Hjemmekontor kan føre til at vi får sparken – for å bli leid inn igjen

Professor ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved BI Jan Fougner mener vi ser en endring i arbeidslivet.

Han frykter at Norge etter koronakrisen vil ha færre fast ansatte, og flere som jobber selvstendig.

– Det kan være fristende for sjefene å skyve folk fra seg og se om man kan få ansattes tjenester billigere. Særlig når økonomien er dårlig, sier Fougner.

Han tror problematikken er særlig aktuell for ingeniører som fra før av har tradisjon for å selge seg inn som uavhengige arbeidstakere.

Mens over 90 prosent av oss er fast ansatte nå, på heltid eller deltid, mener han at flere kommer til å jobbe som frilansere, konsulenter og ta andre kortvarige oppdrag når koronakrisen er over.

Han mener det skiller seg fra hvordan en leder ser de ansattes innsats når alle er fysisk til stede på et kontor.

– Når du er på kontoret, føler jeg at du bidrar hele tiden. Du er i en arbeidssituasjon, og du leverer kontinuerlig arbeid.

Fougner leder et utvalg i regi av Arbeids- og sosialdepartementet som ser på fremtidens arbeidsliv og tilknytningsformer i arbeidslivet.

Sjefen ser ikke at du sitter og jobber

Mens både arbeidsledighet og dårligere inntekter har en del av skylden for nedbemanning, er hjemmekontoret du sitter på også med på å bidra, mener Fougner.

På HR Norges digitale konferanse HR Forum 2020, sa han at hjemmekontor vil påvirke hvordan arbeidsgiveren tenker om deg som arbeidstaker.

Det skiller seg fra det mer usynlige hjemmekontorarbeidet, der sjefen ofte bare ser resultatet av arbeidet. Sjefen ser ikke at du har sittet med krum rygg i timevis foran datamaskinen i kontorlandskapet for å hakke det ut.

– Da er det veldig nærliggende å tenke: Skal jeg betale for alt hele tiden, eller skal jeg bare betale for det jeg får fra deg?

Hvis arbeidsgivere i tillegg vil spare utgifter til kontorer, blir det fysisk plass til færre på jobben.

– Det er ganske nærliggende å lage en kjerne av dem vi virkelig trenger, og hente dem tilbake til kontoret. Så kan vi hente inn tjenester fra dem som er hjemme, sier Fougner.

Frykter flere nedbemanninger etter koronakrisen

Han frykter at det vil føre til økte nedbemanninger etter koronakrisen, i en nær fremtid der pandemien er over og økonomien skal stabilisere seg.

– Det er ikke usannsynlig at vi i de nedbemanningene som vil komme blir større enn man egentlig hadde tenkt seg. Så reengasjerer man noen av de oppsagte som kontraktører, mener Fougner.

Dette kan bli situasjonen i Norge. Noen kan bli presset ut i det. Det er ekstremt spennende å se om de som har vært fast ansatte nå blir oppdragstakere og selvstendige. Det er en av de aller viktigste problemstillingene knyttet til arbeidslivet post-covid-19.

Dette kan ta av fordi noen ser det som en mulighet til å slippe tidsklemma, mener Fougner, mens for andre vil det å jobbe eksternt på oppdrag ikke være det de ønsker.

En global trend

Også World Economic Forum spår den samme tendensen globalt: Flere vil jobbe på oppdrag, uten fast jobb, etter at denne krisen er over.

Ifølge WEF har også synet på å frilanse endret seg, fra å være en siste utvei til at de flinkeste folka ønsker å satse på å jobbe for seg selv.

Frilansing gir fleksibilitet og frihet for arbeidstakere som vil jobbe hjemmefra eller fra et annet geografisk sted enn der oppdragsgiveren har kontor.

Ulike digitale arbeidsplattformer som Uber har bidratt til å normalisere denne typen økonomi, som WEF kaller for gig economy.

Denne normaliseringen, i tillegg til ny teknologi og arbeidsverktøy som video og chat har allerede åpnet døren for frilansere innenfor ledelse, markedsføring og prosjektering.

Det finnes allerede store markedsplasser for frilansere innenfor ulike bransjer i USA, som Upwork og We Are Rosie.

Bekymret for et A-lag og et B-lag

Men Fougner er bekymret for hva det vil gjøre med det norske arbeidslivet dersom en lavere andel er fast ansatte.

– Jeg ser konturene av et A- og B-lag. De viktige er på kontoret, de mindre viktige er hjemme. Den følelsen er helt forferdelig, hvis den setter seg. Det må ikke være sånn, understreker Fougner.

Fougner mener derfor at det er viktig å rotere på bruk av kontorene, etter nøytrale kriterier.

Det er nøyaktig det fjernkontorselskapet GitLab har kommet fram til gjennom sin erfaring som veiledere av andre med hjemmekontorløsninger. Det kan fort bli et a- og b-lag med en hybridløsning med både kontor og hjemmekontor.

Advarer mot juridisk trøbbel

Fougner er bekymret for en utvikling med og for at fagforeninger svekkes.

– At vi har faste, trygge ansatte som tør å si fra, er ekstremt viktig. Det er bred politisk enighet om at 80-90 prosent andel i faste stillinger er gunstig i vår fleksible økonomi. Hvis disse tallene forskyves, settes den norske modellen i fare.

Han har også en advarsel til virksomheter som vil basere seg mer på frilansere: Det er et utydelig juridisk landskap, der uenigheter om hva som er det reelle ansettelsesforholdet kan føre til mye rettslig trøbbel.

Fougner anbefaler heller at arbeidstakere og arbeidsgivere blir enige om å dele på arbeidstiden og gå ned i lønn.

– Min oppfordring er: Sats på folka dine. Tenk deg om før du bruker covid-19 som en mulighet til å reorganisere bruk av arbeidskraft i Norge.