Wifi-leiren drar klimatrussel-kort i kampen om 6 GHz-båndet

Wi-Fi Alliance har bestilt en rapport fra WIK Consult som blant annet drar inn klimaregnskap i debatten. Svært enkelt oppsummert sier rapporten at om mobilnettene blir for gode, dropper folk å bruke wifi. Dermed blir ikke trafikken i mobilnettene i like stor grad avlastet, altså dirigert til wifi og fiber. Det bruker mer strøm.

Selv om WIK Consult selvsagt er nøytrale i sin forskning, er ikke oppdragsgiveren Wi-Fi Alliance det. Organisasjonen er opprettet for å promotere wifi, og konklusjonen er sånn sett ikke overraskende. Det som er overraskende er at konsulentene mener å kunne regne seg fram til at om hele 6 GHz-båndet tillates brukt til wifi, vil dette bruke 16 prosent mindre energi, enn om den øvre delen av frekvensbåndet tildeles mobilbransjen. 6 GHz-båndet er frekvensene mellom 5945-7125 MHz, der diskusjonen er om wifi kun skal få tilgang til 5945-6425 MHz.

I alternativ to, der mobilbransjen får kjøpe lisenser på den øverste delen av frekvensområdet, vil 16 prosent mer energiforbruk tilsvare 3,2 megatonn CO2-ekvivalenter, noe som tilsvarer 4-6 prosent av dagens utslipp fra hele IKT-sektoren i Europa. Dette i sin tur vil forkludre innsatsen i EUs Green Deal, som har som mål å gjøre regionen klimanøytral innen 2050, argumenterer rapporten.

Wifi viktig for fibernett

Blant mye annet påpeker rapporten hvor viktig wifi med god hastighet er for kundene i fibernett, og fiber bygges nå ut i stor hastighet i Europa. Svært få kobler seg direkte til kablet bredbånd hjemme. Der er det wifi som gjelder, og med gigabit-hastigheter i stua, trengs god nok kapasitet for wifi, og det er her ønsket om mer frekvenser kommer inn. Mer fart eller kapasitet, betyr tilgang til tilstrekkelige frekvensressurser, og 6 GHz-båndet passer utmerket til den oppgaven.

Sjefsingeniør Øyvind Murberg i spektrumsavdelingen i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skriver i en epost til Inside Telecom at WIK-rapporten gir en ny vinkling i debatten fra wifi-aktørene.

Han følger debatten om 6 GHz-båndet tett og forklarer at i Europa er det nå tre spor som vurderes:

1) WAS/RLAN (trådløse nett/radionett, inkludert wifi) i 6425-7125 MHz.

2) Introduksjon av MFCN (mobile og faste kommunikasjonsnett) i 6425-7125 MHz.

3) En løsning der man åpner opp for WAS/RLAN innendørs og MFCN utendørs.

– Det er fortsatt svært sprikende syn mellom administrasjonene i Europa. Et fåtall land taler sterkt for MFCN i båndet og et fåtall land taler sterkt for WAS/RLAN i båndet. Storbritannia leder diskusjonen rundt delt bruk, mens de fleste landene per i dag ikke har noe klart uttalt standpunkt, forklarer Murberg.

Han forklarer at EU ikke har klart å komme til enighet mellom medlemslandene hvilken vei de ønsker å gå. Dette har resultert i en anbefaling fra EU-arbeidsgruppen foran verdens radiokonferanse (WRC) i november, som gir rom for både tolkning og valg av ulike veier.

– Det jobbes nå med å få godkjent en «Council Decision», som vil være bindende for alle EU-landene. Denne er forsinket grunnet store diskusjoner, men det jobbes for å få denne på plass før siste møte i det forberedende arbeidet i Europa før WRC. Dette møtet er i siste halvdel av september, mens WRC går i gang 20. november. Norge er ikke en del av denne «Council Decision», skriver han.

Viktig for radiolinjer i Norge

Murberg skriver at det norske standpunktet er at vi ønsker en videre diskusjon innad i Europa rundt fremtidig bruk av 6425-7125 MHz, uavhengig av hva man kommer frem til under WRC.

– Frekvensbåndet er et viktig frekvensbånd for radiolinjer i Norge, og vi forventer at dette er tilfellet også fremover. Det er derfor viktig at fortsatt bruk av frekvensbåndet til radiolinjer sikres. Vi har per i dag ingen klare indikasjoner på at det blir frekvensmangel, hverken for WAS/RLAN ellet MFCN, i Norge de kommende årene. Det er derfor ønskelig fra vår side å bruke noe mer tid på å kartlegge frekvensressursbehovene noen år frem i tid, skriver han.

En alternativ løsning som har vært luftet også på europeisk nivå er en oppdeling av frekvensbåndet, slik at WAS/RLAN får tilgang til en 160 MHz kanal til, og MFCN resten av båndet. En ordentlig diskusjon rundt slike løsninger har under WRC-forberedelsesarbeidet vært hemmet av sterke fronter, men det kan finnes rom for slike diskusjoner igjen når de pågående studiene og WRC er avklart.

– Norge er av oppfatningen at vi kan akseptere løsninger som per i dag er på bordet for WRC, gitt at Europa fortsetter diskusjonene rundt Europeisk harmonisering for bruk av båndet etter WRC, sier Murberg.