Han lærer folk å bli flinkere og mer effektive når de jobber sammen to og to

Går det fortere å skrive en tekst hvis du gjør det sammen med en kollega? Hvis du skriver mens kollegaen kommenterer, og så bytter dere etter en stund?

Nei, vil mange si ut fra umiddelbar magefølelse. Ove Dalen, som jobber med tjenestedesign og innhold i Netlife, mener ja. Han har både praktisert og lært bort parskriving i snart 15 år. Netlife jobber mye med digitale prosesser der de lager nettsider og digitale tjenester, apper og intranett.

Dalen har erfart at det er en svært effektiv måte å jobbe på. Selv om man må over en liten terskel for å komme i gang.

– Folk har høye skuldre når det gjelder det å skrive sammen. De synes det er veldig ukomfortabelt, sier Dalen.

Men han mener det er mye å tjene på å prøve. Dalen har vært hos Telenor, Oslo kommune og andre store og små organisasjoner for å lære dem å bruke parskriving.

Da jobber du og en samarbeidspartner i et verktøy som Google Docs. Dere sitter fysisk sammen ved hver deres PC, og den ene skriver mens den andre snakker, og så bytter dere på.

Dette er det viktigste han formidler til dem som vil prøve parskriving:

1. Det sparer tid

Særlig i store offentlige virksomheter har Dalen tidligere sett at en tekst kunne bli behandlet som en stafettpinne og sendt fra person til person.

– Det var mange som skulle si sin mening, og det var ekstremt ineffektivt, sier Dalen.

For eksempel kunne en jurist og en kommunikasjonsrådgiver ha problemer med å finne formuleringer som både er korrekte og forståelige.

Han har også sett UX-designere og programmerere som blir misfornøyde med hverandres arbeid.

– Vi sitter for mye og jobber på hver vår tue, sier Dalen.

Da folk han veiledet, testet ut parskriving, gikk det både fortere og ble bedre, forteller han.

En utfordring er at du ikke kan sitte og tenke så lenge på hvordan du skal formulere deg. Men det gjør også at prosessen går raskere.

2. Det legger til rette for samarbeid

Ofte blir det gnisninger når forskjellige fagdisipliner skal jobbe med det samme. En UX-designer skisser gjerne først i verktøy som Figma eller Sketch, deretter tar utvikleren over for å kode designet. Men hvis de ikke jobber tett sammen, kan sluttresultatet fort bli annerledes enn det designeren så for seg.

– Skissene kan være så perfekte de vil, men det er resultatet på nettsiden som teller, sier Dalen.

Da er det bedre at de to jobber sammen samtidig, mener han.

– Da slipper man den irritasjonen – og også tanken om at nå har jeg har gjort min del, nå får andre gjøre sin.

3. Det fremmer læring på tvers

De som samarbeider, lærer av hverandre. En jurist i Nav eller Skatteetaten skjønner kommunikasjonsrådgiverens perspektiv og omvendt.

– Kommunikasjonsrådgiveren vil forstå enda bedre hva som ligger i dette regelverket de skal beskrive, mens juristen vil bli mye bedre trent i kommunikasjon og skjønne at teksten er meningsløs hvis ikke leseren forstår den.

Han har til og med sett at folk tar samarbeidspartnerens perspektiv etter en stund, slik at for eksempel juristen passer på at den kommunikasjonsansvarlige uttrykker seg forståelig.

4. Begynn med en nær kollega

Særlig dersom du ikke skriver så mye tekst i hverdagen, kan terskelen for å skrive sammen med en annen, være høy.

– Fordelen erfarer man gjerne etter litt tid. I starten kan det føles litt tungt, men så er min erfaring at det går lettere og lettere, sier Dalen.

Dalen anbefaler nybegynnere i parskriving å jobbe sammen med noen de er trygge på først, for eksempel en kollega i samme avdeling. Så kan samarbeid på tvers komme etter hvert.

Og i første omgang handler det om å øve seg på å la noen gi innspill til hva du skriver.

– Folk blir så strenge og redde når de skal skrive. Det er så mye frykt, sier Dalen.

Har samskrevet bok

Selv har han nettopp gitt ut boka Skriv godt, bli forstått sammen med tekstdoktor Christine Calvert. Og den er selvfølgelig parskrevet i Google Docs, i hvert fall store deler av den.

– Jeg er helt ærlig på at ikke hele boka er parskrevet, sier Dalen.

De jobbet sammen i to timers økter, i tillegg til at de gjorde en del arbeid hver for seg. Men de brukte tid på å parskrive seg gjennom hverandres tekster slik at det ble en helhetlig stemme i hele boka.

– Det var kjempegøy. Det er en slags luksussituasjon. Både Christine og jeg er så glade i å snakke og glade i å skrive, sier han.