Annonse
analyse
Vil sikkerhetslover stoppe ny Globalconnect-eier?
Både svenske og norske sikkerhetslover kan gi problemer for Abu Dhabi-basert eierskap i Globalconnect. Handelen verdsetter selskapet til 73 milliarder kroner.
Fredag kom nyheten om at EQT har solgt deler av aksjene i Globalconnect til Mubadala, et statseid selskap med base i Abu Dhabi, hovedstad i De forente arabiske emirater (UAE). Selskapene har ikke oppgitt hvor stor andel Mubadala kjøper og heller ikke hvor mye de betaler, men ifølge nettstedet Bloomberg, verdsetter dette Globalconnect til sju milliarder dollar, 73 milliarder norske kroner, etter dagens kurs.
De forente arabiske emirater har mange av de samme utfordringene med menneskerettigheter og demokrati som bør være velkjent fra debatten rundt VM i nabolandet Qatar. Det er likevel ikke dette som kan velte kjøpet av en andel på sannsynligvis mer enn 30 prosent av Globalconnect.
Nettstedet Telekomnyheterna skriver at flere kilder i telebransjen har hevet fingeren og sagt at handelen kan stoppes av de nye sikkerhetslovene som ble innført i Sverige i fjor. Hovedkvarteret til Globalconnect er registrert i Sverige.
Enkelt forklart er loven myntet på å hindre at infrastruktur som er viktig for landets sikkerhet skal komme under kontroll av noen som svenskene ikke stoler på.
Nasjonale sikkerhetsinteresser?
Norge har for øvrig omtrent de samme formuleringer i Sikkerhetsloven. «§10-3. Vedtak om stans av erverv av virksomhet. Dersom et erverv etter §10-1 kan medføre en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet, kan Kongen i statsråd fatte vedtak om at ervervet ikke kan gjennomføres, eller om at det skal settes vilkår for gjennomføringen.»
Om Mubadala representerer en trussel mot nasjonale sikkerhetsinteresser, er slett ikke sikkert, men spørsmålet vil sannsynligvis bli vurdert av flere lands myndigheter før en handel kan gjennomføres.
Telekomnyheterna peker på at Mubadala er en tung investor i Russland, selv om de har tatt en pause i investeringer i landet etter mars i år. Totalt har de rundt 50 investeringer, verdt 3,6 milliarder US dollar, 38 milliarder kroner, i datasentre og i det statskontrollerte energiselskapet Gazprom, ifølge nettstedet.
