Trump truer datasenterskeptikere og forsøker å påvirke avgjørende rettssak mot OpenAI

Skulle man være i tvil om hvorvidt techtoppene og president Trump har en svært sterk allianse, bør særlig to hendelser fra de siste døgnene sementere forholdet.

Onsdag gikk det amerikanske justisdepartementet inn i en pågående rettssak der New York Times anklager OpenAI for å ha brutt opphavsretten ved å trene ChatGPT på avisens artikler uten betaling og tillatelse. Saken ventes å kunne danne juridisk presedens for trening av KI, fordi den i bunn og grunn tar stilling til om såkalt «fair use» også omfatter for eksempel journalistikk bak betalingsmur.

OpenAI og en rekke andre store KI-selskaper argumenterer for at det bør være lovlig å trene KI-modeller på alle typer innhold, fordi chatbotene ikke gjenskaper en artikkel én til én, men bare henter ulike opplysninger som så inngår i det samlede treningsgrunnlaget i en språkmodell.

Trump-administrasjonen støtter nå åpent OpenAI i saken med en såkalt «statement of interest», som kan ses som en juridisk støtteerklæring. Typisk vil en domstol være tilbøyelig til å lytte til regjeringens tolkning.

Justisdepartementet skriver at en snever tolkning av «fair use» kan få betydning for landets nasjonale sikkerhet, fordi en «robust og konkurransepreget KI-industri» er avgjørende for landets posisjon i den globale maktpyramiden og ikke minst forsvarsevnen.

«Å begrense utviklingen av store språkmodeller (LLM-er) basert på en feiltolkning av fair use-doktrinen vil hemme et slikt kreativt og vitenskapelig fremskritt og samtidig skade amerikansk velstand og økonomisk mobilitet», skriver justisdepartementet i erklæringen og legger til:

«Det er ikke i offentlighetens interesse at de største teknologiselskapene får et oligopol på trening av store språkmodeller (LLM-er) på grunn av lisensmessige adgangsbarrierer, som primært fungerer som store subsidier til gamle, etablerte medieselskaper.»

Venn av huset

President Trump har ikke lagt skjul på at han oppfatter New York Times som «fake news» og «en fiende av folket», samtidig som det også er rapportert mange steder at han er en fast leser. Trump har tidligere blandet seg inn til fordel for OpenAI. Han forbød på et tidspunkt bruk av OpenAI-konkurrenten Anthropics modeller i forsvaret og sikkerhetsapparatet, fordi disse skal ha vært «en trussel mot forsyningskjeden».

Rita Lin, en distriktsdommer fra California, har nettopp konkludert med at presidentens forbud mot Anthropic var uberettiget og ulovlig innblanding.

«Selv om krigsdepartementet (Trumps navn på forsvarsdepartementet, red.) står helt fritt til selv å velge sin KI-leverandør, viser bevisene at de bredt anlagte tiltakene som Anthropic ble underlagt, var ulovlige og grunnløse», skriver dommeren i sin avgjørelse.

OpenAI-toppsjef Sam Altman, som i 2016 sammenlignet Trump med datidens diktatorer, har offentlig innrømmet at han endret syn på Trump da han i tiden før Trumps andre valgseier i 2024 ble klokere på presidentens omfattende planer for kunstig intelligens, blant annet det enorme Stargate-prosjektet. Kritikere vil også si at Trumps vilje til å lytte og bøye virkeligheten til fordel for KI-selskaper har spilt en sentral rolle i denne forvandlingen. Det forutsetter til gjengjeld at selskapene er villige til å spytte penger inn i presidentens mange kasser og selskaper.

Altman har i et nytt intervju med magasinet Time innrømmet at amerikanerne «er ganske negative til KI».

«Det er tydelig at folk hater datasentre – i hvert fall akkurat nå», sa han til mediet. Kommentaren viste trolig til en nyere måling som viser at 75 prosent av amerikanerne er imot bygging av nye datasentre i sitt nærområde. På tvers av 38 amerikanske delstater hadde lokale politikere i juli 2026 foreslått ikke færre enn 120 forbud mot videre bygging av datasentre. I delstaten Pennsylvania har guvernør Josh Shapiro undertegnet lovgivning som i praksis ligger tett opp til et reelt forbud.

Bakstreverske fattiglus

Men også her er president Trump klar til å gå i bresjen for sine tech-venner.

«Den eneste grunnen til at lokalsamfunn på tvers av USA ikke skulle ønske datasentre, er hvis de ønsker en skjebne som bakstreverske og fattige. Hvis de vil være vellykkede og velstående med langt lavere skatter og jobber overalt, så la data råde», skriver Trump på sitt eget sosiale medium Truth Social og legger til:

«Den gode nyheten er at det finnes mange andre steder som ønsker dem (datasentre, red.). Hvis vi slakter den gylne gåsa, har vi bare oss selv å takke. Kina kunne ikke vært lykkeligere over denne anti-datasenterbevegelsen. De kan knapt tro sitt eget hell.»

Mange delstater i USA tiltrekker seg datasenterutbygging med skattefritak og tilskudd, men ifølge en rapport fra den ideelle organisasjonen Good Jobs First har minst 14 delstater unnlatt å opplyse om tapte skatteinntekter som følge av skattefritak til datasentre. Samtidig er det få varige jobber etter at selve byggingen av datasentrene er ferdig.

Elon Musk, som ofte kommer med bombastiske og feilaktige teknologiprognoser, deltok via videolink på det nylig avsluttede G20-toppmøtet, der han advarte mot lovgivning som bremser tempoet i KI-utviklingen og byggingen av nye datasentre. Derfor måtte elektrisitetskapasiteten utvides betydelig, måtte man forstå.

«Det vil være en betydelig mangel på elektrisitet neste år», sa direktøren for Tesla og SpaceX, før han hevdet at KI vil løfte den globale økonomien med 20 prosent til 30 prosent i året, noe som tilsvarer 20–30.000 milliarder dollar.

Analysen ble først publisert på Radar for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.