– Hver fjerde krone til brukerlisenser ut av vinduet

Det er vanlig praksis å betale for brukerlisenser man aldri bruker, skriver Geir Øivind Gulliksen, administrerende direktør i Crayon, i et innlegg i DN.

Onsdag i forrige uke debatterte Gulliksen funnet med daglig leder Kjetil Thorvik Brun i Abelia og Høyre-politiker Torill Eidsheim, som også er leder av Stortingets teknogruppe.

– Våre anslag viser at så mye som hver fjerde krone som brukes på lisenser, er overflødige. Det er ingen som vet akkurat hvor mye, men vi er sikre på at det er snakk om millionbeløp, sa Gulliksen fra debattscenen i Arendal.

Gulliksen er bekymret over at mange mangler oversikt over hva de bruker på lisenser og at det ikke finnes krav til dokumentasjon av bruken i offentlig sektor.

I effekt bruker vi skattebetalernes penger til å berike internasjonale IT-giganter, mener Crayon.

Små forskjeller mellom virksomhetene

Undersøkelsen viser at den aktive lisensbruken er på 77 prosent hos Crayons offentlige kunder. Det er likevel bedre enn de private aktørene på Crayons kundeliste, de bruker 72 prosent av lisensene sine.

Gulliksen mener det er grunn til å tro at funnet er representativt.

– Vi er overrasket over at dette ser ut til å være veldig konsistent blant virksomhetene, det er lite variasjon, sier han på telefon til Digi.no.

Til forsvar for «hvilende programvare»

– Pandemisituasjonen har i klartekst vist oss en masse hvilende programvare som vi hadde og plutselig tok i bruk, sa Torill Eidsheim fra scenen.

Gulliksen var rask med å spørre om hvilende programvare ikke er ineffektivitet i seg selv?

– Jo, men vi lever ikke i en ideell verden, at man går til innkjøp av ting man egentlig ikke hadde behov for, men som man trodde man hadde behov for, det tror jeg ikke at vi kan legge ned et forbud mot, svarte Eidsheim.

Gulliksen stusser på begrepsbruken.

– Jeg vil si at det ikke er greit å kjøpe hvilende programvare når man forvalter våre felles verdier, sier han på telefon til Digi.no etter debatten.

Han tar til orde for å stille krav til offentlige myndigheter om å forvalte IT-driftsmidlene på en forsvarlig måte – og ikke minst å dokumentere hvordan pengene blir brukt.

Bransjen har selv et ansvar

Undersøkelsen har ikke gått i detalj på årsakene til overforbruket.

– Det er naturlig å anta at når store kommersielle aktører forhandler med kommuner og offentlige organisasjoner, strekker ikke kompetansen helt til ,og maktbalansen kan bli noe skjev i leverandørenes retning, sier Gulliksen.

Kjetil Thorvik Brun i Abelia poengterte under debatten at leverandørene har et ansvar og et tillitsforhold å ta vare på.

– Det er en viktig rolle for næringen å utøve en ansvarlighet i denne relasjonen, gi gode råd og hjelpe kundene til å ta de gode beslutningene, sa han i debatten.

Kjenner seg ikke igjen

David Hansen, salgsleder i offentlig sektor i Microsoft Norge, kjenner også på ansvaret og understreker overfor Digi.no at Microsoft ikke har noen interesse av å selge lisenser som ikke er i bruk.

– Vi føler absolutt et ansvar for at produktene vi selger, er relevante for kundene våre, sier han.

Hansen mener bildet er mer nyansert enn det Crayons undersøkelse viser.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i dette bildet, men det jeg kan si er at noen virksomheter nok tror at en kan kjøpe seg til digital transformasjon, sier Hansen.

Han advarer mot å tro at bruk av ny teknologi kommer med en anskaffelse. Transformasjoner krever endringer i måten å jobbe og tenke på og skjer ikke over natten.

Hansen mistenker at noen av funnene Crayon har gjort ,kan komme av at virksomheter underveis i en transformasjon kjøper pakker med lisenser til gammel og ny teknologi.

– Men alternativet ville ikke vært rimeligere, sier han.

Han anbefaler IT-sjefer å ta med seg andre ledere på laget for å komme raskt over på de mest moderne løsningene.

– I skyløsningene er det lett å se hva som faktisk blir brukt og lettere å tilpasse avtalene etter bruk, sier han.