Arkiv-ekspert: – Er Noark dødt eller ikke? Hvor lenge skal vi pines?

Arkivverket, som forvalter standarden, har over flere år signalisert at Noark skal skrotes. De har også stanset videreutviklingen og det gis dispensasjon fra kravene under visse vilkår.

Kritikere har kalt Noark for utdatert og en digitaliseringsbrems, men enn så lenge er arkivstandarden fortsatt gjeldende lov. På universitetet og i læreplanene forholder de seg til det.

– Jeg har jobbet med Noark hele tiden, jeg. Vi har ikke sluttet med det, sier Thomas Sødring, førsteamanuensis ved Oslomet på telefon med Digi.

I mellomtiden vokser frustrasjonen både hos ham og i markedet. Er Noark dødt eller ikke? spør arkivspesialisten.

Arkiv-limbo

Fageksperten som underviser i dette kan ikke forstå hvorfor det tar så lang tid å få avklart framtiden til den norske arkivstandarden.

– Hvor mange år skal offentlig forvaltning pines før de bestemmer seg? Det ligger en 40 år lang fantastisk faglig erfaring, og ufattelig mange timer med diskusjoner bak Noark, sier Sødring.

Han venter i spenning på hva som skjer videre. Det berører ikke minst hva han skal lære bort til studentene.

Arkivspesialisten er enig med kritikere om at Noark har fungert som en sovepute i markedet, men det betyr ikke at han synes standarden bør skrotes.

– TCP/IP, Ethernet og HTTP er ikke noe gammelt ræl, men ting som fungerer. Noark bør betraktes litt på samme måte, mener han.

Løsninger for journalføring og arkivering av saksdokumenter i offentlige virksomheter skal i dag følge Noark. Den særnorske standarden stiller hundrevis av tekniske krav, blant annet knyttet til fangst, forvaltning, bruk og avhending av dokumenter.

Lovarbeidet tar tid

Dagens arkivlov fra 1992 trådte i kraft i 1999. Det har lenge pågått et arbeid med å modernisere lovverket. Flere i den offentlige debatten har etterlyst fortgang.

Stortinget kan tidligst få en lovproposisjon til behandling våren 2024. Det er fem år etter at arkivlovutvalget la fram lovforslag med NOU 2019:9 «fra kalveskinn til datasjø».

Målet er at en revidert arkivlov med ny forskrift kan tre i kraft fra 2025, viser en oppdatering fra Arkivverket tidligere i år.

Midt i fornyelsen opplever etaten at de må kutte. Hva betyr det?

Etaten på sparebluss

Arkivverket sier selv at de står i en alvorlig økonomisk krise, som følge av høye strømpriser.

En tredobling i kostnadene til lys og varme betyr at de får 10 millioner kroner mindre å rutte med til utviklingsarbeid, hvert år i mange år framover.

Det vil få alvorlige konsekvenser, advarer riksarkivar Inga Bolstad til Forskerforum.

Samtidig har sentrale medarbeidere, som har stått på barrikadene for modernisering og fornyelse valgt å slutte den siste tiden.

Strammere budsjetter har utløst noen tøffe beslutninger, som blant annet ansettelsesstopp. Etaten har også lagt sin regulatoriske sandkasse på is.

Acos: – Synd

Det er også i bransjen en oppfatning av at lovarbeidet som skal munne ut i revidert arkivlov og forskrift kunne ha gått fortere.

– Det er synd det tar tid. Både for kundene og oss som leverandør. Dette med tydelige og forutsigbare rammer er viktig, sier administrerende direktør Bent-Inge Storheim i Acos.

Programvarehuset med 170 ansatte utvikler dokument- og arkivsystemet Websak, som er mye brukt i offentlig sektor. De har hovedkvarter på Straume utenfor Bergen, samt en avdeling i Oslo.

Storheim har merket seg avisoverskrifter i Digi som at «Arkivverket skroter Noark til fordel for blanke ark» (2021) og lignende varsler om at det vil komme store endringer.

– Så kom det et forslag til ny arkivlov, som nok var mindre ambisiøs enn NOU-en «fra kalveskinn til datasjø» var i 2019, sier Storheim.

Når endringene først kommer, så er han mest opptatt av at de og kundene gis tilstrekkelig nok med tid for å tilpasse produktene.

– Ikke et hinder

Acos-sjefen mener at det i debatten rundt Noark har vært skapt et bilde av en leverandørbransje lite villige til å fornye seg. Det avviser han.

– Det har vært skapt et bilde av at det ikke er innovasjon i sektoren. Det er direkte feil. Vi opplever at Norge ligger veldig langt framme på digitalisering og arkivering. Vi har mange kunder som er veldig offensive og et stort rush med kunder som flytter til skyen. De har ikke sett på Noark som noe hinder.

Funksjoner for automatisk arkivering, regelstyrt saksbehandling, digital votering med adgang til elektroniske dokumenter i møter, automatisk publisering av dokumenter rett på einnsyn.no, bruk av AI (kunstig intelligens) for at arkivet kan få mer kontroll ved å flagge potensielt sensitiv informasjon for å praktisere mer offentlighet, er noen av eksemplene han peker på.

– Dette er innovasjon som skjer i bransjen og sammen med kundene, konstaterer Acos-toppen.

Risikabelt å skrote

Hva tenker Acos om framtiden til Noark?

– En standard er veldig positivt når man skal ut og etterspørre noe. Det er greit om det erstattes med noe annet, men da må det være tydelig hva erstatningen er. Det som er arkivverdig skal fortsatt tas vare på, det som skal publiseres ut til journalister og andre må fremdeles håndteres, understreker Storheim.

Han er enig med Thomas Sødring om at Noark bygger på svært lang og faglig tung erfaring, som det må kunne være mulig å bevare og bygge videre på.

– Hvis du skal begynne med blanke ark, da har du et stort lerret å bleke. Når man bygger et nytt fly forbedrer man ofte et eksisterende design. Det er ganske høy risiko å begynne helt på nytt. På samme måte vil omveltningen for kunder og leverandører bli ganske stor om Noark skulle bli skrotet, men tilpasninger og forbedringer ønsker vi hjertelig velkommen, sier Bent-Inge Storheim i Acos.

Tietoevry: – Det bremser Norge

En liten håndfull IT-leverandører har delt det norske markedet for digitalt arkiv mellom seg, som Sikri med produktet Elements, Acos med Websak og Documaster på frittstående arkivkjerne.

Tietoevry er også med i denne nisjen. Bjørn-Tore Eriksen er selskapets produktsjef for løsningen Public 360, som ble slukt med oppkjøpet av Software Innovation i sin tid.

– Vi er først og fremst bekymret for hvordan påvent av ny arkivstandard er en medvirkende årsak til lav digitaliseringstakt i Norge, sier Eriksen til Digi.

Som nordisk aktør ser Tietoevry at digitaliseringen går raskere i andre land enn Norge.

– Public 360 har alltid vært tidlig ute med å støtte nye standarder og utvikle ny funksjonalitet og teknologi, og er positive til at Arkivverket vil tenke annerledes, fortsetter Eriksen.

Utviklingen i teknologi gir ifølge ham helt nye muligheter når det gjelder automatisering og effektive måter å løse oppgaver på i samfunnet, og regulatorisk sandkasse har gitt det offentlige muligheten til å teste ny teknologi og utprøve grensene i lovverket.

– Vi forstår frustrasjonen i markedet og håper det finnes løsninger for at en ny arkivstandard kan komme på plass så snart som mulig, avslutter produktsjef Bjørn-Tore Eriksen.

(Les også vårt intervju med riksarkivar Inga Bolstad.)