på Digdirs egne nettsider tidligere i august.

Og ikke nok med det. Det har vært en negativ utvikling i virksomhetenes evne til å ta ut gevinster fra digitalisering.

Med andre ord: Vi har blitt dårligere til å få verdi for pengene vi investerer i digitale løsninger.

Vil ha sterkere styring

Det er noe av bakgrunnen når både Karianne Tung og Frode Danielsen, direktøren i Digitaliseringsdirektoratet, tar til orde for mer sentral styring av digitaliseringen av landet.

Direktoratet har blant annet bedt om at finansieringen følger et felles veikart. Veikartet skal være et verktøy for å «bryte opp kompleksitet og konkretisere handlingsplaner».

Skal de lykkes må de tenke klokt om, ikke bare styringen, men også hvilke mål de velger å styre etter.

At 80 prosent av offentlig sektor skal bruke kunstig intelligens, er et mål som sier mye om teknologivalg, og lite om effekter og gevinster.

Likevel er det ganske vanlige å styre etter nettopp slike resultatmål: Et nytt IT-system, flytting av en løsning fra en plattform til en annen, eller en ny journal-løsning.

Effekten av prosjektet: å korte ned saksbehandlingstiden med tre måneder, kutte ti årsverk i etaten, spare to millioner i driftsutgifter, eller øke andelen fornøyde brukere med ti prosentpoeng, kommer ofte litt i bakgrunnen.

Kan bli vanskelig

Kanskje er det slik at om vi skal få tid spart og penger tjent ut av digitaliseringen, må styringen i større grad holde i effektene, ikke resultatene av prosjektene.

Det kan være vanskelig å forene med mer sentral styring.

Det er nemlig ofte de som sitter aller nærmest problemene, som best forstår hvilken teknologi og hvilke tiltak som gir mest verdi. Og når pengene til utvikling ligger et annet sted enn hos dem som skal kutte budsjetter, og den nye teknologien kanskje ikke er riktig så magisk som man først trodde, er risikoen for peke-lek og maktkamper stor.